Jul på stramt budsjett: julehjelp, NAV og en plan fra november

Du kan søke NAV om støtte til julefeiringen. NAV skriver selv at du kan søke om «støtte til spesielle utgifter som høytidsfeiring og konfirmasjon» som en del av økonomisk sosialhjelp. Frelsesarmeen deler ut julehjelp hver desember, og ber deg ta kontakt i november. Begge deler tar tid, så det lønner seg å starte nå.

Resten av julen handler om å bestemme på forhånd hva den skal koste, og holde seg der. Det er ikke det samme som en fattig jul. Det er en jul som ikke blir til en regning du betaler på til påske.

Kan NAV gi penger til jul?

Ja, det kan vurderes. Høytidsfeiring er nevnt av NAV som en av de spesielle utgiftene du kan søke økonomisk sosialhjelp til. Det er ikke en fast julegave fra staten, og det er ikke et bestemt beløp. NAV-kontoret vurderer hver søknad ut fra din situasjon, og kommunene kan ha ulik praksis. Har du barn, skal NAV ta særlig hensyn til behovene deres.

Slik gjør du det:

1. Søk tidlig. Send søknaden i november, ikke 20. desember. NAV skal svare innen rimelig tid, men det tar tid å behandle.
2. Bruk den vanlige søknaden om økonomisk sosialhjelp på nav.no, eller kontakt NAV-kontoret i kommunen der du bor hvis du ikke kan søke digitalt.
3. Skriv hva pengene skal gå til. Julemat, gaver til barna, klær til jul. Et lite, konkret budsjett er lettere å behandle enn «hjelp til jul».
4. Legg ved det NAV trenger for å se økonomien din: inntekt, faste utgifter og kontoutskrift.

Får du avslag, kan du klage. Fristen er tre uker fra du fikk svaret. Hvordan du søker og klager, står i artiklene om å søke sosialhjelp og å klage på vedtak om sosialhjelp.

Julehjelp fra Frelsesarmeen og andre frivillige

Frelsesarmeen har gitt julehjelp siden 1901. Hjelpen deles ut i desember gjennom de lokale korpsene, og det er lokale forskjeller på hva som tilbys og hvordan du søker. Frelsesarmeen ber deg ta kontakt i november. Noen steder er det en samtale, andre steder et skjema og en frist.

Eksempler på det Frelsesarmeen selv oppgir at de gir i julen:

• matposer til dem som har vanskelig for å få endene til å møtes
• gaver til barn i lavinntektsfamilier
• åpne kafeer med kaffe og samtaler
• juletrefester, juleverksteder og aktivitetsdager
• julekonserter, gudstjenester og familiesamlinger

Menigheter, lokale foreninger og matutdelinger kan også ha tilbud i desember. Hva som finnes, varierer fra sted til sted, så vi lister dem ikke opp. Spør på NAV-kontoret, i kirken der du bor eller på biblioteket. Hvordan matutdeling fungerer, står i artikkelen om matsentraler og matutdeling.

Nedtelling til jul: planen uke for uke

Fra slutten av oktober er det rundt åtte uker til julaften. Det holder, hvis du bruker dem.

Når	Hva du gjør
Slutten av oktober	Bestem hva julen totalt skal koste. Skriv beløpet ned og del det på postene i tabellen under.
Første uka i november	Kontakt Frelsesarmeen eller andre lokale tilbud. Søk NAV hvis du trenger det. Bli enige i familien om gaver.
November	Sett av et fast beløp hver uke. Kjøp gaver litt etter litt, ikke alt i én helg.
Slutten av november	Sjekk hva du har kjøpt og hva som gjenstår. Juster resten av planen etter det.
Første halvdel av desember	Lag julemenyen og handlelisten. Kjøp det som tåler å lagres og fryses.
Uka før jul	Kjøp ferskvarene. Hold deg til listen.
Etter jul	Legg husleie og faste regninger for januar til side før mellomjulshandelen.

Et julebudsjett i kroner

Her er et eksempel for en forelder alene med to barn. Alle beløp er våre egne eksempeltall, ikke anbefalinger. Poenget er fordelingen og ukebeløpet.

Post (eksempeltall)	Beløp
Julemat og godteri	1 200 kr
Gaver til barna	1 000 kr
Små gaver til familie og venner	300 kr
Juletre og pynt	200 kr
Aktiviteter og uforutsett	300 kr
Sum	3 000 kr
Spart per uke i åtte uker	375 kr

Neste år blir det lettere om du setter av litt hver måned hele året, slik vi viser i artikkelen om å lage et stramt budsjett. Da er julen en post du har betalt for i forkant, ikke en du betaler for etterpå.

Gavene: lag avtaler før forventningene vokser

Gaver er den posten som lettest løper løpsk, fordi den handler om følelser. Det hjelper å snakke om det tidlig, før noen har kjøpt noe.

• Foreslå trekning blant de voksne. Alle kjøper én gave til én person, med et fast beløp. Mange blir lettet når noen sier det høyt.
• Gi barna gavene først. Kutt i gavene mellom voksne før du kutter i barnas.
• Ønskeliste med ett stort og flere små. Barn er ofte mer fornøyd med én ting de ønsket seg enn med mange de ikke ønsket.
• Brukt er greit. Leker, bøker og sportsutstyr i god stand er like fine som nye.
• Gi tid. En avtale om en tur, en kakebaking eller en filmkveld kan være en gave som varer lenger enn en ting.

Julematen trenger ikke koste mye

Lag menyen før du handler, og hold deg til den. Velg én rett som er tradisjonen deres og gjør resten enkelt. Mange av de klassiske juleråvarene kan kjøpes i god tid og fryses. Rester fra julemiddagen kan bli to–tre nye måltider i romjulen hvis du planlegger det.

Har dere barn, er det ofte bakingen, pepperkakene og grøten de husker, ikke hvor dyr maten var. Grep for å holde matbudsjettet nede står i artikkelen om matbudsjett for familier.

Når julen er tung av andre grunner

Julen kan forsterke følelsen av å stå utenfor, særlig når det ikke er penger til det andre tar for gitt. Det er ingen skam i å synes det er vanskelig. Trenger du noen å snakke med, kan du ringe Mental Helses hjelpetelefon på 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40. Begge er døgnåpne. Ved akutt fare, ring 113.

Mange av de åpne julearrangementene fra frivillige organisasjoner er nettopp laget for dem som ikke vil være alene. Det er lov å gå dit for selskapets skyld.

Bekymringer for penger kan ta mye plass. Råd om hvordan du får ned stresset står i artikkelen om gjeldsstress. Gjeldsproblemer.net har også en artikkel om jul og høytid med gjeldsproblemer.