Startlån og tilskudd fra kommunen: hvem kan få det?

Får du ikke boliglån i banken fordi inntekten er lav eller usikker, kan kommunen gi deg startlån. Du søker gjennom Husbankens søknadsløsning, men det er kommunen som behandler søknaden, regner ut hvor mye du kan betjene, og bestemmer om du får det.

For det ordinære startlånet trenger du ikke oppspart egenkapital. Du må likevel ha nok inntekt til å betale lånet og samtidig dekke andre nødvendige utgifter. Startlån er altså ikke en vei rundt betalingsevnen, men en vei rundt kravet om egenkapital og bankens risikovurdering.

Noen kommuner kan i tillegg gi tilskudd, som ikke skal betales tilbake. Ikke alle kommuner tilbyr det, og startlånet vurderes alltid først.

Hvem kan få ordinært startlån?

Husbanken beskriver målgruppen slik. Du kan søke hvis du

• er i en familie med barn og trenger en stabil og trygg bolig,
• ikke får lån i vanlig bank og ikke kan spare til egenkapital,
• mottar trygd eller andre offentlige ytelser,
• kan miste boligen ved tvangssalg på grunn av boliggjeld,
• har særlige sosiale eller helsemessige utfordringer,
• er eldre og bor i en bolig som ikke passer lenger,
• har nedsatt funksjonsevne og må tilpasse boligen, eller
• vil kjøpe, bygge, utbedre eller tilpasse bolig i en distriktskommune.

Du kan sende søknad til hvilken som helst kommune, men mange gir bare lån til dem som allerede bor der. Sjekk det før du søker et annet sted.

Startlån kan brukes til å redde boligen du har

Det mange ikke vet, er at det ordinære startlånet også kan brukes til å refinansiere dyre lån med pant i egen bolig. Har du forbrukslån og kredittkortgjeld som truer boliglånet, eller kan boligen bli tvangssolgt, kan startlån være et alternativ til å selge. Kommunen vurderer da om du klarer et samlet lån over tid.

Det samme gjelder tilskudd til etablering. Kommunen kan gi tilskudd til refinansiering dersom det er fare for at boligen blir solgt gjennom tvangssalg på grunn av høye boutgifter. Les mer om hvordan et tvangssalg av bolig foregår, og hva du kan gjøre underveis. Refinansiering i en vanlig bank er omtalt i artikkelen om refinansiering uten sikkerhet og i artikkelen om refinansiering med betalingsanmerkning.

Startlån til førstegangsetablerere er en annen ordning

Ved siden av det ordinære startlånet finnes et startlån for deg som skal kjøpe bolig for første gang. Det er ikke ment for dem med lavest inntekt, og reglene er strengere på flere punkter:

	Ordinært startlån	Startlån til førstegangsetablerere
Egenkapital	Ikke krav om oppspart egenkapital	Minst 5 prosent
Hvem	Vanskeligstilte på boligmarkedet	Førstegangskjøpere som ikke er kvalifisert for ordinært startlån
Bankforsøk	Får ikke lån i vanlig bank	Må ha prøvd privat bank uten å få lån, eller nok lån
Refinansiere gjeld	Ja, dyre lån med pant i egen bolig	Nei
Hvor lenge i kommunen	Ingen tiårsgrense oppgitt	10 år, så refinansieres restlånet i privat bank
Hvor du kan søke	Ofte bare i bostedskommunen	I alle kommuner som er med i ordningen

Fem prosent egenkapital betyr 100 000 kroner hvis boligen koster 2 millioner. Som hovedregel kan du ikke ha eid bolig før, men det gjøres unntak hvis du skal etablere deg på nytt etter en livskrise, som samlivsbrudd, dødsfall hos ektefelle eller samboer, eller tap av arbeidsevne.

Terminbeløpene regnes som om lånet hadde en løpetid på 25 til 30 år, men lånet blir bare liggende i kommunen i 10 år. Etter det må restlånet over i en privat bank. Har økonomien din blitt dårligere i løpet av de ti årene, kan du søke om å refinansiere det som et ordinært startlån.

Tilskudd fra kommunen

Tilskudd søker du i samme løsning som startlån. Kommunen vurderer da om du kan få tilskudd i tillegg. Husbanken beskriver disse tilskuddene:

• Tilskudd til etablering kan gis til barnefamilier, personer med utviklingshemming og andre i en økonomisk vanskelig situasjon med lav eller usikker inntekt. Det kan brukes til å kjøpe bolig, finansiere en nybygd bolig, utbedre en nykjøpt brukt bolig, re-etablering for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og refinansiering ved fare for tvangssalg. Personer med langvarige økonomiske problemer prioriteres.
• Tilskudd til tilpasning er for deg med nedsatt funksjonsevne som må tilpasse boligen for å bli boende, for eksempel fjerne terskler, utvide døråpninger eller få alle nødvendige rom på ett plan.
• Tilskudd til utredning og prosjektering kan dekke arkitekt eller annen fagkyndig som ser på hva som må gjøres i boligen.

Hvor mye du kan få, avhenger av midlene kommunen har, og av en helhetsvurdering av økonomien din, behovet og andre offentlige ordninger du kan ha rett til. NAV hjelpemiddelsentral har en egen tilskuddsordning som kan ses i sammenheng med tilpasningstilskuddet.

Betalingsanmerkning og gjeldsordning gjør det vanskeligere

Husbanken skriver ikke at betalingsanmerkninger eller gjeldsordning stenger døra, men kommunen skal regne ut om du kan betjene lånet. Har du en gjeldsordning, går det meste av inntekten over livsoppholdet til kreditorene, normalt i fem år. Det gjør det vanskelig å vise betalingsevne for et nytt lån. Spørsmålene er gjennomgått grundig på søsternettstedet vårt om startlån med betalingsanmerkning. Hva som skjer med en bolig du allerede eier under en gjeldsordning, står i artikkelen om gjeldsordning og egen bolig.

Dette bør du ha klart før du søker

Kommunen må se hele økonomien din. Det går raskere hvis du har oversikten klar:

1. Inntekt for husstanden: lønnsslipper, vedtak fra NAV og siste skattemelding.
2. All gjeld, med saldo og terminbeløp. Gjeldsregisteret viser den usikrede gjelden.
3. Faste utgifter per måned, slik at kommunen ser hva du har igjen.
4. Avslag fra banken, hvis du søker startlån til førstegangsetablerere.

Har du gjeldsproblemer, kan det være lurt å snakke med NAV-kontoret først. Gratis gjeldsrådgivning i kommunen kan hjelpe deg med oversikten, og du finner kontaktinformasjon til NAV-kontoret ditt i registeret over hjelp der du bor. Leier du og sliter med husleien, er bostøtte fra Husbanken ofte det første du bør søke.