Livsopphold i ulike ordninger: hvilken sats gjelder for deg?

Har du utleggstrekk eller gjeldsordning, er det livsoppholdssatsene i forskriften som gjelder: 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026, pluss det boligen faktisk koster. Søker du sosialhjelp, bruker NAV-kontoret andre og lavere satser. Skal NAV regne ut barnebidrag, bruker de en tredje sjablon. Og banken som vurderer lånesøknaden din, bruker sitt eget budsjett.

Tallene ligner hverandre, og mange blander dem. Det er ikke rart. Men det er tallet i din ordning som avgjør hvor mye du får beholde, og det er det tallet du må argumentere ut fra hvis du mener beregningen er feil.

Hvilken sats gjelder i hvilken ordning?

Tabellen viser hvem som bestemmer, hva regelen bygger på og hva en enslig voksen uten barn får regnet til livsopphold i 2026. Les beløpene sammen med kolonnen om bolig og strøm: de dekker ikke det samme.

Ordning	Hvem regner	Grunnlag	Enslig per måned	Bolig og strøm
Utleggstrekk	Namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten	Dekningsloven § 2-7 og forskriften	11 388 kr	Boutgifter i tillegg, strøm inne i satsen
Gjeldsordning	Namsfogden, tingretten ved tvungen ordning	Gjeldsordningsloven § 4-3 og forskriften	11 388 kr	Som ved utleggstrekk
Konkurs	Tingretten, ved kjennelse	Dekningsloven § 2-11	Samme lovnorm, sats ikke nevnt i forskriften	Vurderes konkret
Økonomisk sosialhjelp	NAV-kontoret i kommunen	Sosialtjenesteloven § 18 og statlige veiledende satser	8 300 kr	Bolig, strøm og internett vurderes i tillegg
Barnebidrag (bidragsevne)	NAV	Forskrift om fostringstilskot § 6	12 330 kr	Fast sjablon for boutgifter, 12 408 kr
SIFOs referansebudsjett	Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet	Forskning, ikke lov	Om lag 12 600–12 900 kr	Verken bolig eller strøm med
Banklån	Banken	Utlånsforskriften § 5	Ikke angitt i forskriften	Bankens egen vurdering

SIFO-tallet gjelder en enslig mann eller kvinne mellom 30 og 50 år, slik SIFOs kalkulator viste det i 2026. Bostøtte fra Husbanken står ikke i tabellen, fordi den ikke bygger på noen livsoppholdssats i det hele tatt. Den kommer vi tilbake til nederst.

Utleggstrekk: satsen pluss det boligen koster

Ved utleggstrekk kan det bare trekkes i den delen av lønnen, etter skattetrekk, som overstiger det du «med rimelighet» trenger til underhold av deg og husstanden din. Det står i dekningsloven § 2-7. Hvor mye det er, tar namsfogden utgangspunkt i forskriften om livsoppholdssatser.

Sats fra 1. juli 2026	Per måned
Enslig	11 388 kr
Gift eller samboende, per person	9 644 kr
Forsørger ektefelle eller samboer	19 288 kr
Barnetillegg, etter alder	3 645–7 020 kr

Satsen skal dekke vanlige forbruksutgifter, også strøm, oppvarming, innboforsikring og kollektivtransport. Husleie, renter og avdrag på boliglånet, kommunale avgifter, felleskostnader og boligforsikring kommer i tillegg med det du faktisk betaler, så lenge utgiften er nødvendig. Hele tabellen står på siden om livsoppholdssatsene for 2026/2027, og regneoppskriften steg for steg står i artikkelen om hvordan livsoppholdet beregnes.

Satsene er et utgangspunkt. Etter forskriften § 2 kan de fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering, og et fravik skal begrunnes. Har du utgifter satsen ikke fanger opp, er det dette du viser til.

Skatteetaten skriver i sin retningslinje for utleggstrekk at etaten ikke bør legge ned et trekk som sammen med skattetrekket utgjør mer enn 80 prosent av lønnen eller ytelsen. Det er Skatteetatens egen praksis, ikke en regel i loven, men den sier noe om hvor grensen går i praksis.

Gjeldsordning: samme forskrift, fem år

Ved gjeldsordning har du rett til å beholde så mye av inntekten at det dekker det som med rimelighet trengs til underhold av deg, dem du har lovbestemt forsørgelsesplikt for og den du lever i et ekteskapslignende forhold med. Det står i gjeldsordningsloven § 4-3. Har du samvær med barn, skal det også tas hensyn til rimelige utgifter til samværet.

Beløpene er de samme som ved utleggstrekk, fordi det er samme forskrift. Forskjellen er tidsperspektivet. En gjeldsordning varer normalt i fem år, og det som står igjen når livsopphold og boutgifter er dekket, blir grunnlaget for det kreditorene får. Hvordan livsoppholdet settes i en gjeldsordning, er forklart i artikkelen om livsopphold i gjeldsordning.

Konkurs: tingretten bestemmer hva du beholder

Blir boet ditt tatt under konkursbehandling, kan lønn og trygd du får mens konkursen pågår trekkes inn i boet. Men bare den delen som overstiger det du med rimelighet trenger til underhold av deg og husstanden. Det er dekningsloven § 2-11, og det er tingretten som avgjør det ved kjennelse.

Loven bruker samme formulering som ved utleggstrekk og viser til den samme hjemmelen for satser. Forskriften om livsoppholdssatser nevner likevel bare utleggstrekk og gjeldsordning. Hva det betyr for deg, og hva ellers skjer med eiendelene dine, står i artikkelen om livsopphold ved konkurs.

Sosialhjelp: lavere sats, men mer kommer i tillegg

Den statlige veiledende satsen for økonomisk sosialhjelp er 8 300 kroner i måneden for en enslig i 2026. For ektepar og samboere er den 13 800 kroner til sammen. Satsene gjelder fra 1. januar og er fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Det er 3 088 kroner mindre enn livsoppholdssatsen for en enslig. Men sosialhjelpssatsen dekker også mindre. Mat, klær, hygiene, medier og kommunikasjon er med. Strøm, oppvarming, internett, innboforsikring, transport og bolig er ikke med i satsen, og blir vurdert særskilt. To mennesker med samme husleie kan derfor ende på nesten samme sum, selv om satsene er ulike.

Satsene er veiledende, og mange kommuner har egne. Får du bare økonomisk sosialhjelp, skal det ikke tas utleggstrekk. Hvordan de to ordningene virker når du både har trekk og søker hjelp, står i artikkelen om forskjellen på livsoppholdssatser og sosialhjelpssatser.

Barnebidrag: NAV bruker egne sjabloner

Når NAV fastsetter barnebidrag, prøver de om den som skal betale har evne til det. Bidraget skal ikke settes høyere enn at du har igjen faste beløp til skatt, eget underhold, boutgifter og underhold av egne barn som bor hos deg. Det står i forskriften om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 6.

NAVs sjablon fra 1. juli 2026	Enslig	Gift eller samboende
Midler til eget underhold	12 330 kr	10 442 kr
Boutgifter	12 408 kr	7 833 kr
Eget barn i egen husstand, ett bosted	4 652 kr per barn

Legg merke til to ting. Satsen for eget underhold er 942 kroner høyere enn livsoppholdssatsen for en enslig. Og boutgiftene er en fast sjablon som NAV regner ut fra SSBs forbruksundersøkelser, ikke husleien du faktisk betaler. Fram til 2016 var voksensatsene i de to ordningene like. Fra 2017 skilte de lag. Mer om dette, og om hvordan bidrag du betaler eller mottar slår ut ved utleggstrekk, står i artikkelen om livsopphold og underholdsbidrag.

SIFOs referansebudsjett: et akseptabelt nivå, ikke et minimum

SIFOs referansebudsjett viser hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå, det vil si et forbruk folk flest kan godta. Det er ikke ment som et minimum: SIFO skriver at budsjettet er beregnet på husholdninger som allerede lever på et rimelig nivå. Bolig og strøm er ikke med.

Budsjettet er forskning, ikke lov, og det avgjør ikke hvor mye du får beholde ved trekk eller gjeldsordning. Det har likevel én rettslig forankring: forskriften om fostringstilskot sier at NAVs satser for eget underhold skal sammenlignes med større endringer i SIFOs budsjett. For 2026 er eksempelfamilien til SIFO, mor, far og to barn på 5 og 11 år med bensinbil, beregnet til 38 538 kroner i måneden. Sammenligningen post for post står i artikkelen om livsoppholdssatsene mot SIFOs referansebudsjett.

Banken: forskriften krever «normale utgifter til livsopphold»

Før en bank kan gi deg lån, skal den vurdere om du tåler det. Utlånsforskriften § 5 sier at banken ikke skal gi lån hvis du ikke vil ha nok til å dekke «normale utgifter til livsopphold» om renten stiger med 3 prosentpoeng. Banken skal uansett regne med en rente på minst 7 prosent.

Forskriften sier ikke hvilket budsjett banken skal bruke for å finne de normale utgiftene. Den viser verken til livsoppholdssatsene eller til SIFO. Hver bank fastsetter selv hvordan den regner, og et avslag fra én bank sier lite om hva en annen vil gjøre. Hva forskriften faktisk krever, står i artikkelen om hvordan banken regner livsoppholdskostnader.

Inkasso og frivillige avtaler har ingen fast sats

Forhandler du om en nedbetalingsavtale med en kreditor eller et inkassobyrå, finnes det ingen sats kreditoren må følge. Vi har ikke funnet noen regel som pålegger kreditorer å bruke livsoppholdssatsene i frivillige avtaler.

Satsene kan likevel være et nyttig argument. Det kreditoren kan få gjennom et utleggstrekk, er det som står igjen når satsen og boutgiftene er dekket. Et budsjett satt opp etter forskriften viser kreditoren hva alternativet til en avtale er. Hvordan du legger fram et slikt forslag, står i artikkelen om betalingsavtale med kreditor.

Én enslig med 10 000 kroner i husleie, fem regnestykker

Her er samme person regnet gjennom i ordningene som har tall. Hun er 40 år, bor alene og betaler 10 000 kroner i husleie. Tallene viser hva hver ordning setter av til livsopphold og bolig før noe går til kreditorer eller bidrag. Skatt er holdt utenfor.

Ordning	Livsopphold	Bolig	Sum per måned
Utleggstrekk eller gjeldsordning	11 388 kr	10 000 kr (faktisk)	21 388 kr
Bidragsevne hos NAV	12 330 kr	12 408 kr (sjablon)	24 738 kr
Sosialhjelp, veiledende sats	8 300 kr	Vurderes særskilt	8 300 kr + bolig, strøm m.m.
SIFO, enslig kvinne 30–50 år	12 599 kr	Ikke med	12 599 kr + bolig og strøm
Bank	Bankens egen modell, ikke angitt i forskriften

Tre ting kommer tydelig fram. Ved bidrag regner NAV med mer enn namsfogden både til livsopphold og bolig, så lenge husleien er under sjablonen. Ved sosialhjelp er satsen lavest, men strøm og andre poster kommer i tillegg. Og SIFOs tall er høyere enn livsoppholdssatsen selv om strømmen ikke er med. Departementet har anbefalt å regne at rundt 10 prosent av livsoppholdssatsen, altså omtrent 1 139 kroner, går til strøm.

Bostøtte bygger ikke på noen livsoppholdssats

Husbankens bostøtte regner ikke ut hva du trenger å leve av. Den tar utgangspunkt i boutgiftene og inntekten din. Du får 73,7 prosent av differansen mellom godkjente boutgifter og en egenandel som øker med inntekten. Den minste egenandelen er 26 576 kroner i året, og boutgiftene som godkjennes har et tak. For én person er taket 92 234 kroner i året, med tillegg i Oslo og enkelte andre kommuner.

Bostøtte er likevel viktig i samspillet med de andre ordningene. Kommunen krever som regel at du søker bostøtte før du får sosialhjelp, og trekker bostøtten fra. Hvem som kan få, står i artikkelen om bostøtte fra Husbanken.

Slik finner du ut hvilket tall som gjelder deg

• Har du fått brev om utleggstrekk fra namsfogden eller Skatteetaten: forskriften om livsoppholdssatser, med faktiske boutgifter i tillegg.
• Har du søkt eller fått gjeldsordning: samme forskrift, og det er gjeldsordningsloven § 4-3 som gir deg retten.
• Søker du sosialhjelp: kommunens veiledende satser, som enten er de statlige eller kommunens egne. Spør NAV-kontoret hvilke de bruker.
• Skal NAV fastsette eller endre barnebidrag: NAVs sjabloner for bidragsevne.
• Søker du lån eller refinansiering: bankens egen modell innenfor utlånsforskriften.

Før 2014 var bildet langt mer uoversiktlig. Departementet beskrev i lovforarbeidene at noen namsmenn brukte sosialhjelpssatsene, andre bidragsevnesatsen og andre igjen egne satser, og at forskjellene syntes å bero på tilfeldigheter. Forskriften om livsoppholdssatser kom for å gi alle med trekk og gjeldsordning det samme utgangspunktet. Utviklingen år for år finner du i oversikten over livsoppholdssatsene fra 2014 til i dag.