Hopp til hovedinnhold

Hvem kan ta utleggstrekk? Namsfogden, Skatteetaten og kommunen

Et inkassobyrå, en bank eller en utleier kan ikke trekke i lønnen din. Det kan bare en namsmyndighet beslutte. Her er hvem det er, hvilke krav de tar seg av, og hvordan et frivillig lønnstrekk skiller seg fra et utleggstrekk.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Hvem kan ta utleggstrekk? Namsfogden, Skatteetaten og kommunen

Det er bare en namsmyndighet som kan bestemme at det skal trekkes i lønnen, trygden eller pensjonen din for gjeld. I Norge er det i praksis tre: namsfogden i politiet, Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten og, for noen få kommunale krav, kommunen. Kreditoren selv kan ikke gjøre det, heller ikke et inkassobyrå.

Hvem som beslutter trekket, avhenger av hvem du skylder penger. Skylder du en bank, et teleselskap eller en utleier, er det namsfogden. Skylder du skatt, bøter, studielån eller barnebidrag, er det Skatteetaten. Det ser likt ut for deg på lønnsslippen, men saksgangen og hvor du klager, er forskjellig.

Kort fakta: Namsfogden het namsmannen fram til 1. juli 2026. Statens innkrevingssentral og kemnerkontorene finnes ikke lenger som egne etater; oppgavene deres ligger nå hos Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten.

Oversikt: hvem tar trekk for hva?

NamsmyndighetTypiske kravHvordan trekket besluttes
Namsfogden (politiet)Private krav: forbrukslån, kredittkort, husleie, mobil, strøm, krav etter dom eller forliksrådetKreditoren begjærer utlegg, namsfogden forelegger saken for deg og beslutter
Innkrevingsmyndigheten (Skatteetaten)Skatt og avgifter, bøter, barnebidrag, misligholdt studielån, feilutbetalinger fra NAV, krav fra Statens vegvesenSkatteetaten varsler deg og beslutter selv, uten namsfogden
KommunenEiendomsskatt, vann og avløp, avfallsgebyr, gebyrer etter brann- og eksplosjonsvernloven og vegtrafikklovenKommunen beslutter utlegget, men namsfogden avgjør selve trekket

Namsfogden tar trekk for private kreditorer

Har du gjeld til en privat kreditor, går veien om namsfogden. Kreditoren, ofte gjennom et inkassobyrå, sender en begjæring om utlegg. For å gjøre det må kreditoren ha et tvangsgrunnlag, for eksempel en dom fra forliksrådet, et gjeldsbrev eller en faktura du ikke har protestert på, og kravet må være forfalt og varslet.

Namsfogden sender deg så et brev med en frist til å si fra om økonomien din. Etter de gamle reglene er fristen to uker, etter de nye minst tre uker. Den datoen som står i brevet, er den som gjelder. Deretter avgjør namsfogden om det skal tas utleggspant, utleggstrekk, eller om saken skal avsluttes med «intet til utlegg».

Det er alltid namsfogden der du bor, som kan beslutte et utleggstrekk mot deg (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3). Flytter du, er det namsfogden på det nye stedet som gjelder for nye trekk. Adresser og telefonnumre til alle tolv namsfogdene står i registeret over namsfogdene.

Utleggsgebyret er 928 kroner i 2026. Kreditoren betaler det når begjæringen sendes, men som skyldner er du etter loven ansvarlig for kostnadene ved tvangsfullbyrdelsen, så beløpet legges til kravet ditt. Hvordan et krav går fra purring til namsfogd, står i artikkelen om inkassoløpet steg for steg.

Skatteetaten trekker uten å gå via namsfogden

For statlige krav har Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten egen namsmyndighet. Den kan beslutte utlegg, også utleggstrekk, for krav den har til innkreving, uten å gå via namsfogden (innkrevingsloven § 23). Før beslutningen skal du få et varsel med minst tre ukers frist til å uttale deg (§ 25).

Innkrevingsmyndigheten krever blant annet inn skatt og merverdiavgift, bøter og erstatning i straffesaker på vegne av politiet, misligholdt studielån fra Lånekassen, feilutbetalinger fra NAV, krav fra Statens vegvesen og barnebidrag. Tidligere ble disse kravene delt mellom skattekontoret, Statens innkrevingssentral og en egen avdeling for bidrag. Fra 1. januar 2026 er det Innkrevingsmyndigheten som beslutter trekk for alle disse kravene, også når sakene behandles etter de gamle reglene, ifølge Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk.

Mer om etaten, og om forholdet til de gamle kemnerkontorene og Statens innkrevingssentral, står i artikkelen om Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Har du et gammelt trekk for skatt som ble kalt påleggstrekk, kan det fortsatt løpe; det forklarer vi i artikkelen om påleggstrekk.

Barnebidrag: NAV fastsetter, Skatteetaten trekker

Mange tror det er NAV som trekker for barnebidrag. Det er NAV som fastsetter bidraget, men det er Skatteetaten som krever det inn og beslutter trekket. Bidrag har en særstilling. Det har første prioritet når flere krav konkurrerer om samme trekk, og det kan tas trekk også for bidrag som ennå ikke har forfalt, når du har misligholdt bidragsplikten og ikke stiller sikkerhet (innkrevingsloven § 27).

NAV kan likevel komme inn i bildet på to andre måter. For det første er NAV ofte den som faktisk gjennomfører trekket, fordi NAV utbetaler trygden eller pensjonen du blir trukket i. For det andre kan feilutbetalinger fra NAV avregnes i senere utbetalinger. Det er ikke et utleggstrekk. Etter Skatteetatens retningslinje kan det i utgangspunktet avregnes inntil 10 prosent av framtidige ytelser, og avregningen går foran utleggstrekk. Si fra om avregningen hvis du har trekk fra andre, så den blir tatt med i beregningen.

Kommunen kan beslutte, namsfogden trekker

For enkelte kommunale krav har kommunen selv namsmyndighet. Det gjelder eiendomsskatt, vann- og avløpsgebyr, gebyrer etter brann- og eksplosjonsvernloven, avfallsgebyr og gebyrer etter vegtrafikkloven (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14). Kommunen kan da beslutte utlegg uten å gå til namsfogden først.

Vil kommunen ha trekk i lønnen din, må beslutningen likevel sendes til namsfogden der du bor. Namsfogden forelegger saken for deg med minst tre ukers frist og avgjør om det er rom for trekk og hvor stort det skal være (§ 2-17). Løper det allerede et trekk mot deg, meldes kravet inn i det.

Arbeidsgiveren og NAV trekker, men bestemmer ikke

Arbeidsgiveren din, eller NAV hvis du får trygd, er det loven kaller den trekkpliktige. De gjør selve trekket i utbetalingen og betaler pengene videre, men de bestemmer ikke om du skal trekkes eller hvor mye. Det står i trekkpålegget de får. Hva arbeidsgiveren får vite og hvilke plikter den har, står i artikkelen om utleggstrekk og arbeidsgiveren din.

Hva endres med de nye reglene?

Etter innkrevingsloven er det Innkrevingsmyndigheten som gjennomfører alle utleggstrekk, også de namsfogden beslutter (innkrevingsloven § 28). Namsfogden avgjør fortsatt trekket for private krav, men pengene fra arbeidsgiveren går til Innkrevingsmyndigheten, som fordeler dem mellom kreditorene. Alle krav samles i ett trekk.

Nye regler fra 2027: Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, men de nye utleggsreglene («ett trekk») gjelder i 2026 bare for en del skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal). For alle andre gjelder de gamle reglene ut 2026, og de nye reglene gjelder alle fra 1. januar 2027. Hvem som omfattes.

Hvem som får de nye reglene allerede i 2026, er forklart i artikkelen om utrullingen i Nord-Norge.

Frivillig lønnstrekk er noe annet

Du kan selv avtale med arbeidsgiveren at det skal trekkes et beløp i lønnen, for eksempel for å betale ned på en avtale med en kreditor. Det er ikke et utleggstrekk. Arbeidsmiljøloven § 14-15 tillater trekk i lønn blant annet når det «på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale».

Også et frivillig trekk har en grense. Loven sier at trekk etter skriftlig avtale skal begrenses til det som overstiger det du «med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand». Arbeidsgiveren kan altså ikke trekke så mye at du ikke har nok å leve av, selv om du har skrevet under på avtalen.

UtleggstrekkFrivillig trekk eller betalingsavtale
Hvem bestemmerNamsfogden eller SkatteetatenDu, etter avtale
Registreres i LøsøreregisteretJaNei, ikke som utleggstrekk
Kan sies opp av degNei, du må be om endring eller klageEtter avtalen
Vern for livsoppholdetDekningsloven § 2-7 og livsoppholdssatseneArbeidsmiljøloven § 14-15 fjerde ledd

En betalingsavtale med et inkassobyrå kan være et godt valg hvis den er realistisk. Bryter du den, kan bruddet registreres som betalingsanmerkning, men etter kredittopplysningsloven § 10 skal det ikke registreres hvis avtalen blir gjenopptatt. Slik forhandler du fram en avtale du klarer å holde: se artikkelen om betalingsavtale med kreditor.

Pass på: Får du et brev der noen krever at du godtar trekk i lønnen, eller truer med at de skal «ta lønnen din», så sjekk hvem som har sendt det. Et inkassobyrå kan be namsfogden om utlegg, men kan ikke selv trekke en krone. Er du i tvil, ring namsfogden eller NAVs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39.

Hvor klager du?

Du klager til den som har besluttet trekket: namsfogden for private krav og Skatteetaten for statlige krav. Får du ikke medhold, sendes klagen videre til tingretten. Det koster ingenting å levere klagen, men når den sendes til tingretten, utløser den ett rettsgebyr, 1 345 kroner i 2026. Hvordan klagen skrives, står i artikkelen om hvordan du klager på utleggstrekk.

Oversikt over de offentlige innkreverne og hvordan du kontakter dem, finner du i registeret over offentlige innkrevere. Søsternettstedet Kredittstyring har en egen gjennomgang av lønnstrekk fra det offentlige uten namsfogd.

Ofte stilte spørsmål

Kan et inkassobyrå trekke i lønnen min?

Nei. Et inkassobyrå kan be namsfogden om utlegg, men bare namsfogden eller Skatteetaten kan beslutte et utleggstrekk. Arbeidsgiveren trekker bare når den har fått et pålegg fra en av dem.

Kan Skatteetaten trekke i lønnen uten å gå via namsfogden?

Ja. Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten kan selv beslutte utleggstrekk for krav den krever inn, som skatt, bøter, studielån og barnebidrag. Du skal få et varsel med minst tre ukers frist først.

Er det NAV som trekker for barnebidrag?

NAV fastsetter bidraget, men innkrevingen og trekket gjøres av Skatteetaten. NAV gjennomfører trekket hvis det er i en NAV-ytelse du blir trukket.

Kan kommunen ta trekk for eiendomsskatt?

Kommunen kan selv beslutte utlegg for blant annet eiendomsskatt, vann og avløp og avfallsgebyr. Selve lønnstrekket må likevel avgjøres av namsfogden der du bor.

Kan jeg avtale trekk i lønnen selv?

Ja, med en skriftlig avtale med arbeidsgiveren. Arbeidsmiljøloven setter likevel en grense: trekket kan ikke ta det du med rimelighet trenger til underhold for deg og husstanden din.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.