Transport uten bil: honnør og barn får 50 % på enkeltbillett

Har du trekk i lønnen eller lever på sosialhjelp, er det kollektivtransport budsjettet er laget for. Forskriften om livsoppholdssatser sier rett ut at satsen skal dekke «utgifter til kollektivtransport». Bil er ikke med. Har du bil, betaler du den av de samme pengene som skal gå til mat og strøm.

Det betyr ikke at alle kan klare seg uten. I store deler av landet går bussen sjelden, og noen trenger bilen for å komme seg på jobb eller til behandling. Men for mange er bilen den største enkeltutgiften de kan gjøre noe med, og det er verdt å regne på den.

Hva koster en bil i måneden?

SIFOs referansebudsjett for 2026 regner med 3 375 kroner i måneden for én bensinbil i en familie med to voksne og to barn på 5 og 11 år. Det kommer i tillegg til kollektivposten, som SIFO fortsatt regner med. Bilposten dekker drift, forsikring, årsavgift og bompenger. Kjøpesum, avdrag på billån og verdifall er ikke med.

Post (SIFO 2026, per måned)	Uten bil	Med én bensinbil
Reise kollektivt, familien	2 376 kr	2 376 kr
Bilkostnad	0 kr	3 375 kr
Sum transport	2 376 kr	5 751 kr
Bilen i året	–	40 500 kr

Har du billån, kommer avdrag og renter på toppen. Det er derfor bilen så ofte er det som velter et stramt budsjett: den koster mye selv når den står stille. Hva SIFO tar med i bilposten, står i artikkelen om bil og transport i SIFO-budsjettet.

For en enslig voksen mellom 30 og 50 år regner SIFO 1 019 kroner i måneden til kollektivreiser, og for en pensjonist 510 kroner, fordi pensjonisten reiser med honnørrabatt. SIFO bruker prisene til Ruter i Oslo. Der du bor, kan billettene koste mer eller mindre.

Disse rabattene skal du få over hele landet

Samferdselsdepartementet har fastsatt hvilke sosiale rabatter som skal gjelde i kollektivtrafikken. Det gjelder fylkenes busser, båter, T-bane, trikk og bybane, fylkes- og riksveiferjer og tog. Rabattene er et minimum. Fylkene og selskapene kan gi mer, men ikke mindre. Det nyeste rundskrivet er fra 5. mars 2026, og endringene skal være gjennomført senest 1. juli 2026.

Hvem	Minsterabatt
Barn under 4 år	Reiser gratis
Barn fra 4 til og med 15 år	50 % på enkeltbillett
Ungdom 16–19 år	Fylket skal tilby et ungdomskort med fri reise i fylket, normalt for én måned
Studenter og lærlinger under 30 år	40 % på 30-dagersbillett
Honnør	50 % på enkeltbillett
Ledsager til person med ledsagerbevis	Reiser gratis
Vernepliktige militære	50 % på enkeltbillett

Hvem har rett til honnørrabatt?

Honnørrabatten gjelder for deg som er over 67 år, er blind eller er uføretrygdet. Den gjelder også uføre flyktninger med supplerende stønad og deg som får uførepensjon etter folketrygdloven med uføregrad på 50 prosent eller mer. Tilsvarende uføretrygd fra et annet EØS-land gir samme rett. Honnørkort utstedt av NAV gir rett til rabatten.

Mange som har rett, bruker den ikke. Er du uføretrygdet med lav inntekt og betaler full pris på bussen, er det penger å hente med en gang. Har du ikke honnørkort, så kontakt NAV.

Enkeltbillett eller periodebillett?

Regn ut hvor mange turer du tar i en vanlig måned, og gang med prisen på enkeltbilletten. Er summen høyere enn prisen på en 30-dagersbillett, lønner periodebilletten seg. Er den lavere, betaler du for mye med periodebillett.

Tenk også på hvilke måneder du reiser mest. Mange reiser mye i skoleåret og lite i ferien. Da kan det lønne seg å kjøpe periodebillett i de travle månedene og enkeltbilletter resten av året. Skriv beløpet inn i budsjettet som en fast post, slik vi gjør i artikkelen om å lage et stramt budsjett.

Sykkel og gange: billigst, men ikke gratis

En sykkel koster lite i drift sammenlignet med en bil. Den trenger dekk, slanger, bremseklosser og en lås som holder. Kjøp brukt hvis du kan, og lær deg å skifte slange selv. Har du lang vei til jobb, kan en sykkel gjøre at du klarer deg med færre bussbilletter.

Vær ærlig med deg selv om vinteren. Sykkel fungerer ikke for alle hele året, og det er ingen besparelse hvis du må kjøpe enkeltbilletter i stedet de månedene den står. Sett av til både sykkel og noe kollektivreising i budsjettet, i stedet for å regne med at sykkelen dekker alt.

Gå når du kan. Det er gratis, og for korte turer i nærmiljøet er det ofte like raskt som bussen når ventetiden er tatt med.

Når du ikke klarer deg uten bil

Noen trenger bilen. Du kan bo der det ikke går buss, jobbe skift når bussen ikke går, eller ha en sykdom som gjør kollektivtransport umulig. Da handler det om å gjøre bilen billigst mulig:

• Gå gjennom bilforsikringen. Trafikkforsikringen må du ha, men kaskodekning på en gammel bil kan koste mer enn den er verdt. Se artikkelen om billigere forsikringer.
• Samkjør. Del turen til jobb med en kollega og del kostnadene.
• Vurder om én bil holder. To biler i en husstand med stram økonomi er sjelden bærekraftig.

Har du utleggstrekk og trenger bilen for å komme deg på jobb, kan du be namsfogden om å ta hensyn til bilutgiftene. Satsen er et utgangspunkt og kan fravikes etter en konkret vurdering, men du må dokumentere at bilen er nødvendig. Hvordan det vurderes, står i artikkelen om bil og utleggstrekk. Er du i gjeldsordning, se artikkelen om bil i gjeldsordning.

NAV kan dekke transport i hverdagen

Mottar du økonomisk sosialhjelp, er transport ikke med i de statlige veiledende satsene. Den vurderes i tillegg, fordi utgiftene varierer så mye fra sted til sted. NAV nevner selv transport i hverdagen som eksempel på en utgift du kan søke om. Ta med bussbilletten eller periodekortet i søknaden, og forklar hva du bruker den til: jobbsøking, lege, barnehage eller tiltak. Mer om dette står i artikkelen om hva sosialhjelpen dekker.