Matbudsjett for familier: SIFO regner 15 465 kr for fire

En familie med to voksne og barn på 5 og 11 år bruker 15 465 kroner i måneden på mat og drikke, ifølge SIFOs referansebudsjett for 2026. Det er 3 569 kroner i uka, for et kosthold som følger helsemyndighetenes råd med vanlige varer til vanlig pris. For en mor eller far alene med to barn på 4 og 9 år er tallet 10 055 kroner i måneden.

På et stramt budsjett må mange lavere. Det går, men ikke uten plan. De tre grepene som gir mest, er å bestemme middagene for uka før dere handler, å ha med matpakke hver dag, og å bruke opp det dere har før dere kjøper nytt.

Hvor mye av barnetillegget går til mat?

Har du utleggstrekk eller gjeldsordning, får du et barnetillegg i livsoppholdet for hvert barn du forsørger. Tillegget skal dekke alt barnet trenger utenom bolig og barnepass: mat, klær, fritid, bursdagsgaver og bussbillett. Vi har sammenlignet tillegget med SIFOs matpost for barn i samme alder.

Barnets alder	Barnetillegg fra 1.7.2026 (forskrift)	SIFOs matpost 2026	Mat som andel av tillegget
5 år	3 645 kr	2 585 kr	71 %
8 år	4 835 kr	3 190 kr	66 %
12 år, gutt	6 102 kr	3 840 kr	63 %
12 år, jente	6 102 kr	3 750 kr	61 %
16 år, gutt	7 020 kr	4 640 kr	66 %
16 år, jente	7 020 kr	4 120 kr	59 %

Med SIFOs nivå går altså mellom tre femdeler og tre fjerdedeler av barnetillegget til mat alene. Det som er igjen, skal dekke klær, sko, fritid og alt det andre. Det forklarer hvorfor matposten er det første stedet mange familier må stramme inn. Hva tillegget er og hvordan det beregnes, står i artikkelen om barnetillegg i livsoppholdet.

Matbudsjettet for hele familien

Tabellen viser SIFOs matpost for tre familietyper, hentet fra SIFOs kalkulator for 2026. Uke er regnet som månedsbeløpet × 12 / 52.

Familie	Mat per måned	Mat per uke
Far alene med sønn på 15	9 400 kr	2 169 kr
Mor alene med jente på 4 og gutt på 9	10 055 kr	2 320 kr
Par med jente på 5 og gutt på 11	15 465 kr	3 569 kr
Par med barn på 3, 8 og 12 år	15 981 kr	3 688 kr

Den siste raden viser noe SIFO kaller stordriftsfordel. For parfamilier med mer enn to barn regner SIFO 12 prosent lavere matutgift enn summen av hver enkelt, fordi store pakninger og felles middager gjør maten billigere per person. Familien med tre barn ville uten fradraget hatt 18 160 kroner. Med fradraget er det 15 981 kroner, bare litt mer enn familien med to barn.

Stordriftsfordelen er også et hint: Jo mer dere lager i store porsjoner og spiser det samme, desto billigere blir det. Det gjelder også små familier. I vårt eksempel på et månedsbudsjett innenfor livsoppholdssatsen for en familie på fire er maten satt til 12 500 kroner, nesten 3 000 kroner under SIFO. Hele budsjettet står i artikkelen om å leve på livsoppholdssatsen.

Handle billig: plan først, butikk etterpå

Det meste av det som går ut over matbudsjettet, skjer i butikken. Dere kan ikke styre prisene, men dere kan styre hva som havner i kurven.

• Bestem middagene for hele uka. Sett gjerne opp en fast rotasjon med retter familien liker, og bytt ut én eller to hver uke.
• Sjekk hva dere har. Se i skap, kjøleskap og frys før listen skrives, og planlegg rundt det.
• Handle stort én gang i uka, med liste, og helst ikke med sultne barn på slep.
• Se på kiloprisen. Den står på hylleetiketten, og det er den som viser hva som er billigst.
• Lag dobbelt. Gryter, supper, kjøttsaus og lasagne kan lages i stor porsjon og fryses ned.
• Ha basisvarer på lager. Havregryn, ris, pasta, linser, bønner, tomater på boks og frosne grønnsaker er billige, holder lenge og redder middagen når pengene er tomme.

Prøv en kjøttfri middag eller to i uka, med bønner eller linser i stedet. Gjør det til en vane, ikke en straff. Barna godtar det lettere når det er taco eller suppe de kjenner, bare med noe annet i.

Matpakken sparer mest

Matpakker til barna og de voksne er det enkleste store grepet. Kjøpt lunsj, kantine og småkjøp i kiosken blir fort mange hundre kroner i uka for en familie.

• Smør matpakkene kvelden før. Om morgenen er det lettere å kjøpe noe.
• Bruk middagsrester: kald pizza, pastasalat av gårsdagens pasta, eller en wrap med resten av kyllingen.
• Ha med drikkeflaske med vann i stedet for kjøpt drikke.
• Bake boller eller rundstykker i helgen og fryse dem, så har barna noe ekstra å ta med.

Gi barna litt å si på hva som skal i matpakken. Det de har valgt selv, kommer sjeldnere hjem igjen urørt.

Matsvinnet er penger rett i søpla

Mat som kastes, har dere allerede betalt for. Mattilsynet har noen enkle råd for å redusere matsvinnet hjemme, og de passer godt for barnefamilier:

• Først inn, først ut. Sett det nye bakerst i kjøleskapet, og bruk det som har kortest holdbarhet først.
• Ikke server for mye. La heller alle forsyne seg flere ganger. Rester i gryta er lettere å ta vare på enn rester på tallerkenen. Mindre tallerkener hjelper.
• Kjøl eller frys restene raskt, i små bokser og gjerne i enkeltporsjoner. Da har dere ferdig lunsj eller middag.
• Planlegg en restemiddag i uka der dere bruker opp det som er igjen.
• Lær forskjellen på datoene. «Best før» betyr ofte god etter: se, lukt og smak. Mat merket «siste forbruksdag» skal ikke spises etter datoen.

Mattilsynet foreslår også å få «svinnsikt»: legg merke til hva dere kaster og hvorfor i en uke eller to. De fleste familier kaster de samme tingene igjen og igjen, ofte brød, frukt eller melk. Når dere vet det, kan dere kjøpe mindre av det.

Skal barna vite at matbudsjettet er stramt?

Barn merker det når pengene er knappe, enten de får vite det eller ikke. Det hjelper de fleste å få en enkel, rolig forklaring som passer alderen, uten at de får ansvar for å løse det. La gjerne de største være med på å planlegge ukemenyen eller finne billige varer i butikken. Det gjør dem til en del av laget, ikke til en del av problemet. Mer om dette står i artikkelen om å snakke med barna om at pengene er knappe, og i artikkelen om barn og stram økonomi.

Når maten ikke strekker til

Klarer dere ikke å få mat på bordet ut måneden, finnes det hjelp. Frivillige organisasjoner deler ut mat i mange kommuner; se artikkelen om matsentraler og matutdeling. Står dere helt uten penger, kan dere søke nødhjelp hos NAV og skrive at det haster. Mat er en av utgiftene NAV selv nevner som typisk nødhjelp, og i en nødssituasjon skal dere få raskt svar.

Det er også verdt å sjekke at dere får alt dere har krav på av støtte. En oversikt står i artikkelen om støtteordninger for barnefamilier. Flere praktiske tips til handlingen står hos Penger.org: slik sparer du penger på dagligvarer.