Flere utleggstrekk samtidig – hvem får pengene først?
Uansett hvor mange kreditorer som står i kø, er det bare ett beløp som kan trekkes: det du har igjen når livsoppholdet og boligen er dekket. Spørsmålet er hvem som får det.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Har du gjeld til flere, kan det bli tatt utleggstrekk for flere krav samtidig. Men trekkene skal til sammen ikke ta mer enn det du har igjen over livsoppholdet og boutgiftene. Kommer det en ny kreditor, blir ikke trekket ditt dobbelt så stort. Kreditorene må dele på det samme beløpet.
Hvem som får pengene først, følger en fast rekkefølge i dekningsloven § 2-8. Barnebidrag kommer først, så erstatning for straffbare handlinger, bøter, skatt og offentlige avgifter, og til sist alle andre krav, som forbrukslån og inkasso. Hvordan likt prioriterte krav deles, er forskjellig i de gamle og de nye reglene.
Kort fakta: De fleste skyldnere er i 2026 under de gamle reglene, der hver kreditor kan ha sitt eget trekk som samordnes med de andre. Etter de nye reglene, som gjelder alle fra 1. januar 2027, samles alle krav i ett trekk.
Det samlede trekket har et tak
Taket er det samme regnestykket som for ett trekk: lønn etter skatt, minus livsopphold, minus boutgifter. Er det 4 000 kroner igjen, er det 4 000 kroner som kan trekkes, enten du har én kreditor eller ti. Hvordan beløpet regnes ut, står i artikkelen om hvordan utleggstrekket beregnes.
Etter de gamle reglene sikres dette ved at namsmyndighetene skal slå opp i en felles database over utlegg før de beslutter trekk. Skatteetaten skriver at opplysningene om andre aktive trekk skal brukes både når det vurderes om trekk skal tas, og når trekket beregnes. Finnes det allerede et trekk som tar hele rommet, er det ikke plass til mer.
Pass på: Avregning av feilutbetalinger fra NAV regnes ikke som utleggstrekk og registreres ikke i utleggsdatabasen. Andre namsmyndigheter ser den derfor ikke. Har du avregning i en NAV-ytelse, må du selv si fra, ellers kan det samlede trekket bli for høyt.
Rekkefølgen: hvem dekkes først?
Når trekket ikke rekker til alle, dekkes kravene etter art. Et krav lenger opp i listen skal dekkes før de neste får noe. Listen er nesten lik i de to regelverkene.
| Plass | Gamle regler | Nye regler (dekningsloven § 2-8) |
|---|---|---|
| 1 | Krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt (barnebidrag, ektefellebidrag) | Samme |
| 2 | Erstatning og oppreisning for skade voldt ved straffbar handling | Samme |
| 3 | Statens regresskrav etter voldserstatningsloven § 11 | Bøter |
| 4 | Bøter | Skatt og offentlig avgift, statens regresskrav etter voldserstatningsloven og folketrygdens regresskrav etter forskotteringsloven |
| 5 | Skatt og offentlig avgift | Andre krav |
| 6 | Andre krav | – |
Med «offentlig avgift» menes også kommunale krav som eiendomsskatt, vann- og avløpsavgift og avfallsgebyr, ifølge Skatteetatens retningslinje. Forbrukslån, kredittkort, mobilregninger, husleie og de fleste inkassokrav er «andre krav» og kommer sist. Forskuddstrekket for skatt går alltid foran alt.
Når flere krav har lik plass
Her skiller regelverkene seg.
Etter de gamle reglene gjelder tidsprioritet: det kravet som først fikk trekk, dekkes fullt ut før det neste får noe. Skatteetaten forklarer det slik at når arbeidsgiveren får flere trekk med samme prioritet, må det trekket som kom sist, vike først. Unntaket er bidrag, som deles forholdsmessig etter størrelsen.
Etter de nye reglene deles likt prioriterte krav forholdsmessig etter størrelsen på kravene da trekket ble besluttet (dekningsloven § 2-8 tredje ledd). Den som kom sist, står ikke lenger bakerst i køen, men får sin andel fra første måned.
Nye regler fra 2027: Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, men de nye utleggsreglene («ett trekk») gjelder i 2026 bare for en del skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal). For alle andre gjelder de gamle reglene ut 2026, og de nye reglene gjelder alle fra 1. januar 2027. Hvem som omfattes.
Kommer det et nytt krav med bedre prioritet mens du har et trekk etter de gamle reglene, skal den som besluttet det første trekket vurdere å endre det, ifølge Skatteetatens retningslinje. Målet er at du samlet ikke blir trukket mer enn du tåler.
Regneeksempel: fire kreditorer og 6 000 kroner
Mona har 6 000 kroner igjen i måneden over livsoppholdet og boutgiftene. Hun har fire krav: løpende barnebidrag på 2 500 kroner i måneden, 40 000 kroner i restskatt, et forbrukslån på 30 000 kroner (trekk besluttet først) og en mobilregning på 10 000 kroner hos inkasso. Vi ser bort fra renter og gebyrer for å gjøre det oversiktlig.
| Per måned | Måned 1–11 | Måned 12 | Fra måned 13, gamle regler | Fra måned 13, nye regler |
|---|---|---|---|---|
| Barnebidrag | 2 500 kr | 2 500 kr | 2 500 kr | 2 500 kr |
| Restskatt | 3 500 kr | 1 500 kr (rest) | – | – |
| Forbrukslån (30 000 kr) | 0 kr | 2 000 kr / 1 500 kr* | 3 500 kr | 2 625 kr |
| Mobil hos inkasso (10 000 kr) | 0 kr | 0 kr / 500 kr* | 0 kr | 875 kr |
| Samlet trekk | 6 000 kr | 6 000 kr | 6 000 kr | 6 000 kr |
* Gamle regler / nye regler. Etter de nye reglene deles de 3 500 kronene mellom forbrukslånet og mobilregningen i forholdet 30 000 til 10 000, altså tre firedeler og én firedel.
Tre ting er verdt å merke seg. Mona blir trukket 6 000 kroner hele tiden, uansett hvor mange krav som kommer til. Restskatten tar alt som er igjen etter bidraget i nesten et år, og forbrukslånet får ingenting i mellomtiden. Og etter de gamle reglene må mobilkreditoren vente til forbrukslånet er betalt, mens den etter de nye reglene får en del fra første måned med plass.
Eksemplet viser også det ubehagelige: med gamle regler og toårsgrense kan et krav langt bak i køen bli stående uten å få noe som helst. Kreditoren må da be om nytt utlegg senere. Mer om det står i artikkelen om hvor lenge et utleggstrekk varer.
Ett trekk etter de nye reglene
Etter innkrevingsloven er det ett trekk per skyldner. Kommer det et nytt krav, meldes det inn i trekket du allerede har, i stedet for at det besluttes et nytt (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20). Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten tar imot pengene fra arbeidsgiveren og fordeler dem mellom kreditorene etter prioritet og forholdsmessighet (innkrevingsloven § 29). Når et krav ikke blir dekket fullt, går pengene først til hovedstolen, så til kostnader og gebyrer og til sist til renter, hvis ikke trekkbeslutningen sier noe annet.
For deg betyr det én trekkberegning, ett beløp på lønnsslippen og ett sted å henvende deg. Er du uenig i hvordan pengene er fordelt mellom kreditorene, klager du til Innkrevingsmyndigheten. Er du uenig i hvor stort trekket er, ber du om endring eller klager til den som har besluttet trekket. Hele reformen er forklart i artikkelen om innkrevingsloven og «ett trekk».
Dette kan du gjøre når kravene hoper seg opp
- Sjekk at det samlede trekket stemmer. Legg sammen alle trekk på lønnsslippen og sammenlign med det du har igjen over livsoppholdet. Er det mer, be om endring. Se slik ber du om endring av utleggstrekket.
- Si fra om alt som reduserer inntekten. Avregning fra NAV og bidrag du betaler direkte, ser ikke namsfogden av seg selv.
- Betal løpende bidrag og skatt først. De har bedre prioritet og kan spise opp hele trekket i lang tid. Hvilke regninger som bør prioriteres utenom trekket, står i artikkelen om hvilke regninger som skal betales først.
- Vurder gjeldsordning. Med mange kreditorer og et trekk som aldri tar igjen gjelden, kan gjeldsordning være en bedre vei. NAVs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39.
Betaler du selv barnebidrag, påvirker det både livsoppholdet ditt og rekkefølgen i trekket. Det har vi skrevet om i artikkelen om livsopphold og underholdsbidrag.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg ha flere utleggstrekk samtidig?
Ja, etter de gamle reglene kan flere kreditorer ha hvert sitt trekk. Til sammen skal de likevel ikke ta mer enn det du har igjen over livsoppholdet og boutgiftene. Etter de nye reglene samles alle krav i ett trekk.
Hvem får pengene først når jeg har flere trekk?
Barnebidrag kommer først, deretter erstatning for straffbare handlinger, bøter, skatt og offentlige avgifter, og til sist andre krav som forbrukslån og inkasso.
Blir trekket større når en ny kreditor kommer til?
Nei. Det samlede trekket er begrenset av hvor mye du har igjen over livsoppholdet. En ny kreditor må dele på det samme beløpet, eller vente til det blir plass.
Hvordan deles trekket mellom to inkassokrav?
Etter de gamle reglene får det kravet som først fikk trekk, alt før det neste får noe. Etter de nye reglene deles beløpet forholdsmessig etter hvor store kravene er.
Hvor klager jeg hvis fordelingen mellom kreditorene er feil?
Etter de nye reglene klager du over fordelingen av innbetalt trekk til Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Uenighet om størrelsen på trekket tar du med den som har besluttet trekket.
Kilder
- Dekningsloven § 2-8 Prioriteten for krav i utleggstrekk
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20 Beslutning og underretning om utleggstrekk
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-24 Klage
- Innkrevingsloven § 29 Innbetaling og utbetaling av trekk
- Skatteetaten: Retningslinje for utleggstrekk (prioritet, pkt. 6, og utleggsdatabasen, pkt. 10)
- Kongelig resolusjon/delegeringsvedtak om nytt regelverk for utlegg (FOR-2025-06-10-968)
- Utrullingsforskriften (FOR-2025-12-12-2508)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.