Strømutgifter og utleggstrekk: når du kan få tillegg

Strømregningen gir ikke lavere utleggstrekk på samme måte som husleien. Strøm, oppvarming og innboforsikring skal dekkes av livsoppholdssatsen, og departementet regner med at rundt 10 prosent av voksensatsen går til strøm. For en enslig er det omtrent 1 139 kroner i måneden fra 1. juli 2026.

Blir strømregningen langt høyere enn det, kan du likevel be om et tillegg. Forskriften § 2 sier at satsene kan fravikes etter en konkret vurdering. Men tillegget kommer ikke av seg selv: du må be om det, og du må dokumentere regningene.

Hvor mye av satsen er ment til strøm?

Forskriften deler ikke satsen i poster. Rundskrivet viser likevel til en langvarig praksis hos namsfogdene der rundt 10 prosent av livsoppholdet antas å gå til strøm, nettleie og avgifter. Departementet anbefaler å bruke det som utgangspunkt. Ti prosent regnes av voksensatsen, ikke av barnetillegget, fordi barnetillegget skal gå til barna og ikke til husstandens felles utgifter.

Sats fra 1.7.2026	Livsoppholdssats	Ca. 10 % til strøm
Enslig	11 388 kr	1 139 kr
Gift eller samboende	9 644 kr	964 kr
Forsørger ektefelle eller samboer	19 288 kr	1 929 kr

Bor du sammen med noen som har egen inntekt, forutsetter rundskrivet at dere deler strømregningen likt. Utgifter til fjernvarme regnes som strøm, så har du både strøm og fjernvarme, er det summen som teller.

Når regnes strømmen som ekstraordinær?

Departementet bruker 100 øre per kilowattime, inkludert nettleie og avgifter, som normalpris. Det var omtrent snittprisen fra 2014 til 2021. Ligger prisen du betaler over det, er strømmen dyrere enn satsen er laget for, og et tillegg kan vurderes.

Rundskrivet har også en oversikt over hva et normalt årsforbruk er for ulike boliger. Med en pris på 1 krone per kilowattime gir det disse månedsbeløpene:

Boligtype (vanlig størrelse)	Normalt forbruk per år	Per måned ved 100 øre
Enebolig (160–199 kvm)	35 541 kWh	2 961 kr
Tomannsbolig (100–119 kvm)	19 710 kWh	1 642 kr
Rekkehus (60–79 kvm)	12 510 kWh	1 043 kr
Leilighet (60–79 kvm)	10 842 kWh	903 kr
Bofellesskap (under 30 kvm)	4 680 kWh	390 kr

Tallene er årsgjennomsnitt og tar ikke høyde for at vinteren koster mer enn sommeren. Bor du i en vanlig leilighet, ligger normalforbruket godt innenfor satsen. Bor du alene i en enebolig, gjør det ikke det, og da blir spørsmålet om det er rimelig at du bor der.

Modellen for tillegg, regnet på 2026-satsene

Rundskrivet har en enkel modell. Tillegget er strømandelen av satsen ganget med hvor mye prisen ligger over 100 øre. Betaler du 150 øre, er prisen 50 prosent over normalen, og tillegget blir halvparten av strømandelen. Rundskrivet regnet med satsen fra 2021. Under har vi brukt samme modell på satsene fra 1. juli 2026.

Samlet pris inkl. nettleie	Enslig	Gift eller samboende	Forsørger
100 øre/kWh	0 kr	0 kr	0 kr
120 øre/kWh	228 kr	193 kr	386 kr
150 øre/kWh	569 kr	482 kr	964 kr
200 øre/kWh	1 139 kr	964 kr	1 929 kr
250 øre/kWh	1 708 kr	1 447 kr	2 893 kr

Regnestykket for enslig ved 150 øre: 1 138,80 × 0,50 = 569,40, avrundet til 569 kroner i måneden. Tabellen er vår egen utregning med departementets modell. Departementet har ikke justert terskelen på 100 øre siden 2022, og rundskrivet viser også en variant der bare 75 prosent av økningen dekkes. Namsfogden avgjør selv om hele, deler av eller ingenting av tillegget skal gis.

Et eksempel der modellen ikke dekker alt

Du bor alene i et eldre rekkehus og bruker 16 000 kWh i året. Prisen med nettleie er i snitt 150 øre. Regningen blir 16 000 × 1,50 = 24 000 kroner i året, eller 2 000 kroner i måneden.

Per måned	Beløp
Strømregningen din	2 000 kr
Strømandelen av satsen (10 % av 11 388 kr)	1 139 kr
Tillegg etter modellen ved 150 øre	569 kr
Udekket etter modellen	292 kr

Modellen kompenserer for prisen, ikke for at du bruker mer strøm enn normalt. De siste 292 kronene skyldes at forbruket er høyere enn normalforbruket for et rekkehus, som er 12 510 kWh. Om de godtas, avhenger av hvorfor. Rundskrivet nevner boligens alder, størrelse og tilstand, hvor mange som bor der, og særlige behov som hjelpemidler. I den kongelige resolusjonen som fastsatte forskriften i 2014, står det at det kan være rimelig å godta høyere strømutgifter når skyldneren har en rimelig, eldre bolig. Har du det, skriv det, og vis husleien eller boutgiftene ved siden av strømregningen.

Det departementet også sier, er at høyere utgifter ikke er nok i seg selv. Det må foreligge et nødvendig behov. Høyt forbruk på grunn av en dårlig strømavtale eller vaner som kan endres, vil sjelden gi tillegg.

Slik ber du om tillegg for strøm

Rundskrivet er tydelig på at tillegg forutsetter at du selv klager over trekket eller ber om endring av et løpende trekk. Det er tidligere skrevet, også på dette nettstedet, at enkelte namsfogdkontorer har tatt hensyn til høye strømpriser av eget tiltak. Det har vi ikke funnet bekreftet i noen offentlig kilde, så regn med at du må be om det.

1. Send en begjæring om endring av trekket, eller en klage hvis trekket nettopp er besluttet. En mal står i artikkelen om å be om endring av utleggstrekket.
2. Legg ved strømfakturaene. Rundskrivet anbefaler minst det siste kvartalet. Skatteetaten ber om et helt års forbruk og regner et gjennomsnitt. Send tolv måneder hvis du har dem.
3. Skriv hvilken boligtype du har, hvor stor den er, hvor gammel, hvor mange som bor der, og om husleien inkluderer strøm eller fjernvarme.
4. Forklar hvorfor forbruket er som det er, hvis det er høyt: eldre bolig, elektrisk oppvarming uten alternativ, medisinsk utstyr.
5. Be gjerne om at trekket settes ned i vintermånedene. Rundskrivet nevner nettopp den løsningen: lavere trekk om vinteren og normalt trekk om sommeren.

Hvordan du dokumenterer andre utgifter samtidig, står i artikkelen om dokumentasjonen som avgjør saken. At strøm ikke er en av utgiftene som gir lavere trekk på vanlig måte, er forklart i hvilke utgifter som hensyntas.

Hvis regningen ikke kan vente

En endringssak tar tid, og trekket løper mens den behandles. Rundskrivet anbefaler namsfogdene å vurdere om trekket «relativt raskt» kan reduseres eller stanses midlertidig. Be om det uttrykkelig.

Ta samtidig kontakt med strømleverandøren. Rundskrivet nevner at strømselskaper kan gi betalingsutsettelse eller avdragsordning. NAV kan gi økonomisk sosialhjelp, også som nødhjelp i form av lån når du står i akutte betalingsproblemer. Les mer i artikkelen om strømregningen og sosialhjelp, og om hva du selv kan gjøre i artikkelen spar på strømmen. NAVs økonomi- og gjeldsveiledning har telefon 55 55 33 39, hverdager klokken 9–15.

Har du gjeldsordning?

Rundskrivet gjelder også gjeldsordning, men framgangsmåten er en annen. Har du en ordning der du betaler et fast beløp hver måned, må du be om endring etter gjeldsordningsloven § 6-1. Departementet anbefaler å søke strømselskapet om utsettelse først og samtidig be om at de økte strømutgiftene belastes det kreditorene får, ikke livsoppholdet ditt. Mer om dette står i artikkelen om livsopphold i gjeldsordning.