Billigere mobil og internett: bindingstid maks 12 måneder

Du kan nesten alltid betale mindre for mobil og internett enn du gjør i dag. Det krever sjelden mer enn en kveld: finne ut hva du faktisk bruker, sammenligne med det du betaler for, og bytte. Loven gjør det enkelt. Bindingstid kan som hovedregel ikke være lenger enn 12 måneder, og du har rett til å ta med deg mobilnummeret.

Det finnes ingen offentlig «sosial rabatt» på mobil eller internett i Norge som vi har funnet. Har du svært lav inntekt eller sosialhjelp, er veien i stedet å ta utgiften med i søknaden til NAV. Det kommer vi tilbake til.

Hvor mye er det plass til i budsjettet?

Livsoppholdssatsen har ingen egen post for telefon. Mobil og internett skal dekkes av de 11 388 kronene en enslig har til alt utenom boligen. SIFOs referansebudsjett gir en pekepinn på hvor det havner i et akseptabelt forbruk: mobilen ligger i posten «lek og mediebruk», som er 1 080 kroner for en voksen mellom 30 og 50 år. Internett ligger i posten «mediebruk og fritid» sammen med TV, strømmetjenester, avis og innboforsikring, og den er 2 570 kroner for en enslig.

Det betyr ikke at du skal bruke så mye. Det betyr at SIFO regner mobil og internett som en vanlig del av livet, ikke som luksus. Lever du på livsoppholdssatsen, må postene som regel ned. I eksempelbudsjettet vårt i artikkelen om å leve på livsoppholdssatsen har vi satt av 800 kroner til mobil, fritid og gaver, og 700 kroner til internett, TV, strømming og innboforsikring.

Finn ut hva du faktisk bruker

De fleste betaler for mer data enn de bruker. Før du sammenligner tilbud, se på tallene dine:

• Databruk per måned. Står i appen eller på «min side» hos mobilselskapet. Se på de siste tre–seks månedene, ikke bare forrige.
• Wi-Fi hjemme. Har du internett hjemme, går mye av mobilbruken over det. Da kan et lite mobilabonnement holde.
• Hastigheten på internett. Sjekk hva du betaler for og hva du trenger. Et hjem der én person leser nyheter og ser litt video, trenger ikke det samme som en familie der tre spiller og strømmer samtidig.
• Ekstratjenester. TV-pakker, strømmetjenester, sikkerhetspakker og forsikringer som er lagt på regningen. Hver av dem kan være liten, men til sammen blir det fort mye.

Vi oppgir ikke priser på abonnementer. De endrer seg hele tiden, og vi anbefaler ingen bestemte selskaper. Loven pålegger staten å sørge for at du har gratis tilgang til godkjente tjenester for å sammenligne priser på mobil og internett.

Regn ut hva et bytte gir i året

Små månedsbeløp blir store når du ganger med tolv. Tabellen bruker eksempeltall. Bytt dem ut med dine egne.

Post (eksempeltall)	I dag	Etter bytte	Spart i måneden	Spart i året
Mobilabonnement	449 kr	249 kr	200 kr	2 400 kr
Internett hjemme	699 kr	499 kr	200 kr	2 400 kr
TV-pakke	399 kr	0 kr	399 kr	4 788 kr
To strømmetjenester	258 kr	129 kr	129 kr	1 548 kr
Sum	1 805 kr	877 kr	928 kr	11 136 kr

Ingen av grepene i eksempelet er drastiske. Mobilen og internett er fortsatt der, og det er én strømmetjeneste igjen. Likevel er det nesten 930 kroner i måneden. Det er mer enn mange har igjen til buffer etter at de faste regningene er betalt.

Bindingstid: dette sier loven

Ekomloven, som gjelder fra 1. januar 2025, setter grenser for hva mobil- og internettselskapene kan binde deg til. Reglene står i §§ 4-6, 4-14 og 4-17.

Spørsmål	Regelen
Hvor lang kan bindingstiden være?	Høyst 12 måneder. I særlige tilfeller kan det avtales inntil 24 måneder.
Kan de binde meg uten at jeg får noe igjen?	Nei. Bindingstid forutsetter at du får en økonomisk fordel, for eksempel lavere pris eller billigere telefon.
Hva om de endrer vilkårene?	De må varsle minst én måned før. Godtar du ikke endringen, kan du heve avtalen uten kostnad. Fristen er tre måneder etter at du fikk beskjed.
Beholder jeg nummeret?	Ja, du har rett til å ta med deg nummeret til et nytt selskap.
Blir jeg uten internett når jeg bytter?	Byttet skal gå uten avbrudd så langt det er teknisk mulig, og bortfallet skal ikke være over én virkedag.
Hva med telefonen jeg fikk billig?	Selskapet kan kreve at du betaler resten av prisen på subsidiert utstyr du beholder.

Det siste punktet er det mange går på. En mobiltelefon «for 0 kroner» er ofte betalt over abonnementet. Bytter du før bindingstiden er ute, kan resten av telefonen komme som en egen regning. Kjøp heller en enkel telefon kontant, brukt eller ny, når du kan, og velg abonnement uten binding.

Sperr det som kan gi overraskende regninger

Mobilselskapet skal etter ekomloven § 4-9 tilby deg spesifisert faktura, sperring av anrop og numre, og sperring mot tjenester som faktureres via telefonregningen. Det siste er særlig nyttig når barna har mobil. Kjøp i spill og apper, innholdstjenester og abonnementer som trekkes over mobilregningen, kan stoppes med en sperre.

Ring selskapet eller gå inn på «min side» og be om sperre for innholdstjenester og fellesfakturerte tjenester. Det koster ingenting å spørre. Hvordan dere kan snakke med barna om penger og mobilbruk, står i artikkelen om barn og stram økonomi.

Når regningen ikke blir betalt

Mobilen og internett kan ikke stenges over natten. Etter ekomloven § 4-11 må selskapet gi deg minst én oppfordring til å betale. Sperring eller oppsigelse kan tidligst skje én måned etter at du har fått oppfordringen og varsel om sperringen. Er abonnementet sperret fordi du ikke har betalt, skal du ikke faktureres for abonnementet mens det er sperret. Og du skal alltid kunne ringe nødnumrene.

Bruk måneden. Ring selskapet, forklar situasjonen og spør om en betalingsplan eller om du kan gå ned til et billigere abonnement med en gang. Mobilregningen er viktig, men den kommer etter husleie, strøm og mat når pengene ikke rekker til alt. Rekkefølgen går vi gjennom i artikkelen om å prioritere regningene.

Kan NAV hjelpe med mobil og internett?

Ja, i noen tilfeller. NAV nevner selv utgifter til mobil, internett og transport som eksempler på levekostnader du kan søke økonomisk sosialhjelp til. I de statlige veiledende satsene er «medier og kommunikasjon» med i grunnbeløpet, mens internett og bredbånd holdes utenfor satsen og vurderes i tillegg, sammen med blant annet strøm og bolig.

Det betyr at du bør ta med internettregningen i søknaden, og ikke regne med at satsen skal dekke den. Hvordan sosialhjelpen er satt sammen, står i artikkelen om hva sosialhjelpen dekker.

Har du utleggstrekk eller gjeldsordning, er det annerledes. Der skal mobil og internett dekkes av livsoppholdssatsen. Hva satsen skal dekke, står i artikkelen om hva livsoppholdssatsen skal dekke.