Finansfobi: når du ikke tør å åpne regningene

Finansfobi er et uttrykk for den sterke uroen eller frykten mange kjenner for alt som har med egen økonomi å gjøre: brevene i postkassen, varslene fra nettbanken, e-posten fra inkassobyrået. Det er ikke en medisinsk diagnose. Men følelsen er ekte, og den kan være så sterk at du lar brevene ligge uåpnet i uker eller måneder.

Hvis det er deg, skal du vite to ting. Du er ikke lat, og du er ikke dum. Du beskytter deg mot noe som føles uutholdelig. Problemet er at beskyttelsen koster: frister går ut, og gebyrer kommer på. Den gode nyheten er at det sjelden er så ille som du frykter når du først har åpnet brevene, og at du ikke trenger å gjøre det alene.

Hvorfor blir det så vanskelig å åpne posten?

Når noe gjør vondt å se på, er det naturlig å se bort. Hver gang du lar et brev ligge, blir du lettet akkurat da. Den lettelsen gjør det enklere å la neste brev ligge også. Etter en stund er bunken blitt så stor at bare tanken på den gir hjertebank.

Skam spiller ofte en stor rolle. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skriver at skam over gjeld og over ikke å klare å betale for seg ikke er uvanlig. Brevene minner deg om noe du helst vil glemme. Vi har skrevet mer om dette i artikkelen om skam og gjeld.

Det er også vanlig at uroen sitter i kroppen. Helsenorge beskriver hvordan langvarig stress kan gi hjertebank, søvnproblemer og vansker med å konsentrere seg. Det er ikke rart at du ikke klarer å «bare ta tak i det» når kroppen er i alarmberedskap.

Hva koster det å la brevene ligge?

Her må vi si noe ubehagelig. Inkassoreglene har frister, og flere av kostnadene øker når fristene går ut. Et inkassovarsel skal gi deg minst 14 dager til å betale eller protestere. Oversitter du fristen i en betalingsoppfordring med mer enn 28 dager, kan salæret bli doblet etter inkassoforskriften. Og et krav du aldri svarer på, kan til slutt gå til forliksrådet eller namsfogden.

Det betyr ikke at alt er tapt hvis du har latt brevene ligge lenge. Det betyr at det lønner seg å begynne nå, heller enn neste måned. Og det betyr at et brev du ikke er enig i, bør besvares: et krav du mener er feil, kan du protestere på. Hvordan, står i artikkelen om å bestride et inkassokrav.

Hva betyr brevene du gruer deg til?

Mye av frykten kommer av at du ikke vet hva som står i brevet. Her er de vanligste, og hva de betyr i praksis. Hele inkassoløpet er forklart i artikkelen om inkassoløpet steg for steg.

Brevet	Hva det betyr	Hva du gjør
Faktura eller purring	Regningen er ikke betalt. Saken er fortsatt hos den du skylder penger.	Betal, eller ta kontakt og be om utsettelse eller avtale.
Inkassovarsel	Kreditoren varsler at saken kan gå til inkasso. Du har minst 14 dager.	Betal innen fristen, eller ta kontakt hvis du ikke kan eller mener kravet er feil.
Betalingsoppfordring	Saken er hos et inkassobyrå eller kreditoren selv driver inkasso. Kostnadene øker hvis du venter.	Svar innen fristen i brevet. Be om betalingsplan skriftlig.
Brev fra forliksrådet	Kreditoren vil ha et rettslig grunnlag for kravet.	Les fristen i brevet. Er du uenig i kravet, må du si det her. Be om hjelp.
Brev fra namsfogden eller Skatteetaten om utlegg	Kreditoren har bedt om tvangsinnfordring, for eksempel trekk i lønnen.	Les fristen i brevet. Gi opplysninger om inntekt og utgifter, så trekket blir riktig.

Felles for alle: fristen står i brevet. Finn den først.

Første kveld med posten: en plan

Du trenger ikke rydde i alt på en kveld. Målet med den første kvelden er bare å vite hva som ligger der. Ikke å betale, ikke å løse. Bare å se.

1. Velg tidspunkt på forhånd. En dag og en klokkeslett, gjerne tidlig på kvelden. Sett av en time, ikke mer.
2. Be noen om å være med. En venn, et familiemedlem eller partneren. De trenger ikke gjøre noe, bare være der. Har du ingen å spørre, kan du ringe 116 123 før eller etterpå.
3. Samle alt på ett sted. Brev fra postkassen, men også e-post, digital postkasse og meldinger i nettbanken. NAV anbefaler å ta med alt.
4. Åpne og sorter, ikke les nøye. Lag én bunke per kreditor. Regning, purring og inkassokrav for samme sak hører sammen.
5. Finn det nyeste brevet i hver bunke. Det er det som gjelder. De eldre kan legges under.
6. Skriv tre ting på en liste: hvem, hvor mye, og fristen.
7. Stopp når timen er over. Selv om du ikke ble ferdig. Det du rakk, er gjort.
8. Gjør noe godt for deg selv etterpå. En tur, et bad, en telefon til noen du liker. Du har gjort noe vanskelig.

Mange opplever at det verste var å begynne. Når listen finnes, kan du ta den med til en økonomirådgiver i NAV. Hvordan du bygger den ut til en fullstendig oversikt med gjeldsregistrene og Inkassoregisteret, står i artikkelen om å lage en gjeldsoversikt.

Slik holder du posten under kontroll etterpå

Når den første bunken er åpnet, handler det om ikke å havne der igjen. Noen enkle vaner gjør det lettere:

• Én fast dag i uka. Åpne posten og sjekk nettbanken samme dag hver uke. Da vet du at ingenting blir liggende mer enn sju dager.
• Én kurv for alt. Uåpnede brev legges alltid samme sted, aldri i en skuff.
• Skriftlig kontakt. NAV anbefaler å kontakte kreditorene skriftlig og be om skriftlig bekreftelse på avtaler. Det er ofte mindre skremmende enn å ringe.
• En plan for gjelden. Når du vet hva som skal betales og når, mister brevene mye av kraften sin.

Mer om faste rutiner mot uroen finner du i artikkelen om gjeldsstress. Finansfobi.com har en egen artikkel om konvoluttskrekk og hva du kan gjøre når du ikke klarer å åpne posten.

Når frykten er større enn brevene

For noen handler det ikke bare om posten. Uroen er der hele tiden, du sover dårlig og har mistet lysten på ting du likte før. Helsenorge skriver at har du det vanskelig over uker eller måneder, er det viktig å be om hjelp. Fastlegen er riktig sted å begynne. Fortell at det er økonomien som tynger, så legen ser hele bildet. Har kommunen din Rask psykisk helsehjelp, kan du ta kontakt der uten henvisning hvis du er 16 år eller eldre.

Har du tanker om at det ikke er noen vei ut, ring 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40. Ved akutt fare for liv: ring 113. Mer om sammenhengen mellom gjeld og helse står i artikkelen om gjeld og psykisk helse, og om hvordan NAV kan hjelpe med selve gjelden i artikkelen om gratis gjeldsrådgivning i kommunen.