Når kan livsoppholdssatsene fravikes – og hvordan?

Livsoppholdssatsen er ikke låst. Forskriften sier rett ut at satsene kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva du med rimelighet trenger til underhold, og at et fravik skal begrunnes. Har du utgifter som en vanlig husstand ikke har, og som du ikke kan la være å betale, kan du be om at mer av inntekten blir skjermet for trekk.

Det motsatte kan også skje. Bor du et sted der livet koster langt mindre enn i Norge, eller får du kost og losji dekket på et sykehjem, kan namsfogden sette av mindre enn satsen. Satsen for en enslig er 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026, men det er altså et utgangspunkt for en vurdering, ikke en fasit.

Hva sier forskriften § 2 om å fravike satsene?

Paragrafen har tre deler. Satsene skal brukes når namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten vurderer hvor mye du trenger. De kan fravikes i begge retninger. Og et fravik skal begrunnes. Mer står det ikke.

Forskriften lister ikke opp hvilke situasjoner som gir grunnlag for fravik. Det var et bevisst valg. I Skatteetatens skattebetalingshåndbok (utgaven fra 2020) står det at en nærmere regulering ville ha snevret inn skjønnet ytterligere. Forarbeidene, Prop. 155 L (2012–2013), sier at satsene «kun skal være et felles utgangspunkt», og at den enkeltes særlige behov skal ivaretas gjennom skjønnet i hver sak.

For deg betyr det to ting. Du har en reell mulighet til å få gjennomslag for et særlig behov. Men du må selv vise at behovet finnes, for ingen kommer til å lete etter det for deg.

Høyere utgifter er ikke nok – behovet må være nødvendig

Dette er punktet der mange søknader faller. Ifølge håndboka ble det i forarbeidene presisert at det ikke er tilstrekkelig å konstatere at skyldneren har høyere utgifter. Det må foreligge et nødvendig behov. At du bruker 3 000 kroner på mat i uken, gir ikke rett til mer. At du har en kronisk sykdom som krever medisiner du betaler selv, kan gjøre det.

Når du vurderer om du har en sak, kan du stille deg tre spørsmål:

1. Er utgiften nødvendig? Kan du la være, eller velge en billigere løsning, uten at det går ut over helse, arbeid eller barna?
2. Er den utenom det vanlige? Satsen dekker allerede mat, klær, hygiene, telefon, strøm, kollektivtransport og fritid. En utgift som hører til disse postene, er i utgangspunktet dekket.
3. Kan du dokumentere den? Kvitteringer, fakturaer, legeerklæring, vedtak fra NAV eller avtaler. Uten papirer blir det sjelden fravik.

Svarer du ja på alle tre, har du et godt utgangspunkt. Hva satsen skal dekke, post for post, står i artikkelen om hva livsoppholdssatsen skal dekke.

Når kan satsen settes opp?

Ingen liste er uttømmende, men praksisbeskrivelser fra Skatteetaten og departementet peker ut noen typiske situasjoner. Tabellen viser dem, og hva du bør ha med.

Situasjon	Hva som kan gi tillegg	Dette bør du legge fram
Sykdom eller uførhet	Særlige utgifter til medisiner, behandling og liknende. Er utgiftene omfattet av frikort, settes det i utgangspunktet av et beløp opp til egenandelstaket.	Kvitteringer, oversikt over egenandeler fra helsenorge.no, legeerklæring
Bil du ikke klarer deg uten	Bilutgifter når bilen skal beholdes og er nødvendig, for eksempel til arbeid	Avstand og arbeidstid, mangel på kollektivtilbud, faktiske utgifter
Lang vei til jobben	Kollektivtransport utover det vanlige	Månedskort, arbeidsavtale med oppmøtested
Ekstraordinær strøm eller oppvarming	Tillegg når strømutgiftene er langt over normalen, eller noe høyere avsetning i en rimelig, eldre bolig	Fakturaer, gjerne for siste kvartal
Samvær med barn	Reiser til og fra samvær	Reiseavstand, billetter eller kjørelengde
Barn med særlige behov	Utgifter barnetillegget ikke er beregnet for	Dokumentasjon av behovet og utgiftene

Legg merke til hva som ikke står i tabellen. Barnehage og SFO er ikke fravik. Forskriften sier at barnetillegget ikke dekker barnepass, så det du faktisk betaler, skal alltid komme i tillegg. Det samme gjelder rimelige boutgifter. Det er ikke et fravik når de tas med; det er slik regnestykket er bygget opp.

Strøm: hvor mye av satsen er strøm?

Barne- og familiedepartementet skrev i rundskriv Q-03/2022 at det kan legges til grunn at rundt 10 prosent av voksensatsen går til strøm, nettleie og avgifter. For en enslig i 2026 er det omtrent 1 139 kroner i måneden. Betaler du jevnt over langt mer enn det, og det skyldes priser eller boligen og ikke vaner, har du et konkret tall å sammenligne med. Rundskrivet forutsetter at du selv ber om endring eller klager. Ingen justerer trekket ditt for strøm av seg selv.

Regneeksempel: hva et godkjent fravik betyr i kroner

Du er enslig, har 30 000 kroner i lønn etter skattetrekk og betaler 9 500 kroner i husleie. Du har en kronisk sykdom og når egenandelstaket hvert år, og du er avhengig av bil for å komme deg til et skiftarbeid der det ikke går buss om natten. Tallene for husleie, lønn og bil er eksempeltall.

Post per måned	Uten fravik	Med fravik
Livsoppholdssats, enslig	11 388 kr	11 388 kr
Husleie	9 500 kr	9 500 kr
Egenandeler (taket 3 278 kr fordelt på 12 måneder)	–	273 kr
Nødvendige bilutgifter til arbeid	–	2 500 kr
Du får beholde	20 888 kr	23 661 kr
Lønn etter skattetrekk	30 000 kr	30 000 kr
Rom for trekk	9 112 kr	6 339 kr

Forskjellen er 2 773 kroner i måneden, eller 33 276 kroner i året, som blir værende hos deg. Det er ingen garanti for at nettopp disse beløpene blir godtatt. Namsfogden vurderer om bilen faktisk er nødvendig og om beløpet er rimelig. Men eksempelet viser hvorfor det lønner seg å legge fram dokumentasjonen.

Når kan satsen settes ned?

Fraviket går begge veier, og det er ærlig å si at dette også skjer. To situasjoner er beskrevet i Skatteetatens håndbok:

• Du bor i utlandet. Får du lønn, pensjon eller trygd fra Norge mens du bor i et land med lavere prisnivå, bør livsopphold og boutgifter regnes om til lokale forhold. Det gir som regel et høyere trekk. Metoden er forklart i artikkelen om livsopphold når du bor i utlandet.
• Du bor på institusjon. Har du langtidsopphold på sykehjem eller liknende, dekker vederlaget til kommunen kost, losji og medisiner. Da trengs det ikke avsetning til livsopphold og bolig, men et mindre beløp til klær, hygiene og hobbyer i tillegg til vederlaget.

Noe annet som ofte blandes inn, er ektefellens eller samboerens inntekt. Den påvirker hvor stor del av husstandens utgifter du selv må bære, men det er en vurdering av inntektssiden, ikke et fravik fra satsen.

Slik ber du om fravik

Du ber om fravik på samme måte som du ber om en lavere trekkberegning: skriftlig, med en oversikt over inntekter og utgifter og med dokumentasjon av den særlige utgiften. Skriv kort hva utgiften er, hvorfor den er nødvendig, hvor mye den er per måned, og hvorfor satsen ikke dekker den. Legg ved papirene. Er trekket allerede i gang, er det en begjæring om endring.

Hvem du sender til, og hvordan endringen behandles, står i guiden slik ber du om endring av utleggstrekket. Hvilke papirer som veier tyngst for hver utgiftstype, er samlet i artikkelen om dokumentasjonen som avgjør saken. Bil er en egen gjenganger, se bil og utleggstrekk.

Får du nei, kan du klage

Får du ikke gjennomslag, kan du klage. Klagen leveres til namsfogden, og blir den ikke tatt til følge, sendes den til tingretten. Det koster ett rettsgebyr, 1 345 kroner i 2026, når klagen oversendes. Selve klagegangen er beskrevet i artikkelen hvordan klage på utleggstrekk. Har du sykdom eller uførhet som grunn, finner du mer om hvilke utgifter som teller, i artikkelen om livsopphold ved sykdom og uførhet.

Trenger du hjelp til å sette opp budsjettet og søknaden, kan du ringe NAVs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 på hverdager mellom 9 og 15. Det er gratis.