Utleggstrekk – beregning, endring og klage

Hva er utleggstrekk?

Livsoppholdssatsene, som dette nettstedet først og fremst handler om, regulerer hva skyldner har krav på å beholde av inntekten sin til nødvendige boutgifter, samt midler til nødvendig livsopphold for seg og familien sin. Men hva er egentlig et utleggstrekk, og hvilket lovverk regulerer når et utleggstrekk kan tas?

Et utleggstrekk betyr trekk i netto lønn, trygd eller pensjon som et resultat av en avholdt utleggsforretning. En kreditor som har et tvangskraftig tvangsgrunnlag, kan begjære utlegg for å få avholdt en utleggsforretning. Det er namsfogden (tidligere kalt namsmannen) som har namsmyndighet til å avholde utleggsforretning for private pengekrav. Offentlige krav som tidligere ble drevet inn av kemnerkontoret (skatteoppkreveren), NAV Innkreving og Statens innkrevingssentral, kreves i dag inn av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, som er særnamsmyndighet.

Reglene for utleggstrekk er i endring. Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, og etter de nye reglene skal Innkrevingsmyndigheten gjennomføre alle utleggstrekk, med alle kravene samlet i ett trekk. I 2026 gjelder dette bare en del skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland. Fra 1. januar 2027 gjelder de nye reglene for alle. Bor du andre steder i landet, følger saken din det gamle regelverket ut 2026, og det er i hovedsak det denne artikkelen beskriver. Les mer om hvem som får de nye reglene i 2026.

Hvilke lover regulerer retten til utleggstrekk?

Mulighetene til at en kreditor kan kreve dekning for sitt krav via utleggsforretning, og dermed få et utleggstrekk, reguleres av tvangsfullbyrdelsesloven og dekningsloven.

Tvangsfullbyrdelsesloven regulerer hva som skal til for at det kan gjennomføres en utleggsforretning, og hvordan denne prosessen skal gjennomføres.

Dekningsloven gir kreditor, via namsmyndighetene, rett til dekning i skyldners eiendeler og ved utleggstrekk i lønn. Samtidig er det en del unntak i dekningsloven, som blant annet sier at skyldner har rett til å beholde det av inntekten sin som er nødvendig for å sikre tilstrekkelig med midler til livsopphold. Trekket regnes ut fra lønnen etter at skattetrekket er tatt.

Med dette utgangspunktet er det igjen laget en egen forskrift som beskriver hvor mye skyldner har rett til å beholde til livsopphold. Av denne forskriften går det frem at skyldner skal beholde det som er nødvendige boutgifter, inkludert betjening av lån, husleie, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold, boligforsikring, felleskostnader og lignende.

I tillegg skal skyldner beholde den delen av nettoinntekten som er nødvendig for å forsørge seg selv og den familien vedkommende har forsørgeransvar for. Med dette utgangspunktet er det fastsatt egne livsoppholdssatser som skal benyttes. Satsene kan fravikes opp eller ned, men da må det begrunnes hvorfor. Hvert år, med virkning fra 1. juli, justeres livsoppholdssatsene i takt med den generelle prisstigningen. Fra 1. juli 2026 er satsen for en enslig 11 388 kroner i måneden. Se alle gjeldende livsoppholdssatser, eller regn på ditt eget trekk med kalkulatoren for utleggstrekk.

Det er også viktig å være klar over at et utleggstrekk blir registrert i Løsøreregisteret, noe som igjen fører til en betalingsanmerkning hos kredittopplysningsbyråene. Dette vil gi deg problemer med å få innvilget lån, kredittkort, enkelte forsikringer, abonnementer m.m. Enkelte tjenester er lovpålagt, og du kan få bilforsikring med betalingsanmerkninger dersom du ikke trenger full kasko, men kan nøye deg med lovpålagt ansvarsforsikring.

Ektefellens eller samboers inntekt sin betydning ved utleggstrekk

Som et utgangspunkt legges det opp til at ektefeller og samboere forsørger seg selv samt halvparten av nødvendig livsopphold til egne barn. Det er imidlertid ikke alltid ektefelle eller samboer har egen inntekt, eller inntekten er kanskje ikke høy nok til å forsørge seg selv eller sin andel av barnas underhold.

Her spiller felles forsørgeransvar for barna inn, samt ektefellers gjensidige forsørgeransvar for hverandre. Dette betyr at dersom den ene ektefellen ikke har inntekt, så har den andre et gjensidig forsørgeransvar for denne. Det betyr at ved utleggstrekk hvor kun den ene ektefellen har inntekt, eller hvor den ene har lavere inntekt enn det som er nødvendig til sitt eget og barnas livsopphold, så skal det tas hensyn til hvor mye som er nødvendig til livsopphold for hele familien ved beregning av trekket for den som forsørger sin ektefelle.

Den samme forsørgerplikten gjelder ikke for samboere, men likevel er det en åpning i forskriften for at samboere som lever i et ekteskapslignende forhold, kan tas hensyn til når det gjelder gjensidig forsørgelse. Dette brukes samtidig mot dem, på den måten at det benyttes satser for ektefeller og samboende i stedet for satsene for enslige ved beregning av hva man har rett til å beholde til nødvendig livsopphold. Les mer om livsoppholdssatsen for par og samboere.

Pass på dette ved utleggstrekk dersom du har fått etteroppgjør fra NAV på uføretrygd

For noen år siden ble det gjort vesentlige endringer i ordningen med uføretrygd, en ordning som skal gjøre det lettere å jobbe ved siden av uføretrygden. Dette har ført til en betydelig økning i antall etteroppgjør. Dersom skyldner ikke har mulighet til å betale et slikt etteroppgjør, gjøres dette ofte opp ved et månedlig trekk i uføretrygden.

Et etteroppgjør i uføretrygden er så vidt vi kjenner til ikke omtalt spesielt i dekningsloven og gis ikke noen spesiell prioritet foran andre kreditorer med utleggstrekk. Vi ser at dette har ført til at enkelte ikke er villige til å redusere eksisterende trekk når skyldner betaler tilbake et etteroppgjør i uføretrygd.

Etter vår forståelse er tilbakebetalingen av et etteroppgjør i uføretrygd ikke et utleggstrekk, men virker som en reduksjon i ytelsen. Det betyr at utleggstrekket ikke skal reduseres fordi dette er et krav med bedre prioritet etter dekningsloven, men at lavere utbetaling er lavere inntekt, noe som igjen kan gi grunnlag for en tilsvarende reduksjon av utleggstrekket.

Det er ikke sikkert at dette blir fanget opp av seg selv, og det er derfor viktig at du selv påpeker det og legger ved vedtaket fra NAV dersom namsfogden ikke er villig til å redusere trekket. Les mer om utleggstrekk i uføretrygd.

Hva er et tvangsgrunnlag?

Et tvangsgrunnlag er et dokument som oppfyller kravene i tvangsfullbyrdelsesloven til et tvangsgrunnlag. For at det skal kunne avholdes en utleggsforretning, må tvangsgrunnlaget i tillegg være tvangskraftig.

Typiske eksempler på tvangsgrunnlag er misligholdt gjeldsbrev, dom, forfalt skattekrav, uomtvistede pengekrav m.m.

For at det skal kunne begjæres utlegg i en sak, må det foreligge et tvangsgrunnlag. I tillegg må tvangsgrunnlaget være tvangskraftig. For at et krav skal være tvangskraftig, må gjelden være misligholdt, og de betalingsfristene som fremgår av tvangsgrunnlaget, må være utløpt. I mange tilfeller må det også i løpet av de siste 12 månedene ha vært sendt et varsel om tvangsfullbyrdelse etter kravets forfall, med 14 dagers betalingsfrist.

Vær oppmerksom på at det kan bli registrert en betalingsanmerkning når en inkassosak går over til rettslige skritt. Dersom du ikke har betalingsanmerkninger fra før, er dette siste mulighet for deg til å skaffe nødvendige kreditter eller abonnementsavtaler. Vi vil som et utgangspunkt fraråde alle unødvendige opptak av kreditter i en slik situasjon, da dette gjerne er årsaken til at du har havnet der du er. Likevel kan det i spesielle situasjoner være hensiktsmessig å sitte på et ubenyttet kredittkort med lav kredittgrense, da dette kan skaffe deg tilgang til enkelte tjenester som leiebil m.m. Søk om kredittkort først etter at du har lest kredittkortoversikt på forbrukerrådet. Det kan også være din siste mulighet til å bytte til billigere forsikring, strømabonnement og telefonabonnement, for å nevne noe.

Hvordan klage på utleggstrekket?

En klage på utleggstrekket sendes til namsfogden, eller til Innkrevingsmyndigheten hvis det er den som har tatt trekket, sammen med dokumentasjon på forhold som har betydning for trekkets størrelse. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, kan du fremme en muntlig eller skriftlig undertegnet klage til tingretten via namsfogden, hvor du krever trekket endret. Det koster ett rettsgebyr, 1 345 kroner i 2026, når klagen sendes over til tingretten. Husk å legge ved nødvendig dokumentasjon på inntekter, utgifter og andre forhold som du mener har betydning for trekkets størrelse.

Vi har forøvrig skrevet en egen artikkel om hvordan du kan klage på et utleggstrekk.

Et utleggstrekk begynner sjelden å løpe med en gang

Dersom namsfogden nedlegger et utleggstrekk i inntekten din, begynner trekket som regel ikke å løpe omgående. Arbeidsgiveren eller NAV skal først få beskjed om trekket, og det går normalt noe tid før det første trekket blir gjort. På denne måten får skyldner en mulighet til å omstille seg, samt klage på trekkets størrelse dersom det er lagt uriktige forutsetninger til grunn for trekket.

Jeg er trukket for mye i utleggstrekk. Har jeg rett til tilbakebetaling?

Dersom du er trukket for mye ut ifra det du har rett til å beholde til nødvendige boutgifter og livsopphold til deg og husstanden din, så er det dermed ikke sagt at du har rett på tilbakebetaling. Det er derfor svært viktig at du klager på et for høyt utleggstrekk så fort som mulig.

Dersom du er trukket feilaktig i lønn eller trygd, så kan du ha et krav mot arbeidsgiver eller kreditor, avhengig av årsaken til feilen.

Dersom arbeidsgiver rett og slett har trukket et for høyt beløp, så kan du ha et gyldig krav mot arbeidsgiver. Vanligvis løses dette ved at du får et forskudd på neste måneds lønn, samtidig som arbeidsgiver unnlater å trekke tilsvarende på neste lønning. Ved grov feil eller uaktsomhet fra arbeidsgiverens side er dette et ulovlig trekk i lønnen etter arbeidsmiljøloven, selv om trekket er gått til dekning av gjelden din.

Dersom et krav kjennes ugyldig ved dom, eller kreditor mottar et beløp større enn det kravet lyder på, så har kreditor plikt til å refundere det som er betalt for mye. Kreditor har ikke motregningsrett mot eventuelle andre krav. Det samme gjelder inkassobyrået: Overbetalinger som følge av et uriktig utleggstrekk kan ikke brukes til motregning av andre krav hos inkassobyrået.

Hvor lenge løper et utleggstrekk?

Et utleggstrekk skal løpe til kravet er betalt. Etter det gamle regelverket, som fortsatt gjelder de fleste skyldnere i 2026, kan trekket normalt ikke løpe lenger enn to år fra det ble besluttet. For enkelte krav, blant annet skatt og bøter, kan trekket løpe lenger, og for barnebidrag gjelder egne regler. Etter de nye reglene, som gjelder alle fra 1. januar 2027, er det ingen fast makstid. Trekket opphører i stedet når det har gått to år siden siste innbetaling.

Dersom kravet ikke er innfridd når trekket opphører, betyr ikke dette at det resterende kravet faller bort. Det betyr kun at et nytt trekk må etableres ved å begjære utlegg på nytt. Les mer om hvor lenge et utleggstrekk varer.

Arbeidsgiveren din er pliktig til å gjennomføre et utleggstrekk

Hensikten med et utleggstrekk er at det er et tvungent trekk. Det skal derfor gjennomføres selv om du ikke ønsker det. Det er altså ikke bare å be arbeidsgiver om å la være å trekke. Lovgiver har nemlig tatt hensyn til dette, og dersom arbeidsgiver ikke gjennomfører et pålagt trekk, kan kreditor fremme tilsvarende krav mot arbeidsgiver.

Den eneste måten du kan unngå et utleggstrekk på i lønnen, er å slutte hos arbeidsgiver. Dersom intensjonen din er å bytte jobb for å snike deg unna utleggstrekket, så har lovgiver også tatt dette med i betraktningen.

Kreditor (eller inkassobyrået til kreditor) kan da be namsfogden om at trekket overføres til ny arbeidsgiver. Det eneste du kan ha å tjene på en slik handling, er at du kan slippe et trekk eller to i en overgangsperiode frem til dette fanges opp og kreditor får flyttet trekket.

Etter det gamle regelverket har din forrige arbeidsgiver ikke vært forpliktet til å melde fra til kreditor om at du har sluttet. Etter de nye reglene skal arbeidsgiveren rapportere utleggstrekket i a-meldingen og melde fra når du slutter, slik at et jobbskifte fanges opp raskere. Så lenge du ikke har noen lønn å trekke i, er heller ikke arbeidsgiver forpliktet til å gjennomføre noe trekk. Les mer om utleggstrekk og arbeidsgiveren din.

Du bør derfor fokusere på at du ikke trekkes utover det du har rett til å beholde av inntekten din, i henhold til gjeldende livsoppholdssatser, fremfor å ta ukloke valg og leke katt og mus med kreditorene og namsmannen.

Publisert 14. juni 2019 · Sist oppdatert 26. oktober 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy