Barn og stram økonomi: to barn koster 11 478 kr etter SIFO

Barna dine trenger ikke alt de andre har. De trenger å være med. Det som svir, er sjelden at barnet mangler den dyreste jakken. Det er å ikke bli med på bursdagen, ikke kunne begynne på fotball, eller å bli hjemme når de andre gjør noe sammen.

Derfor er rådet i denne artikkelen å bruke pengene der de gjør at barnet kan delta, og spare der det ikke merkes. Og å bruke de rettighetene og ordningene som finnes, fullt ut. Mye av det barna trenger på skolen, skal være gratis etter loven.

Hva koster barna, og hva dekker barnetillegget?

Har du utleggstrekk eller gjeldsordning, får du et barnetillegg i livsoppholdet for hvert barn du forsørger. For et barn under 6 år er det 3 645 kroner i måneden, for et barn på 6–10 år 4 835 kroner. SIFOs referansebudsjett, som viser et akseptabelt forbruksnivå, regner med mer.

Vi har hentet SIFOs tall for 2026 for en kvinne mellom 30 og 50 år som bor alene, og for samme kvinne med en datter på 4 og en sønn på 9 år. Differansen er det SIFO regner at de to barna legger til i budsjettet. Bolig, strøm, barnehage og SFO er ikke med.

Post per måned (SIFO 2026)	Kvinne alene	Kvinne + barn 4 og 9 år	Barna legger til
Mat og drikke	4 280 kr	10 055 kr	5 775 kr
Klær og sko	1 090 kr	3 000 kr	1 910 kr
Personlig pleie	1 020 kr	1 530 kr	510 kr
Lek og mediebruk	1 080 kr	3 150 kr	2 070 kr
Reise kollektivt	1 019 kr	1 357 kr	338 kr
Andre dagligvarer	400 kr	630 kr	230 kr
Husholdningsartikler	590 kr	725 kr	135 kr
Møbler	550 kr	870 kr	320 kr
Mediebruk og fritid	2 570 kr	2 760 kr	190 kr
Sum	12 599 kr	24 077 kr	11 478 kr

Barnetillegget for de to barna er 3 645 + 4 835 = 8 480 kroner. SIFO regner altså med 2 998 kroner mer i måneden enn tillegget gir. Det er ikke en feil i noen av tallene. SIFO beskriver et akseptabelt forbruk, mens livsoppholdssatsen er et nøkternt utgangspunkt som kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering. Men det forklarer hvorfor det kjennes så stramt. Hvordan tillegget fastsettes, står i artikkelen om barnetillegg i livsoppholdet.

Tabellen viser også hvor pengene til barna går. Mat er den største posten, og grep for den står i artikkelen om matbudsjett for familier. Klær og lek er de neste. Det er dem vi ser på her.

Dette skal skolen ikke ta betalt for

Grunnskolen skal være gratis. Opplæringslova § 2-5 sier at kommunen ikke skal kreve at elever eller foreldre dekker utgifter knyttet til grunnskoleopplæringen. Loven nevner selv undervisningsmateriell, transport i skoletiden, leirskole og andre skoleturer som eksempler.

• Skoleturer og leirskole er en del av opplæringen og skal ikke koste deg penger. Ber skolen om egenbetaling, kan du spørre hvordan det passer med § 2-5.
• Gratis SFO: elever på 1.–3. trinn har rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uka (opplæringslova § 4-5). Timer utover det kan koste. Spør kommunen om den har redusert pris for familier med lav inntekt. Se artikkelen om støtteordninger for barnefamilier.
• Videregående er også gratis, men fylkeskommunen kan kreve at eleven dekker individuelt utstyr som opplæringen vanligvis krever (§ 5-8). Spør skolen tidlig hva som trengs, slik at du rekker å kjøpe brukt eller søke hjelp.

Fritid: velg det som gjør at barnet er med

Fritidsaktiviteter er det mange familier kutter først, og det barna merker mest. Før du sier nei, sjekk hva som finnes:

• Kommunale og frivillige tilbud. Kommunen kan ha gratis eller billige fritidstilbud, og noen idrettslag og foreninger reduserer kontingenten for familier som ikke har råd. Spør treneren eller lederen direkte.
• Utlån av utstyr. Ski, skøyter, sykkel og friluftsutstyr kan ofte lånes. Hvor og hvordan står i artikkelen om gratis og billig fritid for barn.
• NAV. Mottar du sosialhjelp, er organiserte fritidsaktiviteter for barn ikke med i de veiledende satsene. De vurderes i tillegg. NAV nevner selv fritidsaktiviteter blant utgiftene du kan søke om, og skriver at de tar særlig hensyn til barnas behov. Legg ved hva aktiviteten koster.

Velg én aktivitet barnet virkelig vil, heller enn tre som presser budsjettet. Og husk at det koster lite å være med på det som er gratis: biblioteket, turer, åpen hall, lekeplassen, skolens arrangementer.

Klær: kjøp brukt, arv og planlegg sesongen

SIFO regner nesten 1 910 kroner i måneden til klær og sko for to barn på 4 og 9 år. På et stramt budsjett er det ofte urealistisk å bruke så mye, men det er lettere å komme ned når du planlegger:

• Lag en sesongliste. Gå gjennom klesskapet i august og i mars. Hva er for lite, hva er slitt, hva mangler før vinteren eller sommeren? Da kjøper du det som trengs, ikke det som er på tilbud.
• Brukt først. Barneklær brukes ofte kort. Bruktbutikker, byttemarkeder i barnehagen eller skolen og nettannonser er gode steder å starte.
• Arv mellom søsken og venner. Si ja når noen tilbyr klær. Gi videre det dine barn har vokst ut av.
• Sett av hver måned. Vinterdress og vintersko kommer samtidig, og regningen kan bli stor. Litt hver måned gjør høsten lettere. Se hvordan i artikkelen om å lage et stramt budsjett.

Bursdager uten å sprenge budsjettet

Bursdager er en av de vanligste kildene til stress for foreldre med dårlig råd, både egne barns og andres. Det handler like mye om å ikke skille seg ut som om pengene.

Når barnet ditt inviteres: Gaven trenger ikke være dyr. Noen klasser har en avtale om et fast, lavt gavebeløp, eller om felles gave. Har ikke klassen det, kan du foreslå det på foreldremøtet. Det hjelper flere enn deg.

Når barnet ditt har bursdag: Feiringen kan holdes hjemme, ute eller i en gymsal, med enkel mat og leker barna kjenner. Barn husker leken, ikke budsjettet. Inviter heller hele klassen eller alle jentene eller guttene enn noen få, hvis det er klassens regel. Da slipper barnet ditt å være den som ikke følger den.

Skal barna vite at pengene er knappe?

Barn merker det uansett. Det som hjelper dem, er en forklaring som passer alderen, og en trygghet for at de voksne har kontroll. Si gjerne at familien må passe på pengene en stund, at dere har en plan, og at det ikke er barnets ansvar. Unngå å snakke om gjeld, inkasso eller frykt når barna hører det.

Ikke be barna holde ting hemmelig, og ikke la dem føle at de må velge bort ting for å skåne deg. Hvordan du kan snakke med barn i ulike aldre, står i artikkelen om å snakke med barna om at pengene er knappe.

Har tenåringen jobb ved siden av skolen, er det barnets penger. Ved sosialhjelp skal barns inntekt fra jobb i fritiden og skoleferien holdes utenfor når NAV vurderer familiens behov. Barnetrygden skal heller ikke regnes med i sosialhjelpen. Mer om satsene står i artikkelen om sosialhjelp til barn og unge.

Lommepenger.com har en enkel gjennomgang av hvordan dere kan lage et budsjett sammen med barna, som kan være en fin måte å snakke om penger på uten at det blir tungt.