Matbudsjett for enslige: rundt 1 000 kr i uka med SIFOs tall

En enslig kvinne mellom 30 og 50 år trenger 4 280 kroner i måneden til mat og drikke, ifølge SIFOs referansebudsjett for 2026. For en mann i samme alder er tallet 4 760 kroner. Regnet om til uke er det 988 og 1 098 kroner. Det er et budsjett for å spise variert og etter helsemyndighetenes kostråd, med vanlige varer kjøpt til vanlig pris.

Lever du på livsoppholdssatsen eller en lav trygd, må du ofte under det. I vårt eksempelbudsjett for en enslig på livsoppholdssatsen er maten satt til 4 000 kroner i måneden, som er 923 kroner i uka. Det går an, men ikke ved å handle litt hver dag på vei hjem. Det krever en plan.

Hvor mye bør en enslig bruke på mat?

SIFOs matpost varierer med alder og kjønn. Tabellen viser tallene for voksne som bor alene, hentet fra SIFOs kalkulator for 2026. Uke er regnet som månedsbeløpet × 12 / 52, og dag som × 12 / 365.

Alder	Kvinne per måned	Kvinne per uke	Mann per måned	Mann per uke
18–24 år	4 445 kr	1 026 kr	4 945 kr	1 141 kr
25–50 år	4 280 kr	988 kr	4 760 kr	1 098 kr
51–70 år	3 900 kr	900 kr	4 355 kr	1 005 kr
Over 70 år	3 915 kr	903 kr	4 290 kr	990 kr

Tallene er et godt sted å starte, fordi de bygger på hva det faktisk koster å spise sunt. Ligger du langt over, er det trolig noe å hente. Ligger du langt under over lang tid, bør du spørre deg om du spiser nok og variert nok. Alle aldersgruppene, også barna, står i artikkelen om mat og drikke i SIFO-budsjettet.

Hvorfor det koster mer å handle for én

Pakningene i butikken er laget for familier. Et brød, en pakke kjøttdeig eller en pose gulrøtter er mer enn én person rekker å spise før det blir dårlig. Resultatet er at du enten kjøper små pakninger, som nesten alltid har høyere pris per kilo, eller kjøper store og kaster det du ikke rekker.

Begge deler koster. Løsningen er ikke å spise det samme i fem dager, men å planlegge slik at én råvare brukes i flere ulike måltider, og å fryse resten før det går ut.

Tenk i ukemeny: én råvare, tre måltider

Den enkleste måten å kutte matbudsjettet på er å bestemme middagene for hele uka før du handler. Da kjøper du bare det du trenger, og du kan velge retter som deler på de samme råvarene. Her er et eksempel på en uke for én person. Det er ment som en idé, ikke en oppskrift.

Dag	Middag	Hva den bruker opp
Søndag	Kylling i ovnen med poteter og gulrøtter	Hel kylling eller kyllinglår
Mandag	Kyllingsuppe med grønnsaker og ris	Resten av kyllingen og gulrøttene
Tirsdag	Pasta med kjøttdeigsaus	Halve pakken kjøttdeig, tomater på boks, løk
Onsdag	Tortilla eller lefse med kjøttdeig og grønnsaker	Andre halvdel av kjøttdeigen, resten av løken
Torsdag	Omelett med det som er igjen i kjøleskapet	Egg og grønnsaksrester
Fredag	Pasta med kjøttdeigsaus fra frysen	Porsjonen du frøs ned tirsdag
Lørdag	Linsesuppe eller bønnegryte	Tørrvarer fra skapet

Legg merke til to ting. Tirsdagens middag er laget i dobbel porsjon, og halvparten havner i frysen til fredag. Og torsdag er en «tøm kjøleskapet»-dag, der det som er igjen blir middag i stedet for avfall. Én slik dag i uka gjør mer for budsjettet enn de fleste tilbud.

Handlelisten avgjør hva du bruker

De fleste impulskjøp skjer når du handler uten liste, eller når du er sulten. Gjør det motsatte.

1. Sjekk skap, kjøleskap og frys før du skriver listen.
2. Planlegg middagene ut fra det du allerede har.
3. Skriv listen, og handle stort én gang i uka.
4. Se på kiloprisen på hylleetiketten, ikke bare prisen på pakken.
5. Kjøp nedprisede varer med kort holdbarhet bare når du vet hva de skal brukes til samme dag eller dagen etter, eller kan fryse dem.

Rådene om å planlegge ut fra det du har, og om å kjøpe nedprisede varer bare med en plan, er de samme som Mattilsynet gir for å redusere matsvinn hjemme. Det er ingen tilfeldighet. Mat som kastes, er penger som kastes.

Frysen gjør det billigere å bo alene

For en som bor alene er frysen det viktigste verktøyet. Den lar deg kjøpe familiepakningen, som er billigere per kilo, og bruke den over flere uker.

• Brød: Skjær det i skiver og frys det. Ta ut det du trenger om morgenen.
• Kjøttdeig og kylling: Del pakken i porsjoner før du fryser.
• Middagsrester: Frys dem i små bokser med én porsjon i hver. Mattilsynet anbefaler å kjøle eller fryse ned rester i små beholdere, slik at de kjøles raskt. Da har du en ferdig middag eller lunsj.
• Grønnsaker: Frosne grønnsaker er like gode i gryter og supper, og de blir ikke dårlige i kjøleskapet.

«Best før» betyr ofte god etter

Mange kaster mat fordi datoen har gått ut. Det er ofte unødvendig. Mattilsynet skiller mellom to slags datomerking:

Merking	Hva den betyr	Hva du gjør etter datoen
Best før	Hvor lenge kvaliteten holder seg i uåpnet pakke. Brukes på de fleste varer, som melk, yoghurt, mel, havregryn, ris og pasta.	Se, lukt og smak. Er maten fin, kan du spise den.
Siste forbruksdag	Brukes på lett bedervelige varer der datoen har betydning for om maten er trygg å spise.	Ikke spis den. Smittestoffer kan ikke alltid ses, luktes eller smakes.

Datoen gjelder bare når varen er uåpnet og oppbevart riktig. En åpnet pakke må du vurdere selv.

Matpakken er det største enkeltgrepet

Kjøper du lunsj ute, blir det fort mye. Et eksempel: bruker du 100 kroner på lunsj fem dager i uka, blir det rundt 2 170 kroner i måneden. Det er halvparten av SIFOs matpost for en kvinne. Med matpakke og kaffe hjemmefra blir den samme lunsjen en liten del av handlekurven.

Det samme gjelder småkjøp: en kaffe her, en bolle der, en brus på bussen. Hvert kjøp er lite. Prøv å skrive dem opp i en uke, så ser du hvor mye de blir til sammen.

Når pengene til mat er brukt opp før uka er omme

Det skjer, også for den som planlegger godt. En uventet regning, en lønn som kom senere enn vanlig, eller en måned der alt kom samtidig. Da finnes det hjelp.

Frivillige organisasjoner deler ut mat mange steder i landet; se artikkelen om matsentraler og matutdeling. Står du helt uten penger til mat, kan du søke nødhjelp hos NAV og skrive i søknaden at det haster. Mat er en av utgiftene NAV selv nevner som typisk nødhjelp. Les mer om nødhjelp fra NAV.

Skjer det ofte, er det et tegn på at budsjettet som helhet ikke går opp, ikke bare matposten. Da kan det være verdt å gå gjennom alle utgiftene på nytt, slik vi viser i artikkelen om å lage et budsjett når pengene ikke strekker til. Gjeldsordning.org har en egen ukeplan med handleliste i artikkelen matbudsjett når du har gjeld.