Strømregningen og sosialhjelp: hjelp før strømmen stenges

Strøm og oppvarming hører til de utgiftene NAV alltid skal ta med når sosialhjelpen beregnes. Strømregningen kommer i tillegg til satsen, både nettleien og selve strømforbruket. Den statlige veiledende satsen for en enslig er 8 300 kroner i måneden i 2026, og den er ment til mat, klær og andre daglige utgifter, ikke til strøm.

Har du ikke klart å betale, og fått et varsel om at strømmen blir stengt, er det viktigste dette: Du har minst fire uker fra varselet ble sendt. Gå til NAV-kontoret med en gang. Melder NAV skriftlig til nettselskapet innen fristen at kontoret tar ansvaret for regningen, kan strømmen ikke stenges. Det står i forbrukerkjøpsloven § 48 a.

Dekker sosialhjelpen strømregningen?

Ja. Strøm og oppvarming er holdt utenfor satsen, og NAV skal vurdere utgiften særskilt. Utgangspunktet er det du faktisk betaler. Legg ved de siste regningene fra nettselskapet og strømleverandøren når du søker, gjerne for flere måneder, siden forbruket varierer gjennom året.

Strøm er likevel ikke en ubegrenset post. NAV kan vurdere om forbruket er rimelig for boligen og husstanden. Bruker du mye strøm fordi boligen er dårlig isolert eller stor, er det verdt å si det i søknaden. Hvordan strøm, husleie og andre poster settes sammen, står i artikkelen om hva sosialhjelpen dekker.

Strøm i sosialhjelpen er noe annet enn strøm ved utleggstrekk

Ved utleggstrekk og gjeldsordning er det motsatt: Der skal strømmen dekkes av livsoppholdssatsen på 11 388 kroner for en enslig, og tillegg forutsetter at du klager eller ber om endring. Har du trekk i lønnen og strømprisene er høye, se artikkelen om strømutgifter og utleggstrekk.

Slik foregår en stenging, steg for steg

Reglene om stenging står i forbrukerkjøpsloven § 48 a og gjelder nettselskapet, det vil si selskapet som eier ledningene og sender deg regning for nettleie. Nettselskapet kan bare stenge når du har et vesentlig kontraktsbrudd, typisk at flere regninger ikke er betalt. Bransjens egen veileder for stenging bruker tre ubetalte fakturaer, eller 3 000 kroner på én faktura, som et veiledende utgangspunkt.

Tidspunkt	Hva skjer	Hva du bør gjøre
Regningen forfaller	Purring, eventuelt inkasso	Kontakt nettselskapet og be om betalingsavtale
Dag 0	Nettselskapet sender skriftlig stengevarsel	Gå til NAV samme uke, ta med varselet
Innen fire uker	Betaler du, eller melder NAV skriftlig at kontoret tar ansvaret, skal det ikke stenges	Be NAV om å sende skriftlig bekreftelse direkte til nettselskapet
Etter fire uker	Nettselskapet kan stenge hvis ingenting er gjort	Søk nødhjelp hos NAV for å få strømmen på igjen

Dette skal stå i stengevarselet

Loven krever at varselet er skriftlig og sier fire ting:

1. at strømmen ikke stenges hvis du betaler innen fire uker fra datoen varselet ble sendt
2. at du bør ta kontakt snarest hvis stenging kan føre til fare for liv, helse eller betydelig skade på boligen, eller hvis du er uenig i kravet
3. at du kan bli pålagt å betale kostnadene ved stenging og gjenåpning
4. at du kan kontakte sosialtjenesten i kommunen der du bor, for å avklare om du har rett til økonomisk stønad

Mangler noe av dette, er varselet ikke i tråd med loven. Har nettselskapet brutt reglene, kan det heller ikke kreve at du betaler kostnadene ved stengingen.

Når strømmen ikke kan stenges

Etter loven kan strømmen ikke stenges hvis det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, for eksempel at rørene fryser. Den kan heller ikke stenges hvis du har innsigelser mot kravet som ikke er åpenbart grunnløse. Bransjeveilederen sier i tillegg at strømmen som hovedregel ikke stenges ved minusgrader, at nettselskapet skal være særlig varsomt når det vet at det bor barn i boligen, og at anlegget ikke bør stenges når det vet at det bor et spedbarn der.

Hva NAV skal gjøre når du står i fare for å miste strømmen

Rundskrivet gir NAV-kontoret en klar oppgave. Står du i fare for å miste strømmen fordi løpende regninger ikke er betalt, skal NAV hjelpe deg med å hindre det. Rundskrivet nevner hjelp til å inngå en avtale om å betale ned det du skylder. Er strømmen allerede stengt, eller er det fare for det, må NAV vurdere om det skal gis hjelp til å få den skrudd på igjen.

Skyldig strøm er i utgangspunktet gjeld, og sosialhjelp dekker som hovedregel ikke gjeld. Men nettopp fare for å miste strømmen er et av unntakene der NAV kan vurdere å betale det du skylder. Det er altså ikke sikkert du får hele restansen dekket, men NAV skal se på saken. Hvordan NAV vurderer gjeld ellers, står i artikkelen om sosialhjelp og gjeld.

Når situasjonen haster, skal søknaden behandles raskt, ofte samme dag. Regninger som må betales for å hindre at strømmen blir stengt, er nevnt uttrykkelig blant det nødhjelp skal dekke. Se artikkelen om nødhjelp når du står uten mat eller tak over hodet.

Slik unngår du et nytt stengevarsel

Rundskrivet sier at NAV i samarbeid med deg bør finne løsninger som gjør at de løpende regningene blir betalt, så det ikke kommer et nytt varsel. To løsninger er nevnt:

• Avtalegiro fra bankkontoen din, så regningen trekkes automatisk når stønaden er kommet inn.
• Utbetaling direkte fra NAV til nettselskapet og strømleverandøren. Det krever ditt samtykke, og samtykket bør være skriftlig.

Direkte utbetaling er frivillig. Du bestemmer selv over sosialhjelpen din, og NAV kan ikke betale regningene dine til andre uten at du har sagt ja. For mange er det likevel en lettelse å vite at strømmen er betalt før resten av pengene kommer inn på konto.

Nettselskapet og strømleverandøren er to forskjellige ting

De fleste får to regninger: nettleie fra nettselskapet og strøm fra en strømleverandør. Reglene om stenging i forbrukerkjøpsloven gjelder bare nettselskapet. Avtalen med strømleverandøren er uttrykkelig holdt utenfor forbrukerkjøpsloven, og har sine egne vilkår. Det er nettselskapet som kan avbryte selve overføringen av strøm til boligen, og det er nettselskapets varsel fristen i loven knytter seg til.

Sjekk derfor hvem varselet kommer fra. Er det et stengevarsel fra nettselskapet, gjelder fristen på fire uker og retten til å få NAV til å ta ansvaret. Er det et inkassovarsel fra strømleverandøren, er det en vanlig gjeldssak, og da er en betalingsavtale ofte det første du bør prøve.

Når strømmen allerede er stengt

Ta kontakt med NAV-kontoret samme dag, og si at du er uten strøm. Si fra hvis det bor barn i boligen, eller hvis noen i husstanden er syke eller bruker medisinsk utstyr som trenger strøm. NAV skal vurdere hjelp til å få strømmen på igjen. Nettselskapet kan kreve at du betaler kostnadene ved stengingen og gjenåpningen, og dem bør du ta med i søknaden.

Er du uten strøm og varme og det er fare for helsen, ring legevakten på 116 117. Ved akutt fare, ring 113.

Når regningen er for høy til å klare

Får du ikke sosialhjelp, men sliter med å betale strømmen, har du likevel rett til økonomisk rådgivning fra NAV. Retten gjelder uansett om du har rett til stønad. NAVs økonomi- og gjeldsveiledning har telefon 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15. Praktiske råd om forbruket finner du i artikkelen om å spare på strømmen. Får du avslag fra NAV på hjelp til strøm, kan du klage innen tre uker. Se klage på vedtak om sosialhjelp.