Hvordan banken regner livsopphold: stresstest på minst 7 %

Før en bank gir deg lån, skal den regne på om du vil ha nok igjen til «normale utgifter til livsopphold» hvis renten på all gjelden din stiger med 3 prosentpoeng. Uansett hvor lav renten er i dag, skal banken regne med minst 7 prosent. Det står i utlånsforskriften § 5.

Hvor mye banken regner med at du trenger til livsopphold, står ikke i forskriften. Den viser verken til livsoppholdssatsene som namsfogden bruker, eller til SIFOs referansebudsjett. Hver bank gjør sin egen vurdering, og detaljene i bankenes modeller er ikke offentlige. Det vi kan dokumentere, er hva regelverket krever.

Hva sier utlånsforskriften om livsopphold?

Paragraf 5 har tre ledd. Det første er selve stresstesten: banken skal ikke gi lån hvis du ikke vil ha tilstrekkelige midler til normale utgifter til livsopphold ved en renteøkning på 3 prosentpoeng på samlet gjeld, og banken skal uansett legge til grunn minst 7 prosent rente.

Det andre leddet sier hva vurderingen skal bygge på: inntekten din og alle relevante utgifter, blant annet renter, avdrag og normale utgifter til livsopphold. For kredittkort og andre rammekreditter skal banken regne som om hele rammen er brukt. Et kredittkort med høy ramme du aldri bruker, teller altså med fullt ut.

Det tredje leddet gjelder fastrentelån. Der skal renteøkningen beregnes på det som er igjen av lånet når fastrenteperioden er over.

Forskriften § 4 krever i tillegg at banken dokumenterer at lånet bygger på en forsvarlig kredittvurdering, med utfyllende opplysninger om inntekt, samlet gjeld og verdien av boligen hvis den stilles som sikkerhet.

Hvilket budsjett bruker banken?

Det kan vi ikke svare sikkert på, og vi skal ikke late som. Forskriften sier «normale utgifter til livsopphold» og stopper der. Ordet «normale» peker mot et vanlig forbruk, men forskriften gir ingen sats, ingen tabell og ingen henvisning til noe budsjett.

Det betyr at livsoppholdssatsene ved utleggstrekk ikke er bankens tall. Satsen på 11 388 kroner for en enslig er et utgangspunkt for hva kreditorene må la deg beholde når du allerede har betalingsproblemer. Banken skal vurdere om du tåler ny gjeld med høyere rente. Det er to forskjellige spørsmål, og vi har ikke funnet noen regel som sier at de skal besvares med samme tall. Forskjellen på de ulike livsoppholdstallene står i artikkelen om livsopphold i ulike ordninger.

Vil du vite hvilke tall banken har brukt, kan du spørre. Finansavtaleloven § 5-3 sier at resultatet av kredittvurderingen skal formidles til deg før lånet utbetales hvis søknaden innvilges. Får du avslag, har banken derimot ikke plikt til å begrunne det, utover å si fra om avslaget bygger på en automatisk behandling og databasesøk, og i så fall hva søket viste.

Slik slår stresstesten ut

Eksemplet viser bare rentene i stresstesten på en samlet gjeld på 2 millioner kroner. Avdrag, livsopphold og andre utgifter kommer i tillegg. Rentene er eksempeltall.

Renten i dag	Rente banken skal regne med	Renter per år	Renter per måned
3,5 %	7,0 % (gulvet)	140 000 kr	11 667 kr
4,5 %	7,5 %	150 000 kr	12 500 kr
5,5 %	8,5 %	170 000 kr	14 167 kr

Den første raden viser hva gulvet på 7 prosent betyr. Med en rente på 3,5 prosent ville 3 prosentpoeng gitt 6,5 prosent. Banken skal likevel regne med 7. Det som er igjen av inntekten etter skatt, stresstestede renter og avdrag, er det banken har å vurdere livsoppholdet ditt mot.

Gjeldsgrad: fem ganger inntekten

Utlånsforskriften § 6 sier at banken ikke skal gi lån hvis samlet gjeld blir mer enn fem ganger årsinntekten. Årsinntekt er personinntekten slik skatteloven definerer den. Skattefri inntekt kan regnes med hvis den er dokumenterbar og stabil. Har du 600 000 kroner i årsinntekt, er grensen 3 millioner kroner i samlet gjeld, inkludert studielån, billån og kredittrammer.

Et nei er ikke alltid siste ord

Bankene har en fleksibilitetskvote. Hvert kvartal kan en bank gi boliglån som ikke oppfyller kravene til betjeningsevne, gjeldsgrad, belåningsgrad eller avdrag for inntil 10 prosent av verdien av boliglånene den innvilger. I Oslo er grensen 8 prosent, eller inntil 15 millioner kroner. For forbrukslån er kvoten 5 prosent. Hvordan hver bank bruker kvoten, bestemmer banken selv innenfor egne retningslinjer.

Finansavtaleloven setter likevel en grense kvoten ikke kan overstyre. Etter § 5-4 kan banken bare gi kreditt hvis det på grunnlag av kredittvurderingen er sannsynlig at du kan betale. Gir banken kreditt i strid med denne avslagsplikten, kan forpliktelsene dine lempes så langt det er rimelig, etter § 5-5.

Refinansiering: forskriften åpner, banken avgjør

Har du allerede lån, kan de erstattes med nye selv om de nye ikke oppfyller kravene om betjeningsevne og gjeldsgrad. For boliglån er vilkårene i § 10 at det nye lånet ikke er større enn det gamle, har pant i samme bolig eller ikke høyere belåningsgrad, ikke har lengre løpetid og har minst like strenge avdragskrav. For forbrukslån er vilkårene i § 14 at lånet ikke blir større, og at summen av renter, gebyrer og andre kostnader ikke øker.

At forskriften tillater en refinansiering, betyr ikke at banken må si ja. Banken skal fortsatt gjøre en grundig kredittvurdering etter finansavtaleloven § 5-2, på grunnlag av opplysninger om inntekt, eiendeler, utgifter og andre forpliktelser. Har du betalingsanmerkning eller utleggstrekk, er det en del av de opplysningene. Hva som gjelder for refinansiering i den situasjonen, står i artiklene om refinansiering uten sikkerhet og refinansiering med betalingsanmerkning.

Lag ditt eget livsoppholdsbudsjett før du søker

Siden du ikke vet hvilket tall banken bruker, er det beste du kan gjøre å vite ditt eget. Sett opp hva du faktisk bruker i måneden, og regn deretter på hva lånet koster med en rente på minst 7 prosent. Går regnestykket ikke opp for deg, vil det sannsynligvis ikke gå opp for banken heller. Budsjettkalkulatoren kan hjelpe deg i gang, og artikkelen om livsoppholdssatsene mot SIFOs referansebudsjett viser hva et vanlig forbruk koster for ulike husstander.