Utleggstrekk og arbeidsgiveren din – dette får de vite

Ja, arbeidsgiveren din får vite at du har utleggstrekk. Det er ikke til å unngå, fordi det er arbeidsgiveren som må trekke beløpet i lønnen og betale det videre. Loven kaller arbeidsgiveren den trekkpliktige. Får du trygd eller pensjon, er det NAV eller pensjonsutbetaleren som har den rollen.

Arbeidsgiveren bestemmer ingenting om trekket. De gjør det trekkpålegget sier, verken mer eller mindre. Vil du ha trekket endret, er det namsfogden eller Skatteetaten du skal kontakte, ikke lønnskontoret. Hvem som kan beslutte trekk, står i artikkelen hvem kan ta utleggstrekk.

Hva får arbeidsgiveren vite?

Arbeidsgiveren får et pålegg om å trekke et bestemt beløp i lønnen din og om hvordan pengene skal betales inn. Det er det de trenger for å gjøre jobben. I praksis er det lønnskontoret eller den som kjører lønn, som ser pålegget.

Hvor mye mer de får vite, avhenger av regelverket:

• Etter de gamle reglene, som gjelder de fleste i 2026, betaler arbeidsgiveren som regel trekket direkte til kreditoren, merket med et KID-nummer. Ifølge Skatteetatens retningslinje skal arbeidsgiveren også i utgangspunktet beregne renter som påløper etter utleggsdagen, og får opplysninger om kravet til det. Arbeidsgiveren kan dermed se hvem du skylder og omtrent hvor mye.
• Etter de nye reglene betaler arbeidsgiveren alt til Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, som fordeler pengene mellom kreditorene. Arbeidsgiveren trenger da bare å vite hvor mye som skal trekkes og hvor det skal betales.

Trekket står på lønnsslippen din. Arbeidsmiljøloven § 14-15 sier at du ved hver utbetaling skal få en skriftlig oppgave over trekk som er foretatt. Sjekk lønnsslippen hver måned, særlig de første gangene og når trekket skal være ferdig.

Arbeidsgiverens plikter

Arbeidsgiveren har noen klare plikter når pålegget kommer. Tabellen viser hva som gjelder etter de nye reglene i innkrevingsloven, og hvordan det var etter de gamle.

Plikt	Nye regler (innkrevingsloven)	Gamle regler
Trekke riktig beløp	Etter beskjed fra Innkrevingsmyndigheten (§ 30)	Etter pålegget fra namsfogden eller Skatteetaten
Betale videre	Senest første virkedag etter lønnsutbetalingen, til Innkrevingsmyndigheten	Som regel til kreditoren, etter pålegget
Rapportere	Opplysninger om trekket hver måned i a-meldingen	Bare for enkelte skattekrav
Melde fra når du slutter	Ja, hvis det ikke går fram av a-meldingen	Ja, og opplyse om ny arbeidsgiver hvis de vet det

Arbeidsgiveren svarer for pengene

Lar arbeidsgiveren være å trekke, eller trekker uten å betale videre, blir arbeidsgiveren selv ansvarlig for beløpet (innkrevingsloven § 31). Ansvaret gjelder ikke hvis arbeidsgiveren kan vise at det ikke skyldes forsømmelse eller manglende aktsomhet. Etter de gamle reglene var det en tilsvarende regel i tvangsfullbyrdelsesloven, og Skatteetaten skriver at ansvaret er strengt når trekket først er gjort: da skal pengene betales inn.

Etter de nye reglene kan en arbeidsgiver som ikke gir pålagte opplysninger i a-meldingen, bli pålagt å dekke det som kunne vært trukket. Ansvaret regnes da som om trekket hadde startet 14 dager etter at du begynte, med 20 prosent av trekkgrunnlaget. Regelen er laget for å ramme arbeidsgivere som betaler lønn uten å rapportere den.

For deg betyr dette to ting. Arbeidsgiveren har en sterk grunn til å følge pålegget nøyaktig. Og du skal ikke selv betale på nytt hvis arbeidsgiveren har trukket deg uten å sende pengene videre. Ta vare på lønnsslippene, så kan du dokumentere hva som er trukket.

Kan du miste jobben på grunn av trekket?

Arbeidsmiljøloven § 15-7 sier at du ikke kan sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgiverens eller arbeidstakerens forhold. Loven har ingen regel om at utleggstrekk gir arbeidsgiveren noen særlig grunn til å si deg opp. Trekket er en ordning som pålegges arbeidsgiveren, ikke noe du har gjort mot arbeidsgiveren.

Er du usikker på hva som gjelder i din stilling, for eksempel hvis du har ansvar for andres penger, kan tillitsvalgt eller fagforeningen din svare.

Når du bytter jobb

Trekket følger deg, ikke arbeidsgiveren. Begynner du i ny jobb, skal den nye arbeidsgiveren pålegges trekkplikt (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22). Etter de gamle reglene gjelder det for resten av trekkperioden.

• Den gamle arbeidsgiveren skal melde fra om at du har sluttet. Etter de nye reglene skjer det ofte automatisk gjennom a-meldingen.
• Den nye arbeidsgiveren får et nytt pålegg. Går det en lønningsdag eller to uten trekk i overgangen, betyr det ikke at trekket er borte.
• Endres lønnen, skal namsmyndigheten vurdere om trekket bør reguleres. Har du gått ned i lønn, si fra selv i stedet for å vente.

Mister du jobben, går over på sykepenger eller dagpenger, kan trekket flyttes til ytelsen fra NAV. Hvordan det fungerer, står i artikkelen om utleggstrekk i sykepenger og dagpenger. Hvordan du ber om endring, står i guiden slik ber du om endring av utleggstrekket.

Lån og forskudd fra arbeidsgiveren

Noen som sliter med gjeld, spør arbeidsgiveren om forskudd på lønn eller et lån. Skal arbeidsgiveren trekke tilbakebetalingen i lønnen, må det være avtalt skriftlig på forhånd (arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd bokstav c). Også da gjelder en grense: trekket kan bare ta det som overstiger det du med rimelighet trenger til underhold for deg og husstanden din.

Har du allerede utleggstrekk, betyr det at et nytt avtalt trekk i praksis konkurrerer med utleggstrekket om det samme beløpet. Si fra til namsfogden eller Skatteetaten hvis du har et slikt trekk, og vær forsiktig med å avtale mer enn du har rom for.

Slik snakker du med arbeidsgiveren om det

Mange gruer seg mer til samtalen med sjefen enn til selve trekket. Det er forståelig. Gjeld er forbundet med mye skam, men for lønnskontoret er et trekkpålegg en vanlig oppgave. Vil du lese mer om skammen og hvordan du kan snakke om den, har vi skrevet om skam og gjeld.

Du er ikke pliktig til å forklare hvorfor du har gjeld. Velger du å si noe, holder det ofte med noen få setninger:

• «Dere kommer til å få et pålegg om trekk i lønnen min. Jeg har kontroll på det og er i dialog med namsfogden.»
• «Kan du gi meg beskjed når pålegget kommer, så jeg kan sjekke at beløpet stemmer?»
• «Jeg vil gjerne at dette holdes mellom oss og lønn.»

Spør gjerne hvem i bedriften som får se pålegget. Det er også lurt å be om å få se kopi av pålegget, så du kan sjekke at beløpet er det samme som i brevet du fikk. Er det feil, er det namsfogden eller Skatteetaten som må rette det.

Når du er din egen arbeidsgiver

Er du selvstendig næringsdrivende, er det ingen arbeidsgiver som trekker. Etter de nye reglene kan det i stedet trekkes inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen hos oppdragsgiverne dine, og du kan selv samtykke til en høyere prosent. Dette er forklart i artikkelen om utleggstrekk for selvstendig næringsdrivende.

Feriepengene dine utbetales også av arbeidsgiveren, og ifølge Skatteetatens retningslinje regnes de med i grunnlaget for trekket. Se artikkelen om utleggstrekk i feriepenger.