Sosialhjelp 2026: 8 300 kr for enslige – alle satsene

Er du enslig og søker økonomisk sosialhjelp i 2026, er statens veiledende sats 8 300 kroner i måneden. Den skal dekke mat, klær, mobil og andre medier, hygieneartikler og husholdningsartikler. Husleie, strøm og en del andre faste utgifter er ikke med i satsen. Dem skal NAV vurdere i tillegg.

Satsen er ikke et beløp du har krav på, og den er heller ikke et tak. Sosialhjelp er en skjønnsmessig ytelse. NAV-kontoret skal se på din situasjon, dine utgifter og dine inntekter, og satsen er bare startpunktet for den vurderingen. Noen kommuner har dessuten egne satser.

Hva er de veiledende satsene for sosialhjelp i 2026?

Det finnes seks satser. Tre gjelder voksne, etter hvordan du bor, og tre gjelder barn, etter alder. Alle er beløp per måned. Tallene i siste kolonne er satsene som gjaldt i 2025.

Hvem	Sats per måned 2026	Sats 2025	Økning
Enslige	8 300 kr	8 100 kr	200 kr
Ektepar og samboere (til sammen)	13 800 kr	13 500 kr	300 kr
Person i bofellesskap	6 950 kr	6 800 kr	150 kr
Barn 0–5 år	4 050 kr	3 950 kr	100 kr
Barn 6–10 år	4 150 kr	4 050 kr	100 kr
Barn 11–17 år	5 400 kr	5 300 kr	100 kr

Satsen for ektepar og samboere gjelder paret samlet. Fordelt på to blir det 6 900 kroner per voksen, altså litt mindre enn satsen for en person i bofellesskap. Grunnen er at to som deler husholdning, deler mange av utgiftene.

Barnesatsen går til og med 17 år. Det finnes ingen egen sats for ungdom over 18 år i de statlige retningslinjene. Fyller du 18, blir du vurdert som voksen. Hva det betyr for deg som bor hjemme eller går på videregående, står i artikkelen om sosialhjelp til unge og barn.

Hvorfor økte noen satser mer enn 2,2 prosent?

Satsene er runde beløp, i hele 50 kroner. Derfor blir den faktiske økningen litt forskjellig fra gruppe til gruppe, selv om departementet har justert med 2,2 prosent. Enslige og barn opp til 10 år fikk rundt 2,5 prosent, mens satsen for barn 11–17 år bare steg 1,9 prosent.

Slik har satsene endret seg fra 2024 til 2026

Departementet har justert de veiledende retningslinjene minst én gang i året siden 2006. Tabellen viser de tre siste årene, slik de står i rundskrivene for 2025 og 2026.

Hvem	2024	2025	2026	Økning 2024–2026
Enslige	7 850 kr	8 100 kr	8 300 kr	450 kr (5,7 %)
Ektepar og samboere	13 100 kr	13 500 kr	13 800 kr	700 kr (5,3 %)
Person i bofellesskap	6 600 kr	6 800 kr	6 950 kr	350 kr (5,3 %)
Barn 0–5 år	3 850 kr	3 950 kr	4 050 kr	200 kr (5,2 %)
Barn 6–10 år	3 950 kr	4 050 kr	4 150 kr	200 kr (5,1 %)
Barn 11–17 år	5 150 kr	5 300 kr	5 400 kr	250 kr (4,9 %)

Fra 2025 til 2026 ble satsene justert med 2,2 prosent, året før med 3,0 prosent. Begge gangene var det anslaget for prisveksten som ble lagt til grunn, ikke den prisveksten som faktisk kom. Satsene for 2027 var ikke publisert da denne artikkelen ble skrevet. Rundskrivet kommer vanligvis i desember.

Hva skal satsen dekke?

Ifølge rundskrivet omfatter satsene utgifter til «det løpande, daglege livsopphaldet som mat, klede, medier og kommunikasjon, samt hushalds- og hygieneartiklar». De skal også ta hensyn til fritid og sosiale behov. I praksis betyr det dette:

• Mat og drikke til et nøkternt og sunt kosthold.
• Klær og sko til hverdag, fritid og høytid, også vintertøy.
• Mobiltelefon og andre medier, som TV-pakke eller strømmetjeneste.
• Hygiene, som toalettartikler og hårklipp.
• Husholdningsartikler, som vaskemidler og mindre kjøkkenutstyr.
• Fritid og sosialt liv, i det omfanget det er vanlig.

Det er dette du skal leve av når regningene for bolig og strøm er betalt. For en enslig blir 8 300 kroner i måneden 99 600 kroner i året.

Dette kommer i tillegg til satsen

Rundskrivet nevner en rekke utgifter som hører til livsoppholdet, men som med vilje er holdt utenfor satsen fordi de varierer så mye fra person til person. NAV skal vurdere dem særskilt:

• bolig, det vil si husleie, eventuelt renter, kommunale avgifter og felleskostnader
• strøm og oppvarming, både nettleie og forbruk
• internett og bredbånd
• bolig- og innboforsikring
• innbo og utstyr, som møbler og hvitevarer
• transport
• organiserte fritidsaktiviteter for barn

Rundskrivet sier også at andre utgifter kan være del av livsoppholdet, avhengig av situasjonen din. Eksempler fra NAVs eget rundskriv er tannbehandling, egenandeler for lege og medisin opp til frikortgrensen, briller, depositum når du skal leie bolig, og utgifter ved høytider som jul, bursdager og konfirmasjon. Hva som dekkes, og hvordan du søker om det, går vi gjennom i artikkelen om hva sosialhjelpen dekker. Husleien har en egen artikkel om husleie og boutgifter i sosialhjelpen.

En stille endring i 2026-rundskrivet

Sammenligner du rundskrivet for 2026 med det for 2025, er lista over det som kommer i tillegg blitt lengre. I 2025 nevnte departementet bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr. I 2026 står også internett og bredbånd, transport og organiserte fritidsaktiviteter for barn på lista. Det gjør det tydeligere enn før at et bussabonnement eller kontingenten i fotballaget ikke skal tas av den løpende satsen. Har NAV-kontoret ditt regnet slik, kan du vise til rundskriv A-1/2025.

Satsen er et utgangspunkt, ikke et fasitsvar

Den viktigste setningen i rundskrivet er kanskje denne: satsene er «eit rettleiande utgangspunkt for det skjønet som skal utøvast, og dei kan ikkje erstatte individuelle vurderingar». NAV-kontoret har både rett og plikt til å bruke skjønn.

NAVs eget rundskriv til sosialtjenesteloven går enda lenger. Det slår fast at en søknad ikke kan avslås bare fordi inntekten din er høyere enn satsen. NAV kan heller ikke regne ut stønaden etter satsene alene uten å ha vurdert situasjonen din. Samtidig gir satsen deg ikke rett til akkurat det beløpet.

Det kan slå ut begge veier:

• Du kan få mer hvis du har utgifter andre ikke har, for eksempel til spesialkost, klær på grunn av sykdom, eller samvær med barn som ikke bor hos deg.
• Du kan få mindre hvis noen av utgiftene allerede er dekket, for eksempel fordi du bor hos andre og ikke betaler din del, eller fordi du bare trenger hjelp i noen få dager.

Rundskrivet har også en regel som kan gi lavere stønad: Er stønaden til en arbeidsfør person på nivå med eller over det vedkommende kunne fått gjennom arbeid, skal NAV gjøre en særskilt vurdering av nivået og av kravene til aktivitet. Er du under 30 år, skal NAV som hovedregel stille vilkår om aktivitet. Det står mer om dette i artikkelen om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere.

Kommunen kan ha egne satser

NAV skriver at alle kommuner har veiledende satser for livsopphold, men at noen kommuner har egne satser, mens andre følger de statlige. Sosialhjelpen er en kommunal tjeneste, selv om du søker gjennom NAV-kontoret. Spør derfor NAV-kontoret ditt hvilke satser kommunen bruker. Står det et beløp i vedtaket ditt som avviker fra tabellen over, kan du be NAV-kontoret forklare hvorfor.

Slik regner NAV ut hva du får

Sosialhjelp skal fylle hullet mellom det du trenger og det du har. Har du ingen inntekt, skal stønaden dekke hele livsoppholdet. Har du noe inntekt, for eksempel arbeidsavklaringspenger, dagpenger eller lønn, får du differansen. NAV legger sammen satsen og de godkjente utgiftene, og trekker fra inntektene.

Her er et eksempel med tenkte tall. Du bor alene, betaler 9 500 kroner i husleie, har en strømregning på 900 kroner i måneden, betaler 400 kroner for internett og trenger et bussabonnement til 500 kroner. Du har 15 000 kroner i netto inntekt og får 1 500 kroner i bostøtte.

Post	Beløp per måned
Veiledende sats, enslig	8 300 kr
+ Husleie	9 500 kr
+ Strøm	900 kr
+ Internett	400 kr
+ Bussabonnement	500 kr
= Behov	19 600 kr
− Netto inntekt	15 000 kr
− Bostøtte	1 500 kr
= Supplerende sosialhjelp	3 100 kr

Legg merke til to ting. Bostøtten regnes fullt ut som inntekt, og NAV kan kreve at du søker bostøtte fra Husbanken før de behandler søknaden. Og husleien godtas bare hvis NAV mener den er rimelig der du bor. Er den for høy, kan du få vilkår om å finne noe billigere. Vil du prøve med dine egne tall, kan du bruke kalkulatoren for sosialhjelp etter de veiledende satsene.

Barnetrygden holdes utenfor

Har du barn, skal barnetrygden ikke regnes med når NAV vurderer søknaden. Det følger av sosialtjenesteloven § 18 tredje ledd og har gjeldt siden 1. september 2022. Det samme gjelder det barna tjener på jobb i fritiden og i skoleferier. Barnebidrag du mottar, regnes derimot som inntekt. Hvordan dette slår ut for en familie, står i artikkelen om sosialhjelp for familier med barn.

Hvorfor er sosialhjelpssatsen lavere enn livsoppholdssatsen?

Mange blander sammen sosialhjelpssatsene og livsoppholdssatsene ved utleggstrekk og gjeldsordning. Det er to helt ulike regelsett. Livsoppholdssatsen for en enslig er 11 388 kroner fra 1. juli 2026, altså 3 088 kroner mer enn sosialhjelpssatsen. Men tallene kan ikke sammenlignes direkte.

	Sosialhjelp (sosialtjenesteloven)	Livsoppholdssats (utleggstrekk og gjeldsordning)
Enslig per måned	8 300 kr	11 388 kr
Gjelder fra	1. januar 2026	1. juli 2026
Fastsatt i	Rundskriv (veiledende)	Forskrift
Strøm og oppvarming	Kommer i tillegg	Skal dekkes av satsen
Kollektivtransport	Kommer i tillegg	Skal dekkes av satsen
Innboforsikring	Kommer i tillegg	Skal dekkes av satsen
Bolig	Kommer i tillegg	Kommer i tillegg

Livsoppholdssatsen skal altså dekke flere ting, og derfor er den høyere. Den bestemmer hvor mye du får beholde når namsfogden trekker i lønnen din, mens sosialhjelpssatsen er et utgangspunkt for hvor mye NAV skal betale ut. For samme husstand ser de to settene med satser slik ut, uten boutgifter:

Husstand	Sosialhjelp 2026	Livsoppholdssats fra 1.7.2026
Enslig	8 300 kr	11 388 kr
Alene med barn på 4 og 9 år	8 300 + 4 050 + 4 150 = 16 500 kr	11 388 + 3 645 + 4 835 = 19 868 kr
Par med barn på 5 og 11 år	13 800 + 4 050 + 5 400 = 23 250 kr	2 × 9 644 + 2 916 + 6 102 = 28 306 kr

I eksemplet med paret er barnetillegget for femåringen ved utleggstrekk redusert med 20 prosent, fordi forskriften gir fradrag fra og med person nummer fire i husstanden. En slik regel finnes ikke i de veiledende satsene for sosialhjelp. Forskjellen mellom ordningene er forklart nærmere i artikkelen om livsoppholdssatser og sosialhjelpssatser.

Er du uenig i beløpet?

Får du mindre enn du mener du trenger, kan du klage. Klagefristen er tre uker fra du fikk svaret. Klagen sendes til NAV-kontoret som behandlet søknaden. Får du ikke medhold der, sendes den videre til statsforvalteren. I klagen bør du vise hvilke utgifter NAV ikke har tatt med, og legge ved dokumentasjon. Henviser vedtaket bare til satsen uten å si noe om din situasjon, er det et godt argument i seg selv: satsen alene er ikke nok til å fastsette stønaden.