Livsopphold i gjeldsordning: 11 388 kr for enslige i 2026/2027

Får du gjeldsordning, skal du ha igjen nok til å leve. For en enslig betyr det fra 1. juli 2026 minst 11 388 kroner i måneden til mat, klær, strøm, telefon og kollektivtransport. I tillegg beholder du det boligen din koster, så lenge kostnaden er rimelig. Det som er igjen av inntekten etter dette, betaler du til kreditorene i fem år. Etterpå slettes resten av den usikrede gjelden.

Tallene er de samme som ved utleggstrekk. Begge bygger på forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning. Det som skiller, er ikke satsen, men rammen rundt den: et budsjett som skal holde i fem år, et fast beløp til kreditorene hver måned, og et løfte om å bli gjeldfri når perioden er over.

Hvor mye får du beholde i en gjeldsordning?

Du får beholde livsoppholdssatsen for din husstand pluss rimelige boutgifter. Har du barn, kommer barnetillegg og utgifter til barnehage og SFO i tillegg. Satsene fra 1. juli 2026 er disse:

Husstand	Per måned fra 1.7.2026
Enslig skyldner	11 388 kr
Gift eller samboende skyldner	9 644 kr
Skyldner som forsørger ektefelle eller samboer	19 288 kr
Barnetillegg, barn under 6 år	3 645 kr
Barnetillegg, 6–10 år	4 835 kr
Barnetillegg, 11–14 år	6 102 kr
Barnetillegg, 15 år og over	7 020 kr

Er dere fire eller flere i husstanden, reduseres barnetillegget med 20 prosent fra og med person nummer fire, og fradraget tas hos de yngste barna. Voksne teller med. Har du samvær med barn som ikke bor hos deg, får du et samværstillegg etter samværsklasse. Alle satsene og regnereglene står i oversikten over livsoppholdssatsene for 2026/2027.

Samme forskrift som ved utleggstrekk

Forskriften fra 2014 ble gitt med hjemmel i både dekningsloven § 2-7, som gjelder utleggstrekk, og gjeldsordningsloven § 4-3. Formålsparagrafen sier at den skal gi et felles utgangspunkt for begge ordningene. Den skal også brukes når namsfogden vurderer om du i det hele tatt oppfyller det økonomiske vilkåret for gjeldsordning, altså om du er varig ute av stand til å betale.

Det betyr at de samme reglene gjelder for hva satsen dekker. Strøm, oppvarming og innboforsikring er ikke boutgifter, og må betales av satsen. Kollektivtransport er også med i satsen. Husleie, renter på boliglån, kommunale avgifter, felleskostnader og boligforsikring kommer i tillegg. Hva som hører hvor, er gjennomgått post for post i artikkelen om hva livsoppholdssatsen skal dekke.

Satsen kan også fravikes, opp eller ned. Forskriften § 2 sier at det skal skje etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs, og at fraviket skal begrunnes. Har du dokumenterte ekstrautgifter på grunn av sykdom, eller trenger du bil for å komme deg på jobb, er det i den vurderingen det tas hensyn til.

Dette skiller gjeldsordningen fra utleggstrekket

Satsen er den samme, men situasjonen er en helt annen. Ved utleggstrekk tar namsfogden en del av lønnen din for å betale én eller flere kreditorer, og gjelden står ved lag til den er betalt. I en gjeldsordning er avtalen at du betaler det du klarer i en fast periode, og at resten av den usikrede gjelden faller bort når du har gjort det.

	Utleggstrekk	Gjeldsordning
Hvem bestemmer livsoppholdet	Namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten	Avtale med kreditorene, eller tingretten ved tvungen ordning
Hvor lenge	Til gjelden er betalt eller trekket opphører	Normalt fem år fra åpningen av gjeldsforhandlingen
Hva som skjer med restgjelden	Den består	Usikret gjeld slettes når ordningen er oppfylt
Beløpet til kreditorene	Kan endres ved endret inntekt	Fast beløp hver termin, normalt hele perioden
Boliglånet	Betjenes som før	Renter betales, avdrag stanser, hovedstolen består

Den største praktiske forskjellen er tiden. Et budsjett du kan leve med i et halvt år, er ikke nødvendigvis et budsjett du kan leve med i fem. Derfor lønner det seg å være nøye allerede når forslaget lages. Det som ikke kommer med i budsjettet, må du ofte klare deg uten til perioden er over.

Alt over livsoppholdet går til kreditorene

Regnestykket er enkelt i prinsippet. Du tar inntekten etter skatt, trekker fra livsoppholdssatsen og de rimelige boutgiftene, og det som blir igjen, er betalingsevnen din. Gjeldsordningsloven § 4-2 krever at forslaget bygger på «en virkelighetsnær vurdering» av betalingsevnen, og at beløpet til kreditorene er fast angitt for hver betalingstermin.

Enslig uten barn, leier bolig	Per måned
Lønn etter skatt	28 000 kr
Livsoppholdssats, enslig	− 11 388 kr
Husleie	− 10 000 kr
Til kreditorene hver måned	6 612 kr
Til kreditorene over fem år (60 måneder)	396 720 kr

Har denne personen 900 000 kroner i usikret gjeld, får kreditorene til sammen 396 720 kroner. Resten, 503 280 kroner, slettes når de fem årene er over og alle innbetalingene er gjort. Pengene fordeles forholdsmessig etter størrelsen på kravene, med noen unntak, blant annet for barnebidrag som skal ha full dekning. Hvordan betalingsevnen regnes for en familie, og hva hver kreditor får, står i artikkelen om betalingsevnen i gjeldsordning.

Mange har ingen betalingsevne i det hele tatt. Da kan det bli en såkalt nulldividendeordning, der kreditorene ikke får noe, men du likevel må holde deg til ordningen i hele perioden. Sjansen for det er større enn mange tror. En undersøkelse SIFO gjorde av ordningene som kom i stand i 2004, viste at 71 prosent var nulldividendeordninger. Tallet er gammelt, og satsene var andre den gangen, men det viser at en gjeldsordning ikke krever at du har penger til overs. Gjeldsordning.org har en egen gjennomgang av gjeldsordning uten betalingsevne.

Fem år på samme budsjett

Gjeldsordningsperioden er normalt fem år, og den regnes fra den dagen gjeldsforhandlingen ble åpnet, ikke fra den dagen avtalen ble inngått. Ved tvungen gjeldsordning kan retten i særlige tilfeller fastsette en kortere eller lengre periode, men aldri mer enn ti år. Kortere periode kan for eksempel være aktuelt når alder, helse eller familiesituasjon gjør fem år særlig belastende.

I løpet av de fem årene skjer det mye. Barna blir eldre og flytter inn i en høyere aldersgruppe. Strømprisen svinger. Bilen går i stykker. Gjeldsordningen tar ikke automatisk høyde for noe av dette. Beløpet til kreditorene står fast, med mindre ordningen er skrevet slik at det justeres, eller den endres etter reglene i gjeldsordningsloven kapittel 6.

Det har tre praktiske følger:

• Les hvordan ordningen din er formulert. Står det et fast kronebeløp hver måned, endrer ikke beløpet seg 1. juli selv om satsene øker. Står det at livsoppholdet følger de til enhver tid gjeldende satser, endrer betalingen seg med satsene.
• Endrer inntekten seg vesentlig, har du plikt til å si fra hvis endringen kan gi kreditorene rett til å kreve ordningen omgjort. Det gjelder for eksempel en stor lønnsøkning eller en arv. Les mer om endret inntekt under gjeldsordningen.
• Uforutsette utgifter må tas av livsoppholdet. Det finnes ingen egen buffer i loven. Ny gjeld kan sette hele ordningen i fare.

Gjeldsordningen hadde egne, høyere satser før 2014

Du kan fortsatt høre at gjeldsordning gir «mer å leve av» enn utleggstrekk. Det var riktig en gang. Fram til forskriften kom 1. juli 2014, hadde gjeldsordning egne veiledende satser i et rundskriv fra departementet. De skulle tilsvare 85 prosent av minstepensjonen, slik Stortinget ba om i et vedtak i 2004.

En arbeidsgruppe nedsatt av departementet la i 2011 fram tallene. Satsen for en enslig i gjeldsordning hadde steget langt raskere enn prisene:

Gjelder	Enslig per måned	Grunnlag
Gjeldsordning 2001	5 963 kr	Rundskriv (85 % av minstepensjonen)
Gjeldsordning 2004	7 466 kr	Rundskriv
Gjeldsordning 2010	10 715 kr	Rundskriv
Felles sats fra 1.7.2014	7 890 kr	Forskrift om livsoppholdssatser
Felles sats fra 1.7.2026	11 388 kr	Samme forskrift, justert etter KPI

Arbeidsgruppen mente gjeldsordningssatsen var for høy. Den viste til forarbeidene til gjeldsordningsloven, der det står at regelen om hva skyldneren kan beholde, bygger på dekningsloven, og at det ikke var meningen å fravike praksisen ved utleggstrekk. Gruppen foreslo felles satser på nivå med det NAV brukte for bidragsevne. Forskriften som kom i 2014, ga én felles sats for begge ordningene.

For deg som søker gjeldsordning nå, betyr det to ting. Satsen du får, er den samme som om du hadde hatt utleggstrekk. Og forteller noen som hadde gjeldsordning før 2014, at de hadde mer å rutte med, var det fordi reglene var andre den gangen. Forskriften sier selv at den gjelder saker der gjeldsforhandling ble åpnet etter at den trådte i kraft.

Hvem bestemmer livsoppholdet i din ordning?

I en frivillig gjeldsordning er det du selv, ofte med hjelp fra namsfogden eller en gjeldsrådgiver, som lager forslaget. Namsfogden skal påse at forslaget ikke strider mot loven, og sender det til kreditorene. Kreditorer som ikke protesterer innen fristen, regnes for å ha godtatt det. En kreditor skal ikke motsette seg forslaget uten grunn.

Blir dere ikke enige, kan du be om tvungen gjeldsordning. Da er det tingretten som avgjør om forslaget ditt kan stadfestes. Livsoppholdet i forslaget blir da prøvd mot de samme reglene: det som med rimelighet trengs, med forskriftens satser som utgangspunkt. Selve saksgangen, fra søknad til stadfestet ordning, står i artikkelen om frivillig og tvungen gjeldsordning. Egenforsøkskravet, altså kravet om at du først måtte ha forsøkt å forhandle selv, er opphevet fra 1. januar 2025.

Boligen og bilen er egne vurderinger

Livsoppholdssatsen er bare én del av budsjettet. To andre spørsmål avgjør ofte mer: om du får beholde boligen, og om du får beholde bilen.

Boligen må selges bare hvis to vilkår er oppfylt samtidig. Salget må gi kreditorene best dekning, og boligen må være større eller dyrere enn det husstanden din rimelig trenger. Beholder du boligen, betaler du renter på boliglånet i perioden, men ikke avdrag. Lånet består etter gjeldsordningen. Dette er forklart i artikkelen om boutgifter i gjeldsordning.

Bil kan du beholde hvis du trenger den for jobb, utdanning eller av andre velferdsmessige grunner, og verdien ikke er større enn folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2026 er det 136 549 kroner. Utgiftene til bilen er ikke med i satsen, og må legges inn i budsjettet hvis bilen er nødvendig. Se artikkelen om bil i gjeldsordning.

Slik forbereder du budsjettet før søknaden

Budsjettet i søknaden blir grunnlaget for fem år. Bruk tid på det. Dette bør du ha klart:

1. Inntekten etter skatt de siste månedene, for alle i husstanden som har inntekt.
2. Husleiekontrakten eller lånedokumentene, med renter, felleskostnader og kommunale avgifter.
3. Utgifter til barnehage og SFO, med faktura.
4. Dokumentasjon på ekstrautgifter du mener bør gi et tillegg: legeerklæring, kvitteringer for medisiner og egenandeler, avstand til jobb hvis du trenger bil.
5. Avtale om samvær hvis du har samvær med barn.
6. Oversikt over krav som må dekkes fullt, som barnebidrag.

Du kan få gratis hjelp til budsjettet hos NAV-kontoret i kommunen din. Du kan også ringe Navs økonomi- og gjeldsveiledningstelefon på 55 55 33 39 hverdager kl. 9–15. Vil du prøve tallene først, kan du bruke kalkulatoren for gjeldsordning.