Konkurs for privatpersoner: derfor forsvinner ikke gjelden

Ja, du kan begjære deg selv konkurs som privatperson. Det kalles oppbud, og du sender begjæringen til tingretten. Men en konkurs sletter ikke gjelden din. Det boet ikke klarer å dekke, skylder du fortsatt når konkursen er avsluttet, og kreditorene kan fortsette å kreve deg. Har du ingenting å selge, kan du altså ende opp med de samme kravene som før, pluss en konkurs i registrene.

Den ordningen som faktisk kan gi deg en ny start, er gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Der kan restgjelden falle bort når du har betalt det du skal i perioden, normalt fem år. Før du gjør noe med konkurs, bør du derfor snakke med en økonomisk rådgiver i NAV. Det er gratis: ring 55 55 33 39 (hverdager 9–15), eller finn kontoret ditt i registeret over hjelp der du bor.

Hvorfor sletter ikke konkurs gjelden?

En konkurs er et oppgjør av det du eier. En bostyrer, som er advokat, tar over eiendelene dine, selger det som har verdi og fordeler pengene mellom kreditorene. Formålet er å fordele det som finnes, ikke å gi deg fritak for resten. Norsk rett har ingen regel om at restgjelden faller bort etter en personlig konkurs.

Konkursen kan til og med forlenge kravene. Blir et krav anerkjent under konkursen, starter det en ny foreldelsesfrist på ti år fra bobehandlingen er slutt (foreldelsesloven § 21 nr. 3). Mer om fristene står i artikkelen om foreldelse av gjeld, og et søsternettsted har skrevet om foreldelse av krav i konkurs og gjeldsordning.

Konkurs eller gjeldsordning: forskjellen

	Konkurs	Gjeldsordning
Hvor	Tingretten	Namsfogden, tingretten ved tvungen ordning
Vilkår	Du er insolvent: kan ikke betale etter hvert som gjelden forfaller, og eiendeler og inntekter dekker ikke gjelden	Du er varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene
Hvem kan starte	Du selv eller en kreditor	Bare du
Formål	Selge og fordele det du eier	Ordne gjelden og gi deg en ny start
Restgjeld etterpå	Står igjen	Faller bort når ordningen er oppfylt
Eiendelene dine	Bostyreren overtar	Du beholder rådigheten innenfor ordningen

Gjeldsordning har sine egne vilkår, og ikke alle får det. Hva som kreves og hvordan du søker, står i artikkelen hva er gjeldsordning. Kvalifiserer du ikke, kan en frivillig avtale med kreditorene være neste mulighet, se gjeldsforhandling og akkord.

Når kan noen slå deg konkurs?

Konkursloven § 60 sier at boet til en insolvent skyldner skal tas under konkursbehandling når skyldneren selv eller en kreditor begjærer det. Du er insolvent når du ikke kan betale forpliktelsene dine etter hvert som de forfaller, med mindre problemet er forbigående. Har du nok eiendeler og inntekter til å dekke alt, selv om det tar tid å selge, er du ikke insolvent (§ 61).

Retten skal i alminnelighet gå ut fra at du er insolvent hvis du selv erkjenner det, hvis du har stanset betalingene, eller hvis et forsøk på utlegg eller arrest de siste tre månedene ikke har gitt dekning (§ 62). En kreditor som har fått «intet til utlegg» hos namsfogden, har altså et utgangspunkt for å begjære deg konkurs. Er kravet sikret med betryggende pant i eiendelene dine, kan den kreditoren derimot ikke få åpnet konkurs (§ 64).

En kreditor som begjærer konkurs, må betale inn et beløp til tingretten som sikkerhet for kostnadene ved bobehandlingen (§ 67). Får du en slik begjæring, så ta kontakt med NAV-rådgiveren eller en advokat med en gang.

Slik begjærer du oppbud

Begjæringen skal være skriftlig og sendes til tingretten. Konkursloven § 66 krever at du legger ved en oppgave over eiendelene og gjelden din, med navn og adresse på hver kreditor, hvor mye de har til gode, og hvilke sikkerheter som hefter ved gjelden. Har en kreditor pant, må du oppgi når gjelden og pantet ble stiftet.

Som skyldner skal du ikke stille sikkerhet for kostnadene (§ 67). Du har heller ikke ansvar for kostnadene ved bobehandlingen som boet ikke klarer å dekke; de dekker staten (§ 73). Tingretten kaller deg inn til et rettsmøte, og avgjør ved kjennelse om konkurs skal åpnes. Konkursen gjelder fra kjennelsen er avsagt og til bobehandlingen er endelig avsluttet (§ 74).

Hva skjer med deg under konkursen?

Fra konkursen åpnes, har du ikke lenger rett til å bestemme over eiendelene som hører til boet (§ 100). Du får også en rekke plikter:

• Opplysningsplikt. Du må gi retten og bostyreren alle opplysninger om økonomien din, før og under konkursen, og hjelpe til med å finne fram dokumenter (§ 101).
• Reiseforbud. Du kan ikke reise ut av landet uten samtykke fra retten (§ 102).
• Møteplikt. Du må møte på skiftesamlingene, med mindre du har gyldig fravær eller bostyreren har gitt deg fri (§ 103).

Lønn og trygd kan også bli tatt. Etter dekningsloven § 2-11 kan retten bestemme at inntekt du har under konkursen, etter skattetrekk, går til boet i den grad den er større enn det du og husstanden med rimelighet trenger til underhold. Normen er den samme som ved utleggstrekk, og trekket gjennomføres på samme måte som et utleggstrekk. Hva du skal sitte igjen med ved utleggstrekk, står på siden om gjeldende livsoppholdssatser. Arv og gaver du får mens konkursen pågår, går som hovedregel også inn i boet, men du kan avslå å ta imot dem (§ 2-12). Retten kan på din begjæring gi deg eller familien et underholdsbidrag av boets midler (konkursloven § 106).

Eier du bolig, kan boet selge den. Dekningsloven § 2-10 gir tingretten adgang til å bestemme at et salg som gjør at du mister nødvendig bolig, bare kan skje hvis familien får en rimelig erstatningsbolig. Ved konkurs kan retten sette en frist for å be om det. Hvordan et tvungent salg av bolig foregår, står i artikkelen om tvangssalg av bolig.

Hvordan avsluttes en konkurs?

Ifølge domstolene avsluttes et konkursbo på en av tre måter:

• Innstilling når boets midler ikke dekker kostnadene ved å fortsette. Har du lite eller ingenting av verdi, er dette det sannsynlige utfallet (konkursloven § 135).
• Utlodning når boet har penger å fordele til kreditorene.
• Tilbakelevering når alle usikrede krav er dekket, eller alle kreditorene samtykker.

Innstilling betyr at konkursen avsluttes uten at kreditorene har fått noe. Gjelden er ikke borte. Har kreditorene tvangsgrunnlag, kan de fortsatt gå til namsfogden og kreve utleggstrekk i lønnen din. Hvordan trekket fungerer, står i artikkelen hva er utleggstrekk.

Konkurs i enkeltpersonforetak

Har du drevet enkeltpersonforetak, er ikke foretaket et eget rettssubjekt. Gjelden i foretaket er din personlige gjeld, og en konkurs i foretaket er en konkurs i ditt personlige bo. Restgjelden faller heller ikke bort her.

Gjeldsordningsloven gjelder ikke for deg som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet, med to unntak: når virksomheten har opphørt og det ikke er uavklarte forhold som i vesentlig grad vil gjøre forhandlingen vanskelig, eller når næringsgjelden er en forholdsvis ubetydelig del av den samlede gjelden (§ 1-2). Har du lagt ned foretaket, kan gjeldsordning derfor være mulig også for næringsgjelden.

Tingretten kan sette en konkursskyldner i konkurskarantene i inntil to år. Det forutsetter enten skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling i forbindelse med konkursen, eller at du på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket til å stifte eller lede et selskap (konkursloven § 142). Karantene rammer altså ikke alle som går konkurs.

Når kan konkurs likevel være aktuelt?

For de fleste privatpersoner med forbruksgjeld gir konkurs lite: få eiendeler, ingen sletting og nye plikter i mange måneder. Det finnes situasjoner der en konkurs kan ha en funksjon, for eksempel når mange kreditorer jager de samme verdiene og du vil ha et ordnet oppgjør, eller når et nedlagt foretak har så mange uavklarte forhold at gjeldsordning ikke er mulig. Det er vurderinger du bør gjøre sammen med en NAV-rådgiver eller en advokat, ikke alene. Hva NAV kan hjelpe med, står i artikkelen om gratis gjeldsrådgivning i kommunen.