Gjeld og psykisk helse: tegn å ta på alvor og hvor du får hjelp

Har du gjeld du ikke klarer å betale, er det vanlig å sove dårlig, grue seg til posten og kjenne en klump i magen hver gang telefonen ringer. Det betyr ikke at noe er galt med deg. Det betyr at du bærer på noe tungt.

Sammenhengen går begge veier. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skriver at uhåndterbar gjeld påvirker for eksempel depressive symptomer, og at psykisk sykdom også øker risikoen for å havne i betalingsvansker. Derfor hjelper det ofte å ta tak i begge deler samtidig: én samtale om helsen, og én om pengene.

Hva vet vi om sammenhengen mellom gjeld og psykisk helse?

Vi vet nok til å ta det på alvor. Ukom undersøkte i 2022 hvordan helsetjenesten følger opp pasienter med betalingsvansker, i rapporten «Betalingsvansker – en pasientsikkerhetsrisiko». Kommisjonen skriver at sammenhengen mellom ubetjent gjeld og helse er dokumentert i internasjonal forskning, og at norske levekårsundersøkelser også viser en sammenheng mellom økonomi og helse.

Samtidig er Ukom ærlig om hullene. Det finnes begrenset norsk forskning om betalingsproblemer og helse, og sammenhengene «er ikke enkle». Noen blir syke av gjelden. Andre får gjeld fordi de ble syke, mistet jobben eller ikke orket å åpne brevene i en tung periode. For mange er det begge deler, og det er sjelden mulig å si hva som kom først.

Det viktigste funnet for deg som leser dette, er kanskje et annet: Ukom fant at det i Norge er lite oppmerksomhet på sammenhengen mellom gjeld og psykisk helse i helsetjenesten. Du kan altså ikke regne med at legen spør. Du må ofte si det selv.

Hvorfor går pengeproblemer så hardt inn på hodet?

Gjeld er ikke bare et tall. Den følger deg hjem, inn i senga og inn i samtalene med dem du er glad i. Flere ting virker sammen.

• Uvissheten. Når du ikke vet hvor mye du skylder eller hva som kommer i posten i morgen, går kroppen i beredskap. Helsenorge lister økonomiske bekymringer blant situasjonene som kan gi langvarig stress.
• Skammen. Ukom skriver at skam over stor gjeld og over ikke å klare å betale for seg «er ikke uvanlig». Skam gjør at mange holder det skjult, også for dem som kunne hjulpet. Vi har skrevet mer om det i artikkelen om skam og gjeld.
• Følelsen av å ha mistet kontrollen. Purringer, inkassobrev og trekk i lønnen kommer på andres premisser. Det er lett å føle seg liten.
• Søvnen. Bekymringer om natten gir dårlig søvn, og dårlig søvn gjør det vanskeligere å ta tak i bekymringene om dagen. Rådene fra helsenorge om dette står i artikkelen om når pengebekymringer tar nattesøvnen.

Ingen av disse reaksjonene er tegn på svakhet. De er det som skjer med de fleste mennesker under langvarig press.

Tegn du bør ta på alvor

Helsenorge, som drives av Helsedirektoratet, beskriver hva langvarig stress kan gjøre med kroppen og humøret. Listen under bygger på det. Den er ikke en sjekkliste for diagnoser, og bare en lege kan si noe om hva du har. Men kjenner du deg igjen i flere av punktene, og har det vart en stund, er det et signal om å be om hjelp.

Det du merker	Hva du kan gjøre
Du sover dårlig, våkner tidlig eller ligger og regner på natten	Prøv søvnrådene fra helsenorge. Varer det, ta det opp med fastlegen.
Hodepine, hjertebank, uro i kroppen eller endret appetitt	Fortell fastlegen at du har økonomiske bekymringer, ikke bare om symptomene.
Du klarer ikke å konsentrere deg eller glemmer ting	Skriv ned frister og avtaler. Be om hjelp til å få oversikt over gjelden.
Du er irritabel, engstelig eller nedstemt store deler av tiden	Snakk med noen du stoler på, eller ring 116 123.
Du trekker deg unna venner og familie	Si det til én person. Det trenger ikke være mer enn én.
Du lar være å åpne posten eller logge inn i nettbanken	Det har et navn, og det går an å komme ut av. Les om finansfobi.
Du har tanker om at livet ikke er verdt å leve	Ring 116 123 eller 22 40 00 40 nå. Ved akutt fare: 113.

Når er det mer enn vanlig bekymring?

Det er normalt å bekymre seg når pengene ikke strekker til. Helsenorge skriver at det å kjenne seg nedstemt i perioder ikke er det samme som å ha en depresjon, og at slike perioder nesten alltid går over av seg selv. Men helsenorge skriver også: har du det vanskelig over uker eller måneder, er det viktig å be om hjelp.

Gjeld har en egen felle her. Bekymringen går ikke over av seg selv, fordi årsaken ikke går over av seg selv. Inkassokravet ligger der neste måned også. Derfor er det ikke nok å vente på at det skal bli bedre. Det som hjelper, er ofte å gjøre noe med selve gjelden, samtidig som du tar vare på deg selv.

Si fra til fastlegen eller legevakten dersom du ikke lenger fungerer i hverdagen: du klarer ikke å gå på jobb, slutter å spise eller ikke kommer deg ut av senga. Det er helsehjelp du trenger da, og det er riktig sted å henvende seg.

Ta med økonomien til fastlegen

Mange nevner søvnproblemer, hodepine eller uro hos legen, men ikke pengene. Det er forståelig. Det føles ikke som noe legen skal bry seg med. Ukom mener det motsatte. Rapporten viser til en studie fra flere fastlegekontorer på Røros, der det å spørre pasientene om økonomi viste seg nyttig: plagene hang ofte sammen med betalingsvansker, og økonomisk veiledning kunne redusere symptomene. Forskerne Ukom viser til mener at økonomi må bli et tema mellom pasient og behandler.

Du kan gjøre det enklere for både deg og legen ved å forberede deg litt. Her er en liste du kan ta med til timen.

1. Si det i første setning. For eksempel: «Jeg har gjeldsproblemer, og jeg tror det går ut over helsen min.» Da blir ikke pengene noe du må ta opp i døra på vei ut.
2. Fortell hvor lenge det har vart. Uker, måneder eller år.
3. Beskriv hva du merker. Søvn, matlyst, humør, konsentrasjon, kroppslige plager. Skriv det gjerne ned hjemme.
4. Si hva du gruer deg til. Posten, telefonen, nettbanken, et møte med namsfogden.
5. Fortell om egenandelene er et problem. Ukom skriver at sju prosent i Norge opplever at helseutgifter kan være en belastning. Det er ikke flaut å si at du ikke har råd til oppfølgingen.
6. Spør hva som finnes i kommunen. Mange kommuner har Rask psykisk helsehjelp eller annen psykisk helsetjeneste du kan bruke.
7. Spør om legen kan skrive i journalen at økonomien er en belastning. Ukom fant at betalingsvansker kan stå i journalen uten at det får følger. Be konkret om at det tas med i oppfølgingen.

Har du ikke fastlege du stoler på, kan du bytte på helsenorge.no. Er det akutt og fastlegen er stengt, er legevakten på 116 117 riktig sted.

To dører inn: helsehjelp og hjelp med gjelden

Du trenger ikke vente til du «har det bra nok» til å rydde i økonomien, eller til gjelden er ordnet før du ber om hjelp for helsen. De to dørene står åpne samtidig.

Hjelp	Hva du får	Slik kommer du i kontakt
Mental Helses hjelpetelefon	Noen å snakke med, også for pårørende. Anonymt og gratis.	116 123, døgnåpen
Kirkens SOS	Et lyttende menneske i en livskrise. Telefon, chat og melding.	22 40 00 40, døgnåpen
Fastlegen	Helsehjelp, oppfølging og eventuelt henvisning videre.	Bestill time hos fastlegen
Rask psykisk helsehjelp	Gratis kommunalt tilbud fra 16 år ved angst, mild til moderat depresjon og søvnvansker. Ingen henvisning.	Sjekk kommunens nettside. Ikke alle kommuner har det.
Legevakten	Lege når fastlegen er stengt og hjelpen ikke kan vente.	116 117, hele døgnet
NAVs økonomi- og gjeldsveiledning	Råd om inkasso, trekk i lønnen og gjeldsordning, og time hos økonomirådgiver.	55 55 33 39, hverdager 9–15

Rask psykisk helsehjelp er et lavterskeltilbud, men Helsedirektoratets kartlegging fra 2024 viste at bare rundt tre av ti kommuner og bydeler hadde det. Hvordan du finner ut om din kommune har det, står i artikkelen om Rask psykisk helsehjelp.

Økonomirådgivningen i NAV-kontoret er gratis. Rådgiveren kan hjelpe deg med å få oversikt, redusere utgifter, gjøre avtaler med kreditorene og vurdere gjeldsordning. Mer om hva du kan forvente, står i artikkelen om gratis gjeldsrådgivning i kommunen. Den samlede veiviseren til alle typer hjelp finner du under hvor du får hjelp med økonomi og psykisk helse.

Når tankene blir mørke

Noen som står i store pengeproblemer, får tanker om at det ikke er noen vei ut, eller at livet ikke er verdt å leve. Ukom skriver at tung gjeld henger sammen med økt risiko for selvmord. Hvis du har slike tanker, er du ikke alene, og det finnes folk som vil hjelpe deg akkurat nå.

• Ring Mental Helses hjelpetelefon på 116 123 (døgnåpen, gratis, du kan være anonym).
• Ring Kirkens SOS på 22 40 00 40, eller bruk SOS-chatten på kirkens-sos.no.
• Ring legevakten på 116 117.
• Er det akutt fare for livet: ring 113. Helsenorge skriver: ring heller en gang for mye enn en gang for lite.

Med gjeld finnes det nesten alltid en vei videre, selv når det ikke føles slik. Det finnes gjeldsordning, avtaler med kreditorene og regler om hvor mye du skal få beholde til å leve av når noen krever deg for penger. Mer om dette, og om hva du kan gjøre i de tyngste stundene, står i artikkelen Når alt føles håpløst.

Hvis det er noen du er glad i som sliter

Kanskje er det partneren din, en voksen sønn eller en venn som har sluttet å åpne posten og ikke lenger vil prate. Det kan være vanskelig å vite hva du skal si.

Start med å si hva du ser, uten å komme med løsninger med en gang: «Du virker sliten for tiden. Jeg er her hvis du vil prate.» Mange som skammer seg over gjeld, venter på at noen skal spørre uten å dømme. Tilby å være med til NAV eller legen. Og husk at også pårørende kan ringe 116 123 for å få råd og støtte selv. Bor dere sammen og gjelden påvirker dere begge, kan artikkelen om gjeld i parforholdet være et sted å begynne.

Et første steg du kan ta denne uken

Du trenger ikke løse alt på en gang. Velg ett av disse stegene, og gjør bare det denne uken.

• Fortell én person hvordan du har det.
• Bestill time hos fastlegen og si at det handler om økonomi og helse.
• Ring NAVs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 og spør hva de kan hjelpe deg med.
• Legg alle uåpnede brev i én pose eller eske, så de i det minste er samlet på ett sted.

Når du er klar for neste steg, finner du en enkel plan i artikkelen om første steg når du har gjeldsproblemer, og praktiske grep mot stresset i artikkelen om gjeldsstress. Vil du lese hvordan andre har tenkt rundt det samme, har Kredittstyring.no en artikkel om gjeld og psykisk helse og det som hjelper.