Spar på strømmen: Norgespris 40 øre eller strømstønad?

Strømregningen er den eneste store regningen som kan doble seg fra én måned til den neste uten at du har gjort noe annerledes. Har du utleggstrekk eller gjeldsordning, gjør det ekstra vondt, fordi strømmen ikke regnes som en boutgift. Den skal betales av livsoppholdssatsen.

Det finnes to statlige ordninger som tar toppen av prisen: strømstønaden, som du får automatisk, og Norgespris, som du må bestille selv. Du kan ikke ha begge for samme bolig. Hvilken som lønner seg, kommer an på hva strømprisen blir framover, og det vet ingen sikkert. Men du kan vite nok til å velge med åpne øyne.

Hvor mye av livsoppholdssatsen er ment til strøm?

Rundt 1 139 kroner i måneden for en enslig. Barne- og familiedepartementet har anbefalt at namsfogden regner med at om lag 10 prosent av voksensatsen går til strøm, nettleie og avgifter. Med satsen på 11 388 kroner fra 1. juli 2026 blir det 1 139 kroner i måneden, eller 13 668 kroner i året.

Det er et snitt for hele året. I en kald januar kan regningen være flere ganger så høy som i juli. Det er derfor strømmen er den posten flest bommer på når de lager budsjett: de skriver inn sommerregningen og blir overrasket i vinter. Bruk heller gjennomsnittet av de siste tolv fakturaene, slik vi viser i artikkelen om å lage et stramt budsjett.

Hvorfor strømmen ligger inne i satsen, og hvilke andre poster som gjør det, står i artikkelen om hva livsoppholdssatsen skal dekke.

Slik virker strømstønaden

Strømstønaden får du uten å søke. Nettselskapet ditt trekker den fra på nettleiefakturaen. Ordningen ser på spotprisen time for time. I hver time der prisen er over 77 øre per kWh uten moms, dekker staten 90 prosent av det som ligger over. Stønaden gjelder strømforbruk opp til 5 000 kWh i måneden per målepunkt.

I praksis betyr det at du betaler fullt for strømmen når prisen er lav og moderat, og at staten tar det meste av toppene når prisen blir høy. Du får aldri en bunnpris, men du blir skjermet mot de verste vintertimene.

Slik virker Norgespris

Norgespris er en fast pris på 40 øre per kWh uten moms. Den gjelder fra 1. oktober 2025 til 31. desember 2026. Du bestiller den selv på minside.elhub.no, eller ved å kontakte nettselskapet hvis du ikke kan bestille digitalt. Det er den som står som kunde på målepunktet, som kan bestille.

Ordningen virker som et oppgjør i etterkant. Er spotprisen høyere enn 40 øre, trekker nettselskapet fra differansen på nettleiefakturaen. Er spotprisen lavere, må du betale differansen til nettselskapet. Uansett hva markedet gjør, havner du på 40 øre for selve kraften.

Norgespris mot strømstønad, regnet ut for tre strømpriser

Tabellen viser hva du selv betaler for selve kraften per kWh, før moms, påslag og nettleie, ved tre tenkte spotpriser. Spotprisene er våre eksempler, ikke en prognose.

Spotpris (uten moms)	Med strømstønad	Med Norgespris	Billigst
30 øre	30 øre	40 øre	Strømstønad, 10 øre
60 øre	60 øre	40 øre	Norgespris, 20 øre
150 øre	84,3 øre	40 øre	Norgespris, 44,3 øre

Regnestykket for 150 øre: prisen over 77 øre er 73 øre. Staten dekker 90 prosent av det, altså 65,7 øre. Du betaler 150 − 65,7 = 84,3 øre. Mellom 40 og 77 øre er det ingen strømstønad i det hele tatt, og det er der Norgespris slår mest ut i kroner, fordi du da får rabatt mens strømstønaden gir null.

Bruker du 1 000 kWh i en vintermåned, blir forskjellen 100 kroner i favør av strømstønaden om spotprisen ligger på 30 øre hele måneden, og 200 kroner i favør av Norgespris om den ligger på 60 øre. Ingen måned er så jevn i virkeligheten. Prisen svinger time for time, og strømstønaden regnes time for time.

Det ærlige svaret er dette: Norgespris gir forutsigbarhet, og det er verdt mye når budsjettet ikke har slakk. Regjeringen sier selv at hvis spotprisen over tid blir lavere enn 40 øre, kan du ende opp med å betale mer enn uten Norgespris. Bor du i et område der prisene ofte er lave, er gevinsten mindre sikker enn der vinterprisene pleier å være høye.

Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2027 foreslått at Norgespris settes til 45 øre per kWh pluss avgifter, og at strømstønaden neste år skal dekke 90 prosent over 79 øre. Det er forslag som Stortinget ikke har vedtatt når dette skrives. Sjekk satsene igjen før du bestiller for 2027.

Strømavtalen må du ha uansett

Norgespris er ikke en strømavtale. Du må fortsatt ha en avtale med et strømselskap, og påslaget og de faste månedsbeløpene i den avtalen betaler du i tillegg. Du kan bytte strømavtale selv om du har bestilt Norgespris.

Gå gjennom tre ting på fakturaen:

• Fast månedsbeløp. Mange avtaler har et fastbeløp som påløper uansett forbruk. På en lav inntekt teller det.
• Påslag per kWh. Det kommer på toppen av spotprisen eller Norgesprisen.
• Tilleggstjenester. Forsikringer, apper eller andre produkter som er lagt inn i strømavtalen. Trenger du dem ikke, kan de sies opp.

Regjeringen viser til strompris.no, der du kan sammenligne strømavtaler. Vi anbefaler ingen bestemte selskaper.

Har du ikke valgt noen strømavtale, får du såkalt leveringspliktig kraft fra nettselskapet. Prisen er spotpris pluss 5 øre per kWh uten moms de første seks ukene, og 8 øre etter det. Det er laget for å beskytte folk med betalingsproblemer mot urimelig høye priser, men det er ment som en overgang, ikke som en fast løsning.

Forbruket: der du sparer uten å søke om noe

Den billigste kilowattimen er den du ikke bruker. Oppvarming og varmtvann er de postene du lettest kan gjøre noe med selv.

• Senk temperaturen i rom du ikke bruker, og hold dørene til dem lukket.
• Dusj kortere. Alt varmtvann du bruker, må varmes opp med strøm eller annen energi.
• Vask fulle maskiner og på lavere temperatur når tøyet tåler det.
• Tett trekk rundt vinduer og dører med tetningslister.
• Flytt forbruket når prisen er lav hvis du har strømstønad eller spotprisavtale. Med Norgespris betyr tidspunktet mindre for deg, fordi prisen er den samme hele døgnet.
• Les av forbruket i appen eller på nettsiden til nettselskapet en gang i uka i vinter. Det er lettere å justere når du ser tallene.

Vi oppgir ikke hvor mye hvert grep sparer. Det avhenger av boligen, oppvarmingen og hvor mye du bruker i dag. Men summen av små grep er ofte større enn folk tror.

Bostøtte kan gi et tillegg for oppvarming

Får du bostøtte fra Husbanken og betaler oppvarmingen selv, ikke gjennom husleien eller felleskostnadene, legges det til grunn 590 kroner ekstra i boutgifter i måneden når bostøtten beregnes. Har du ikke søkt bostøtte, kan det være verdt å sjekke om du har rett til det. Mer om ordningen står i artikkelen om bostøtte fra Husbanken.

Når regningen ikke kan betales

Strømmen kan stenges, men ikke uten varsel. Etter forbrukerkjøpsloven § 48 a må nettselskapet først sende et skriftlig stengevarsel med fire ukers betalingsfrist. Varselet skal også si at du kan kontakte sosialtjenesten i kommunen. Melder NAV-kontoret skriftlig innen fristen at det tar ansvaret for regningen, kan strømmen ikke stenges.

Får du et stengevarsel, så vent ikke. Ring nettselskapet og be om en betalingsavtale, og kontakt NAV-kontoret samme dag. Hvordan NAV vurderer hjelp til strøm, står i artikkelen om strømregningen og sosialhjelp. Hvilke regninger som bør betales først når pengene ikke rekker, går vi gjennom i artikkelen om å prioritere regningene.