Livsopphold ved sykdom og uførhet: ekstra utgifter som teller

Er du syk eller ufør og har utgifter som friske folk ikke har, kan du få beholde mer enn livsoppholdssatsen. Skatteetaten beskriver at særlige utgifter på grunn av sykdom eller uførhet skal tas hensyn til i den konkrete vurderingen, at de skal dokumenteres, og at det for utgifter som omfattes av frikortordningen i utgangspunktet settes av et beløp opp til egenandelstaket. I 2026 er egenandelstaket 3 278 kroner.

Det du betaler i godkjente egenandeler, kan altså gi et tillegg på inntil rundt 273 kroner i måneden. Andre utgifter, som hjelpemidler, transport til behandling eller legemidler du må betale fullt ut selv, vurderes for seg. Felles for alt er at du må vise at utgiften er nødvendig, og hva den koster.

Hva dekker satsen allerede?

Satsen er ment å dekke det en vanlig husstand bruker penger på. Skatteetatens håndbok nevner mat, klær og sko, helse og hygiene, husholdningsartikler, telefon, strøm, kollektivtransport og ferie og fritid. Plaster, reseptfri smertestillende ved en forkjølelse og et fastlegebesøk i ny og ne er altså dekket.

Det som kan gi mer, er utgifter som skyldes en sykdom eller funksjonsnedsettelse, og som kommer igjen måned etter måned. Kravet er det samme som for andre fravik: det holder ikke at utgiftene er høyere enn snittet, det må foreligge et nødvendig behov. Hvordan fravik fungerer generelt, står i artikkelen om når livsoppholdssatsene kan fravikes.

Egenandeler: opp til egenandelstaket på 3 278 kroner

Når du har betalt 3 278 kroner i godkjente egenandeler i løpet av 2026, får du frikort, og du betaler ikke flere egenandeler resten av kalenderåret. Det står i Helsedirektoratets rundskriv om egenandelstaket. Derfor er det naturlig at avsetningen for slike utgifter ikke går høyere enn taket.

Egenandeler i 2026	Beløp
Egenandelstaket for året	3 278 kr
Fordelt på 12 måneder	273,17 kr
Barn under 18 år (fra 1. august 2026)	betaler ikke egenandel

Hvis du når taket tidlig på året, bruker du pengene i noen få måneder og ingenting resten av året. Pass da på at trekket ikke er beregnet ut fra en måned der du tilfeldigvis betalte mye eller lite. Det enkleste er å vise totalen for fjoråret og hittil i år, slik den står i tjenesten «Frikort og egenandeler» på helsenorge.no. Hvordan frikortet fungerer, står i artikkelen om frikort og egenandeler.

Utgifter utenfor frikortet må dokumenteres hver for seg

Mange av de dyreste utgiftene ved kronisk sykdom omfattes ikke av egenandelstaket. Det kan være legemidler du må betale fullt ut, spesialkost, utstyr, behandling hos private, eller reiser til behandling som ikke dekkes. Slike utgifter er ikke tatt med i avsetningen opp til egenandelstaket, og de vurderes konkret.

Skal de gi høyere livsopphold, må du kunne vise tre ting: at utgiften skyldes sykdommen eller funksjonsnedsettelsen, at den er nødvendig, og hvor mye den er per måned. En legeerklæring som sier at du trenger behandlingen eller utstyret, veier tungt. Kvitteringene viser beløpet. Tannbehandling, medisiner og andre medisinske utgifter er gjennomgått i dybden i artikkelen om medisinske utgifter og utleggstrekk.

Transport og bil når du er syk

Satsen dekker vanlig kollektivtransport. Gjør sykdommen at du ikke kan bruke buss og tog, eller at du må reise langt og ofte til behandling, kan transporten være en særlig utgift. Må du ha bil, er det ifølge Skatteetatens håndbok en faktor i den individuelle vurderingen når bilen skal beholdes og er nødvendig. Hvordan bilutgifter vurderes og dokumenteres, står i artikkelen om bil og utleggstrekk.

Grunnstønad og hjelpestønad regnes ikke som inntekt

Dette er en regel mange ikke kjenner til. Skatteetatens håndbok sier at grunnstønad og hjelpestønad ikke skal tas med på inntektssiden når livsoppholdet vurderes. Stønadene skal dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte, og da skal de ikke gjøre trekket større.

Sjekk derfor beregningen du får. Står grunnstønaden eller hjelpestønaden oppført som inntekt, er det grunn til å be om endring. Det samme gjelder tilleggsstønad til arbeidsrettet tiltak, som heller ikke skal regnes med.

Uføretrygd: hva den minste ytelsen gir i måneden

Det kan tas utleggstrekk i uføretrygd, slik det kan i lønn og pensjon. Beskyttelsen er den samme: livsopphold og boutgifter først. Mange uføre med lav trygd ender derfor med lite eller ikke noe trekk. Tabellen viser den minste årlige ytelsen fra 1. mai 2026, regnet om til måned, før skatt.

Minste uføretrygd fra 1.5.2026	Per år	Per måned før skatt
Høy sats (enslig)	345 332 kr	28 777,67 kr
Ordinær sats (gift eller samboer)	318 023 kr	26 501,92 kr

Uføretrygd skattlegges, og grunnlaget for trekket er det som er igjen etter skattetrekket. Hvordan trekk i uføretrygd fungerer, også når du har barn, står i artikkelen om utleggstrekk i uføretrygd. Er du sykmeldt og har gått fra lønn til sykepenger eller arbeidsavklaringspenger, bør du be om ny beregning så snart inntekten faller, se når inntekten faller mens du har trekk.

Regneeksempel: ufør med faste helseutgifter

Du er enslig og ufør, har 23 500 kroner i uføretrygd etter skattetrekk og betaler 9 000 kroner i husleie. Du når egenandelstaket hvert år, kjøper legemidler du betaler fullt ut for 400 kroner i måneden og har 600 kroner i måneden i reiseutgifter til behandling som ikke blir dekket. Trygd, husleie og utgifter er eksempeltall.

Post per måned	Uten dokumenterte helseutgifter	Med dokumenterte helseutgifter
Livsoppholdssats, enslig	11 388 kr	11 388 kr
Husleie	9 000 kr	9 000 kr
Egenandeler (taket fordelt på 12 måneder, avrundet)	–	273 kr
Legemidler du betaler fullt ut	–	400 kr
Reiser til behandling	–	600 kr
Du får beholde	20 388 kr	21 661 kr
Uføretrygd etter skattetrekk	23 500 kr	23 500 kr
Rom for trekk	3 112 kr	1 839 kr

Forskjellen er 1 273 kroner i måneden, eller 15 276 kroner i året. Om alle postene blir godtatt, avgjøres i den konkrete vurderingen. Uten dokumentasjon blir ingen av dem det.

Dokumentene som teller

Saksbehandleren kan ikke se hva sykdommen koster deg. Det må stå på papir. Dette er listen vi ville samlet før vi sendte inn:

• Oversikt over egenandeler fra «Frikort og egenandeler» på helsenorge.no, for fjoråret og hittil i år.
• Kvitteringer fra apotek for legemidler du betaler fullt ut, helst for flere måneder.
• Legeerklæring eller epikrise som bekrefter diagnosen og behovet for behandlingen, medisinen eller utstyret. Den trenger ikke inneholde mer helseinformasjon enn det som er nødvendig.
• Vedtak fra NAV om uføretrygd, grunnstønad eller hjelpestønad, slik at stønadene blir holdt riktig utenfor eller innenfor inntekten.
• Oversikt over reiser til behandling med datoer, avstand og hva som ikke er dekket.
• Fakturaer for utstyr, hjelpemidler eller behandling du betaler selv.

Legg ved en kort forklaring på én side: hva utgiften er, hvorfor du ikke kan la være, og hva den koster per måned. Mer om hvordan du bygger opp dokumentasjonen, står i artikkelen om dokumentasjonen som avgjør saken.

Når gjelden går på helsen løs

Sykdom og gjeld forsterker ofte hverandre. Bekymringer for penger kan gjøre det vanskeligere å bli frisk, og sykdom gjør det vanskeligere å tjene penger. Fastlegen er riktig sted å ta opp helsen, også når det er økonomien som tynger. Trenger du noen å snakke med nå, kan du ringe Mental Helses hjelpetelefon på 116 123, som er døgnåpen. Les mer i artikkelen om gjeld og psykisk helse.

For gratis hjelp med budsjettet og trekket kan du ringe NAVs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15. Råd om økonomien når trygden er den eneste inntekten, finner du også hos søsternettstedet vårt Uføretrygd.com, i artikkelen om uføretrygd og gjeld.