Når namsmannen skal beregne hvor mye som kan trekkes fra lønnen din, er det viktig å forstå hvilke utgifter som tas hensyn til og hvilke som ikke gjør det. Mange tror at alle deres månedlige utgifter vil redusere trekket, men slik er det ikke. De fleste dagligdagse utgifter må dekkes av det beløpet som er avsatt til livsopphold til deg og din familie. Det er som hevedregel kun nødvendige boutgifter som holdes utenfor.

Hva sier loven om utleggstrekk?

Dekningsloven og forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk regulerer hvor mye som minimum skal være igjen til skyldneren etter at kreditorene har fått sitt. Fra 1. juli 2024 er satsen for enslige voksne kr 10.724 per måned. Dette beløpet skal dekke alle ordinære levekostnader.

Det er viktig å merke seg at disse satsene ikke har noe med sosialstønad å gjøre. Livsoppholdssatsene ved utleggstrekk ligger faktisk betydelig høyere enn veiledende satser for sosialstønad. Dette er fordi formålet er å sikre en rimelig levestandard under gjeldsinnkreving, ikke bare overlevelse.

Mat, klær og daglige utgifter

Utgifter til mat og drikke må alltid dekkes av livsoppholdssatsen. Det spiller ingen rolle om du handler økologisk eller har spesielle kostvaner - namsmannen vil ikke ta hensyn til dette når trekket beregnes. Det samme gjelder klær og sko. Enten du kjøper merkevarer eller billige alternativer, må disse utgiftene dekkes av det avsatte beløpet.

Personlige hygieneprodukter, husholdningsartikler og vanlige kommunikasjonsutgifter som mobiltelefon og internett regnes også som ordinære utgifter. Disse skal dekkes av livsoppholdssatsen og påvirker ikke trekkets størrelse.

Transport og bilutgifter

Utgifter til offentlig transport må normalt dekkes av livsoppholdssatsen. Det samme gjelder som hovedregel alle bilutgifter, inkludert drivstoff, forsikring, årsavgift og vanlig vedlikehold. Hvis du vurderer å bytte bilforsikring for å spare penger, vil dette uansett ikke påvirke størrelsen på utleggstrekket.

Det finnes unntak dersom bilen er helt nødvendig for arbeidsreise og offentlig transport ikke er et reelt alternativ. Da kan namsmannen ta hensyn til bilutgiftene, men dette krever dokumentasjon fra arbeidsgiver eller legeerklæring ved medisinske behov.

Strøm, oppvarming og forsikringer

Strømutgifter og oppvarming skal dekkes av livsoppholdssatsen, selv om prisene har vært høye. Innboforsikring regnes også som en ordinær utgift som må tas av det avsatte beløpet. Det samme gjelder reiseforsikring og andre frivillige forsikringer utover det helt nødvendige.

Fritidsaktiviteter, underholdning og ferier må naturligvis også finansieres innenfor livsoppholdssatsen. Medlemskap på treningssenter, strømmetjenester og lignende abonnementer tas ikke hensyn til ved beregning av trekket.

I de senere år med ekstreme strømpriser er dette noe man kan søke om at hensyntas. Vi er kjent med at flere namsfogdskontor også har gjort dette på eget initiativ.

Hva kan faktisk påvirke trekket?

Selv om de fleste utgifter må dekkes av livsoppholdssatsen, finnes det noen unntak. Boutgifter som husleie, boliglån, kommnale avgifter m.m. får egen beskyttelse utover livsoppholdssatsenda det regnes som nødvendige boutgifter. Det samme gjelder dokumenterte ekstraordinære medisinske utgifter som ikke dekkes av det offentlige.

Nødvendige utgifter til barnepass utover skoletid kan også gi økt beskyttelse hvis det er nødvendig for å kunne jobbe eller av spesielle sosiale grunner. Fagforeningskontingent regnes som nødvendig og kan trekkes fra, men merkes ikke på samme måte da det normalt trekkes av direkte i forbindelse med lønssutbetaling. Men støtte til voksne barn, frivillige gaver og premier utover basisforsikringer godtas ikke.

Dokumentasjon er avgjørende

For alle utgifter som skal gi økt beskyttelse kreves god dokumentasjon. En regning eller kvittering holder gjerne ikke alene - men må underbygges av legeerklæring, arbeidsgiverbekreftelse eller lignende offentlig dokumentasjon som beviser at utgiften er nødvendig.

Namsmannen foretar en rimelighetsvurdering av alle krav. Sammenligning med tilsvarende husholdninger i området brukes ofte som målestokk. Premium-alternativer når billigere løsninger finnes vil sjelden godtas.

Systemet skiller tydelig mellom behov og ønsker. Mens grunnleggende behov er beskyttet gjennom livsoppholdssatsene, må ønsker om høyere levestandard vente til gjelden er nedbetalt. Dette sikrer en balanse mellom kreditorenes rett til oppgjør og skyldnerens behov for et verdig liv.