Gjeldsstress: ni grep som gir deg kontrollen tilbake

Gjeldsstress er den konstante uroen som følger med regninger du ikke vet hvordan du skal betale. Den sitter i kroppen: dårlig søvn, hodepine, hjertebank, kort lunte. Helsenorge nevner økonomiske bekymringer blant situasjonene som kan gi langvarig stress, og beskriver nettopp slike plager.

Det gode budskapet er at mye av stresset kommer av uvissheten, ikke av beløpet alene. Du vet ikke hva som ligger i posten, hvem som ringer eller hva som skjer hvis du ikke betaler. Det kan du gjøre noe med allerede denne uken, lenge før gjelden er nedbetalt.

Hva gjør gjeldsstress med kroppen?

Kortvarig stress er normalt og ufarlig. Kroppen skjerper seg for å takle en utfordring. Problemet oppstår når stresset aldri slipper taket. Helsenorge lister disse symptomene på langvarig stress: hodepine, hjertebank, søvnproblemer, redusert eller økt appetitt og problemer med å konsentrere seg og huske. Mange kjenner seg også irritable, engstelige eller nedstemte.

Legg merke til konsentrasjon og hukommelse. Det er en grunn til at det er så vanskelig å «bare ta tak i det». Stresset tar fra deg nettopp de evnene du trenger for å rydde i økonomien. Grepene under er derfor laget små med vilje.

Varer plagene over tid, og går de ut over helsen din, skriver helsenorge at du kan vurdere å ta det opp med fastlegen. Si da at årsaken er økonomisk. Hvorfor det betyr noe, står i artikkelen om gjeld og psykisk helse.

Grep 1: Skill det du kan påvirke fra det du ikke kan

Helsenorges råd for vanskelige perioder er å tenke på det du kan gjøre noe med, og gi deg selv lov til å slippe det du ikke får gjort noe med. I en gjeldssituasjon kan det se slik ut:

Dette kan du påvirke	Dette kan du ikke påvirke i dag
Om du åpner brevene og vet hva du skylder	At gjelden finnes
Om du svarer kreditorene, og hvordan	Hva kreditoren svarer
Om du ber om hjelp fra NAV eller en du stoler på	Hvor lang tid saken tar hos namsfogden
Hvilke regninger du betaler først	Renter som allerede har løpt på
Om du bestiller time hos fastlegen	Hva du gjorde for to år siden

Skriv gjerne din egen versjon av tabellen. Det som står i høyre kolonne, kan du legge fra deg. Det i venstre kolonne er der energien din gjør nytte.

Grep 2: Én fast pengeøkt i uka, ikke hver dag

Mange med gjeld tenker på pengene hele tiden, men gjør sjelden noe med dem. Snu det. Sett av én fast tid i uka, for eksempel tirsdag kl. 18 i 30 minutter, til å åpne post, sjekke nettbanken og gjøre én ting på listen. Når tanken kommer en annen dag, kan du si til deg selv at den hører hjemme på tirsdag.

Rammen gjør det mindre skummelt. Du vet at det tar slutt etter en halvtime. Og du vet at det blir tatt tak i, så hodet kan slippe det resten av uka.

Grep 3: Få hele oversikten på papir

Ukjent gjeld føles alltid større enn kjent gjeld. NAV anbefaler å åpne alle brev og regninger, også i e-post og nettbank, sortere regning, purring og inkassokrav som hører sammen, og finne det nyeste brevet i hver sak. Forbruksgjelden din kan du se i gjeldsregistrene, og inkassosakene i Inkassoregisteret.

Skriv én linje per krav: hvem, hvor mye, frist. Det tar kanskje en kveld eller to. Etterpå vet du hva du står overfor, og det er nesten alltid lettere å bære. Oppskriften står i artikkelen om å lage en gjeldsoversikt.

Grep 4: Bestem rekkefølgen én gang

Mye stress kommer av å måtte velge på nytt hver måned. Hvilken regning skal du betale når pengene ikke rekker? Bestem det én gang, og skriv det ned. Bolig og strøm kommer som regel foran forbrukslån og kredittkort, fordi konsekvensene av å ikke betale er større. Hvordan du prioriterer, står i artikkelen om hvilke regninger du skal betale først.

Grep 5: Ta kontakten skriftlig

Telefonsamtaler med kreditorer og inkassobyråer er for mange det mest stressende av alt. NAV anbefaler å kontakte kreditorene skriftlig og be om skriftlig bekreftelse på avtaler. Da kan du skrive når du er rolig, lese gjennom før du sender, og du har det svart på hvitt etterpå.

Et kort brev holder: hvem du er, hvilket krav det gjelder, hva du kan betale og fra når. Hvordan du foreslår en realistisk plan, står i artikkelen om betalingsavtale med kreditor.

Grep 6: Lag et budsjett du faktisk kan følge

Et budsjett er ikke et straffeskjema. Det er et svar på spørsmålet «har jeg råd til dette?», slik at du slipper å stille det hver gang du står i kassa. Start med de faste utgiftene, legg inn mat og strøm, og se hva som er igjen. Budsjettkalkulatoren gjør regnestykket for deg.

Grep 7: Gi kroppen en pause

Stress sitter i kroppen, og noe av det må tas ned der. Helsenorge anbefaler blant annet fysisk aktivitet, tid ute i naturen, hvile og nok søvn, mikropauser i hverdagen og avslapningsteknikker som dyp pusting. En gåtur koster ingenting.

Helsenorge beskriver også en enkel pusteøvelse du kan gjøre når uroen tar overhånd, for eksempel før du åpner et brev:

1. Pust langsomt inn med magen mens du teller til fire.
2. Hold pusten i fire sekunder.
3. Pust ut mens du teller til fire.
4. Hold pusten i fire sekunder.
5. Gjenta i ett til to minutter.

Er du veldig stresset, kan du også prøve det helsenorge kaller ankring: Stopp opp og legg merke til tre ting du hører, tre ting du ser og tre ting du kjenner mot huden.

Grep 8: Si det til noen

Helsenorge råder deg til å snakke med noen du stoler på om det som er utfordrende. For mange med gjeld er det akkurat dette som er vanskeligst, fordi skammen er så sterk. Men stress som deles, blir som regel mindre. Den andre trenger ikke ha løsningen. Det holder at du ikke er alene med det. Om du ikke har noen å snakke med, svarer 116 123 hele døgnet.

Grep 9: La noen andre bære deler av det

Du trenger ikke klare dette alene. En økonomirådgiver i NAV-kontoret kan hjelpe deg med oversikten, ta kontakt med kreditorene og vurdere om gjeldsordning er aktuelt. Det er gratis. Bare det at noen andre kjenner saken, kan gjøre den lettere å bære. Les om hva du kan forvente i artikkelen om gratis gjeldsrådgivning i kommunen.

Når grepene ikke er nok

Selv de beste rådene hjelper lite hvis du ikke sover, ikke spiser eller ikke klarer å gå på jobb. Da er det helsehjelp du trenger, og fastlegen er riktig sted. Er fastlegen stengt og det haster, ring legevakten på 116 117. Har du tanker om at det ikke er noen vei ut, ring 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40. Ved akutt fare for liv: ring 113.

Når det verste stresset har lagt seg, handler det om å holde ut over tid. Artikkelen om motivasjon på veien ut av gjelden handler om nettopp det. Finansfobi.com har også en grundig artikkel om økonomisk stress og psykisk helse.