Livsopphold ved konkurs: dette får du beholde av lønnen
En konkurs tar ikke alt. Loven verner det du trenger til livsopphold for deg og husstanden, både av lønnen, pengene på kontoen og tingene i hjemmet. Her er reglene, og forholdet til livsoppholdssatsene.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Blir boet ditt tatt under konkursbehandling, kan lønn, pensjon og trygd du får mens konkursen pågår trekkes inn i boet. Men bare den delen som overstiger det du med rimelighet trenger til underhold av deg og husstanden din. Det er tingretten som bestemmer hvor mye, og den gjør det ved kjennelse.
Du får altså beholde nok til å leve, på samme måte som ved utleggstrekk. Klær, vanlig innbo og penger du trenger fram til neste lønning er også vernet. Det som kan forsvinne, er verdier ut over dette.
Pass på: En konkurs sletter ikke gjelden din. Det kreditorene ikke får dekket i konkursen, kan de kreve inn senere. For en privatperson er det gjeldsordning som kan gi en ny start, ikke konkurs.
Hva sier loven om lønn under konkurs?
Regelen står i dekningsloven § 2-11. Inntekter av samme slag som kan tas utleggstrekk i, altså lønn, pensjon, trygd og lignende, kan trekkes inn i bomassen etter fradrag for skattetrekk, «i den utstrekning de overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og dennes husstand».
Formuleringen er den samme som i § 2-7 om utleggstrekk. Paragrafen sier dessuten at reglene i § 2-7 om satser gjelder tilsvarende. Det er den hjemmelen forskriften om livsoppholdssatser er gitt med.
Forskriften nevner likevel bare utleggstrekk og gjeldsordning. Den sier ikke uttrykkelig at satsene skal brukes ved konkurs. Det er nærliggende at retten tar utgangspunkt i dem, fordi loven bruker samme norm og samme hjemmel, men vi har ikke funnet en primærkilde som slår det fast. Gjeldende satser står på siden om livsoppholdssatsene for 2026/2027.
| Livsopphold fra 1.7.2026 | Per måned |
|---|---|
| Enslig | 11 388 kr |
| Gift eller samboende, per person | 9 644 kr |
| Forsørger ektefelle eller samboer | 19 288 kr |
| Boutgifter | I tillegg, med faktisk beløp |
Slik gjennomføres trekket i konkursen
Det er ikke bostyreren som bestemmer trekket. Avgjørelsen tas av tingretten ved kjennelse. Retten peker ut hvem som skal trekke, typisk arbeidsgiveren din eller NAV, og trekket gjennomføres på samme måte som et vanlig utleggstrekk. Etter lovteksten slik den lyder nå, gir retten Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten beskjed om avgjørelsen, om endringer og om når trekket skal avsluttes.
Retten kan også bestemme at det du tjener ikke skal gå inn i boet for resten av bobehandlingen. Det følger av dekningsloven § 2-14, og forutsetter at retten har fått oversikt over boet og at kreditorene har fått uttale seg.
Hva skjer med utleggstrekk du allerede har?
Har retten besluttet at lønnen skal trekkes inn i boet, får kreditorer som har krav i konkursen ikke lenger betalt gjennom de trekkene de hadde fra før, så lenge konkursen varer. Boet går foran dem.
Bidrag er unntaket. Krav på barnebidrag og annet bidrag etter lovbestemt forsørgelsesplikt som dekkes ved utleggstrekk, har prioritet foran boet. Bidragstrekket fortsetter altså. Hvordan livsopphold og bidrag ellers virker sammen, står i artikkelen om livsopphold og underholdsbidrag.
Er det rom for det i inntekten, kan en namsmyndighet dessuten sette trekket høyere enn retten har gjort, for nye krav som ikke er en del av konkursen. Bruker boet ikke retten til å trekke inn lønnen, kan et løpende utleggstrekk fortsette under konkursen. Det skriver Skatteetaten i sin retningslinje for utleggstrekk, med henvisning til en avgjørelse fra Hålogaland lagmannsrett.
Penger på konto: nok til neste lønning
Penger, bankinnskudd og matvarer du har, er vernet så langt de trengs til underhold av deg og husstanden fram til neste lønn eller annen inntekt kommer. Vernet gjelder likevel ikke for mer enn to måneder, med mindre særlige hensyn tilsier det. Det skal tas hensyn til at du forsørger andre. Regelen står i dekningsloven § 2-5, og ved konkurs er det bostyreren som avgjør hvor mye som er vernet.
Tips: Sett opp en kort oversikt over hva du må betale fram til neste lønning: husleie, mat, strøm, barnehage. Ta den med til bostyreren. Det gjør det lettere å få vurdert hvor mye av pengene på kontoen som skal stå urørt.
Eiendeler: konkurs mot utleggstrekk og gjeldsordning
Klær og ting til personlig bruk, og innbo og utstyr du trenger i hjemmet, kan ikke tas så lenge verdien ikke er større enn det er rimelig å unnta. Det samme gjelder ting med særlig personlig verdi, når det ville vært åpenbart urimelig å selge dem. Disse reglene i dekningsloven § 2-3 gjelder både ved utlegg og ved konkurs. Ektefellen din og barn du forsørger kan også påberope seg vernet for bolig og vanlig innbo.
| Utleggstrekk og utlegg | Konkurs | Gjeldsordning | |
|---|---|---|---|
| Hvem bestemmer livsoppholdet | Namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten | Tingretten, ved kjennelse | Namsfogden, tingretten ved tvungen ordning |
| Lovgrunnlag for livsopphold | Dekningsloven § 2-7 | Dekningsloven § 2-11 | Gjeldsordningsloven § 4-3 |
| Forskriften om livsoppholdssatser | Gjelder | Ikke nevnt | Gjelder |
| Redskap og hjelpemidler til jobb eller utdanning | Inntil 2/3 G, i dag 91 000 kr | Inntil 2/3 G, i dag 91 000 kr | Inntil 1 G, i dag 136 549 kr |
| Arv og gaver underveis | Kan tas utlegg i | Går inn i boet | Egne regler i ordningen |
| Gjelden etterpå | Består | Består | Resten faller bort når ordningen er oppfylt |
Beløpsgrensen for redskaper er to tredjedeler av folketrygdens grunnbeløp, avrundet til nærmeste hundre kroner. Med grunnbeløpet på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 blir det 91 000 kroner. Grensen kan fravikes i særlige tilfeller når du eller noen i husstanden er syk eller ufør. I gjeldsordning er grensen ett helt grunnbeløp, og den omfatter også ting du trenger av andre velferdsmessige grunner.
Truer konkursen boligen du trenger for deg og familien, kan tingretten etter dekningsloven § 2-10 bestemme at boligen bare kan selges hvis du får en annen, rimelig bolig. Det gjelder ikke hvis du selv har latt være å skaffe deg annen bolig, eller når salget er begjært for ubetalt husleie eller vanlige renter og avdrag på boliglånet. Ved konkurs kan retten sette en frist for å be om erstatningsbolig.
Arv, gaver og annet du får under konkursen
Arv og gaver du får mens konkursen pågår, går inn i boet når ikke retten bestemmer noe annet. Du kan likevel takke nei til en gave eller gi avkall på en arv også under konkursen. Det står i dekningsloven § 2-12. Alt annet du erverver i perioden, går også inn i boet med mindre retten bestemmer noe annet, etter § 2-13.
Konkurs sletter ikke gjelden
Dette er den viktigste forskjellen fra gjeldsordning. Skatteetaten skriver uttrykkelig at konkurs ikke i seg selv fører til at den delen av gjelden som ikke dekkes av boet, blir ettergitt. Når boet er avsluttet, kan kreditorene fortsette å kreve inn resten, også gjennom nye utleggstrekk.
Konkurs og gjeldsordning henger også sammen på en måte mange ikke vet. Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling mens boet ditt er under konkursbehandling. Og åpnes det konkurs mens du har en gjeldsordningssak, skal gjeldsordningssaken heves. Det følger av gjeldsordningsloven § 1-2. Vil du vite mer om hvorfor konkurs sjelden løser gjeldsproblemene for en privatperson, står det i artikkelen om konkurs for privatpersoner. Grunninnføringen i gjeldsordning finner du i artikkelen hva er gjeldsordning.
Vurderer du å begjære deg selv konkurs, må du stille sikkerhet for kostnadene ved bobehandlingen. Hva det koster i 2026, har Gebyr.net en oversikt over i artikkelen om gebyr og sikkerhet ved konkursbegjæring. Snakk gjerne med en gjeldsrådgiver først. Mange kommuner har gratis gjeldsrådgivning gjennom NAV-kontoret.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye av lønnen får jeg beholde hvis jeg går konkurs?
Du får beholde det som med rimelighet trengs til underhold av deg og husstanden din. Tingretten avgjør det ved kjennelse etter dekningsloven § 2-11, og bare det som overstiger dette kan trekkes inn i boet.
Gjelder livsoppholdssatsene ved konkurs?
Loven bruker samme norm og samme hjemmel som ved utleggstrekk, men forskriften om livsoppholdssatser nevner bare utleggstrekk og gjeldsordning. Satsene er derfor et naturlig sammenligningsgrunnlag, ikke en uttrykkelig regel for konkurs.
Kan bostyreren ta alle pengene på kontoen min?
Nei. Penger du trenger til underhold av deg og husstanden fram til neste lønning er vernet, normalt i inntil to måneder. Ved konkurs er det bostyreren som avgjør hvor mye som er vernet.
Fortsetter bidragstrekket hvis jeg går konkurs?
Ja. Bidragskrav som dekkes ved utleggstrekk har prioritet foran konkursboet etter dekningsloven § 2-11 tredje ledd.
Blir jeg gjeldfri etter en konkurs?
Nei. Gjeld som ikke dekkes av boet, består etter konkursen, og kreditorene kan kreve den inn senere. Det er gjeldsordning som kan føre til at restgjeld faller bort.
Kilder
- Dekningsloven § 2-11 (lønn under konkurs)
- Dekningsloven § 2-3 (beslagsfrie eiendeler)
- Dekningsloven § 2-5 (penger til underhold)
- Dekningsloven § 2-12 (arv og gave under konkurs)
- Forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning
- Gjeldsordningsloven § 1-2
- Forskrift om grunnbeløpet fra 1. mai 2026
- Norges domstoler: Konkursbehandling i tingretten
- Skatteetaten: Skatte-ABC 2025, G-6 Gjeldsettergivelse
- Skatteetaten: Retningslinje for utleggstrekk
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.