Slik ber du om endring av utleggstrekket – med mal

Er trekket i lønnen din blitt for høyt fordi noe har endret seg siden det ble besluttet, kan du be namsfogden om å regne det ut på nytt. Det gjelder hele tiden trekket løper. Du trenger ikke advokat, det finnes ingen frist du kan gå glipp av, og det holder med et brev eller en e-post med dokumentasjon.

Trekket endres ikke av seg selv. Et utleggstrekk er et bestemt beløp som arbeidsgiveren eller NAV holder tilbake hver måned. Går lønnen ned, øker husleien eller får du et barn til, fortsetter det samme beløpet å gå ut helt til noen ber om en ny beregning. Den som må be om det, er nesten alltid deg.

Når kan du be om at trekket endres?

Du kan be om endring når økonomien din har forandret seg etter at trekket ble besluttet, eller når det har kommet fram opplysninger som namsfogden ikke hadde da trekket ble regnet ut. Loven sier det rett ut: «Saksøkte kan begjære regulering.» Saksøkte er deg.

Typiske grunner til å be om et lavere trekk:

• Lønnen har gått ned, for eksempel fordi du er permittert, sykmeldt, har gått ned i stilling eller har byttet til en jobb som betaler mindre.
• Du har gått over fra lønn til en trygdeytelse som er lavere.
• Husleien er økt, renten på boliglånet har steget, eller du har flyttet til en dyrere bolig du har god grunn til å bo i.
• Husstanden er blitt større: et barn er født, et barn har flyttet hjem igjen, eller du forsørger nå en ektefelle eller samboer som har mistet inntekten.
• Du har fått nye utgifter til barnehage eller SFO.
• Et barn har passert en aldersgrense, slik at barnetillegget skal være høyere.
• Du har fått en nødvendig utgift du ikke kan dekke av satsen, som en stor tannlegeregning eller en strømregning langt over det normale.

Har ingenting endret seg, men du mener trekket ble regnet feil fra starten, er det egentlig en klage du skal sende. Forskjellen forklarer vi lenger ned. I praksis behandles mange henvendelser likt, men det er nyttig å vite hva du ber om.

Må endringen være stor?

Nei, ikke etter de nye reglene. Lovteksten i § 7-21 stiller krav om at endringen er «vesentlig» bare når det er en kreditor som ber om regulering. Når du selv ber om et lavere trekk, er det nok at forholdene har endret seg.

Etter de gamle reglene i § 7-23 skulle endringen i skyldnerens økonomi være vesentlig. Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk, som beskriver praksis etter de gamle reglene, sier likevel at endringene «neppe» behøver å utgjøre særlig store beløp før de regnes som vesentlige. En husleieøkning på noen hundre kroner i måneden kan altså være nok, særlig hvis den kommer i tillegg til andre endringer.

Det ubehagelige er at små endringer også kan gå begge veier. Har du fått lønnsøkning siden trekket ble besluttet, vil en ny beregning ta med den også. Namsfogden ser på hele økonomien din, ikke bare den posten du skriver om.

Endring eller klage – hva er forskjellen?

Det finnes to veier til et lavere trekk, og de overlapper. Tabellen viser hvordan de vanligvis skilles.

	Begjæring om endring	Klage
Brukes når	Noe har endret seg etter at trekket ble besluttet	Trekket var feil fra starten: feil inntekt, glemte boutgifter, feil lovforståelse
Lovgrunnlag, nye regler	Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21	§ 7-24, jf. § 5-16
Lovgrunnlag, gamle regler	§ 7-23	§ 7-26, jf. § 5-16
Frist	Så lenge trekket løper	Så lenge trekket løper
Hvem avgjør	Namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten	Først namsfogden, deretter tingretten hvis du står på klagen
Rettsgebyr	Nei, saken avgjøres av namsfogden	Ett rettsgebyr, 1 345 kr i 2026, hvis klagen sendes til tingretten

Skatteetatens retningslinje skiller slik: hevder du at trekket bygger på uriktige opplysninger, behandles henvendelsen som en klage. Hevder du at forholdene har endret seg etterpå, for eksempel at boutgiftene har økt, er det en endringssak. Retningslinjen legger til at det ofte ikke har stor praktisk betydning hvilken vei saken går. Får du avslag på en endring, kan du klage, og da kan tingretten til slutt overprøve vurderingen.

Mener du at trekket var feil allerede da det ble besluttet, finner du framgangsmåten i artikkelen hvordan klage på utleggstrekk. Resten av denne artikkelen handler om endringer som har skjedd underveis.

Gamle og nye regler: hva betyr utrullingen for deg?

Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, men de nye utleggsreglene gjelder i 2026 bare for en avgrenset gruppe skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal). Alle andre er under de gamle reglene til senest 1. januar 2027. For en endringsbegjæring er forskjellen mindre enn man skulle tro.

	Gamle regler (§ 7-23)	Nye regler (§ 7-21)
Hvem kan be om endring	Skyldner og kreditor	Skyldner og kreditor med krav i trekket
Krav til endringen	Vesentlig endring i økonomien	Endrede forhold eller nye opplysninger; vesentlighet kreves bare når kreditor ber om det
Klare beregningsfeil	Klagesak	Kan også rettes som regulering
Før trekket økes	Fristen står i brevet	Ny trekkberegning med minst tre ukers frist til å uttale seg
Hvem avgjør	Den som besluttet trekket	Innkrevingsmyndigheten hvis den har krav i trekket, ellers namsfogden
Antall trekk	Ett trekk per kreditor, samordnet	Ett felles trekk for alle krav

Etter de nye reglene samles alle kravene i ett trekk. En endring slår derfor ut på hele trekket samtidig. Etter de gamle reglene kan du ha flere trekk fra ulike kreditorer, og da kan det være nødvendig å be om endring i hvert av dem. Hvordan flere trekk henger sammen, står i artikkelen om flere utleggstrekk samtidig. Er du usikker på hvilke regler som gjelder for deg, står kriteriene i artikkelen om utrullingen i Nord-Norge.

Hvem sender du begjæringen til?

Send den til den som besluttet trekket. Det står øverst i brevet du fikk da trekket ble lagt ned, sammen med saksnummer. Det er enten et namsfogdkontor i politiet eller Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten.

Etter de nye reglene er det Innkrevingsmyndigheten som avgjør hvis den har et krav i trekket ditt, for eksempel restskatt. Har den ikke det, avgjør namsfogden. Sender du til feil sted, blir saken normalt sendt videre, men det tar tid. Adressene til namsfogdkontorene finner du i oversikten over namsfogdkontorer.

Du kan skrive brev eller e-post, og du kan også ta kontakt muntlig. En skriftlig begjæring er likevel tryggest. Da har du selv en kopi av hva du ba om og når, og saksbehandleren har tallene foran seg.

Sjekklisten før du sender

Saker om endring stopper oftest fordi noe mangler. Namsfogden kan ikke regne ut et nytt trekk uten å vite hva du tjener og hva boligen koster. Bruk listen under og kryss av før du sender.

1. Saksnummer og fullt navn, gjerne fødselsnummer, slik at saken kan finnes.
2. Hva som har endret seg, og fra hvilken dato. Én eller to setninger holder.
3. De siste lønnsslippene dine, eller vedtak og utbetalingsmelding fra NAV hvis du har ytelse.
4. Bevis for endringen: permitteringsvarsel, sykmelding, ny arbeidsavtale, ny husleiekontrakt, varsel om renteøkning, fødselsattest.
5. Boutgiftene: husleiekontrakt eller faktura, eller terminbeløp på boliglånet, kommunale avgifter, boligforsikring og felleskostnader.
6. Barnepass: faktura for barnehage eller SFO.
7. Inntekten til ektefelle eller samboer, fordi felles utgifter som regel deles.
8. Særlige utgifter du vil ha vurdert, med begrunnelse og dokumentasjon.
9. Hva du ber om: et lavere trekk, eventuelt en midlertidig stans mens saken behandles.
10. Underskrift og dato, og hvordan du kan nås.

Strøm, mat, klær, telefon og vanlig kollektivtransport skal du normalt ikke dokumentere. Det dekkes av livsoppholdssatsen. Hvilke utgifter som ikke gir lavere trekk, er samlet i artikkelen om hvilke utgifter som hensyntas. Hvilke papirer namsfogden vil se for hver enkelt utgift, går vi gjennom i artikkelen om dokumentasjonen som avgjør saken.

Mal: begjæring om endring av utleggstrekk

Du kan kopiere teksten under og fylle inn det som står i hakeparentes. Stryk det som ikke passer. Malen er laget slik at den kan brukes både etter gamle og nye regler.

Til: [Namsfogden i … / Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten]

Fra: [Fullt navn, fødselsnummer, adresse, telefon, e-post]

Saksnummer: [står i brevet om utleggstrekket]

Dato: [dato]

Begjæring om endring av utleggstrekk

Jeg har et løpende utleggstrekk i [lønn fra arbeidsgiver / ytelse fra NAV] på [beløp] kroner i måneden, besluttet [dato]. Jeg ber om at trekket reguleres, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 (tidligere § 7-23), fordi de økonomiske forholdene mine har endret seg.

Dette har endret seg: Fra [dato] er [beskriv kort: lønnen redusert fra … til … kroner netto / husleien økt fra … til … kroner / det er født et barn i husstanden / …].

Min økonomi nå, per måned:

Inntekt etter skattetrekk: [beløp] kr

Husstanden: [antall voksne, barnas alder]

Boutgifter: [husleie / renter og avdrag, kommunale avgifter, boligforsikring, felleskostnader] kr

Barnehage/SFO: [beløp] kr

Ektefelle/samboers inntekt etter skatt: [beløp] kr

Andre nødvendige utgifter jeg ber om at det tas hensyn til: [beskriv og begrunn]

Jeg ber om at trekket settes ned til det beløpet en ny beregning viser, og at det [stanses midlertidig / settes ned foreløpig] mens begjæringen behandles, fordi [kort begrunnelse].

Vedlegg:

1. [Lønnsslipper for … ]

2. [Dokumentasjon på endringen]

3. [Husleiekontrakt / lånedokumentasjon]

4. [Annet]

Får jeg ikke medhold, ber jeg om en begrunnelse, og om informasjon om hvordan jeg kan klage.

[Underskrift]

[Navn]

Skriv nøkternt. Saksbehandleren skal regne, ikke bli overbevist av adjektiver. Ett tall med dokumentasjon veier tyngre enn tre avsnitt om hvor vanskelig det er.

Hva en ny beregning kan bety i kroner

Ta en enslig uten barn som har 29 000 kroner i lønn etter skattetrekk. Da trekket ble besluttet, var husleien 10 000 kroner. Så blir leiligheten solgt, og ny leie er 12 500 kroner. Livsoppholdssatsen for enslige er 11 388 kroner fra 1. juli 2026.

Post per måned	Før flyttingen	Etter flyttingen
Lønn etter skattetrekk	29 000 kr	29 000 kr
Livsoppholdssats, enslig	−11 388 kr	−11 388 kr
Husleie	−10 000 kr	−12 500 kr
Igjen over livsoppholdet	7 612 kr	5 112 kr

Det namsfogden i utgangspunktet kan trekke, synker med 2 500 kroner i måneden. Sender skyldneren ikke inn noe, fortsetter det gamle trekket. På et halvt år er det 15 000 kroner som går til kreditorene i stedet for til husleien. Derfor lønner det seg å sende begjæringen samme uke som endringen skjer, ikke når den første regningen er ubetalt. Hvordan trekket regnes ut i flere husstandstyper, står i artikkelen om hvordan utleggstrekk beregnes.

Trekket løper mens saken behandles

En begjæring om endring stopper ikke trekket. Arbeidsgiveren eller NAV fortsetter å trekke det gamle beløpet til det kommer ny beskjed. Det samme gjelder klage: etter § 5-16 har en klage ikke oppsettende virkning, med mindre namsfogden eller retten bestemmer det.

Du kan likevel be om at trekket settes ned eller stanses midlertidig mens saken behandles. Begrunn hvorfor du ikke kan vente, for eksempel at husleien ellers ikke blir betalt. I rundskrivet om strømutgifter fra 2022 anbefalte departementet namsfogdene å vurdere om trekket «relativt raskt» kan reduseres eller stanses midlertidig når skyldneren ellers får for lite å leve av. Det er en anbefaling, ikke en rett, men det er en god begrunnelse å vise til.

Kan kreditoren be om at trekket økes?

Ja. Kreditorer med krav i trekket kan også be om regulering, men etter de nye reglene bare når endringen i økonomien din er vesentlig eller de nye opplysningene har vesentlig betydning. Namsfogden kan også regulere av eget tiltak.

Før trekket kan økes etter de nye reglene, skal du få en ny trekkberegning og en frist på minst tre uker til å si fra. Bruk den fristen. Det er siste sjanse til å få med utgifter som namsfogden ikke kjenner til. Svarer du ikke, blir beregningen gjort med de opplysningene som finnes.

Det samme gjelder når du begynner i ny jobb. Den nye arbeidsgiveren får beskjed om å trekke, og namsfogden skal vurdere om trekket bør reguleres. Har du gått opp i lønn, kan trekket gå opp. Har du gått ned, må du ofte selv sørge for at namsfogden får vite det. Mer om dette står i artikkelen om når inntekten faller mens du har trekk.

Hvis du får avslag

Får du ikke medhold, eller blir trekket satt ned mindre enn du mener er riktig, kan du klage. Klagen sendes til namsfogden først. Endrer namsfogden ikke avgjørelsen, får du en begrunnelse og en frist til å si om du vil opprettholde klagen. Gjør du det, sendes saken til tingretten.

Det koster ingenting å levere klagen til namsfogden. Sendes den videre til tingretten, skal det betales ett rettsgebyr, 1 345 kroner i 2026. Hvordan tingretten behandler saken, og hva du bør tenke på før du opprettholder klagen, står i artikkelen om klage over namsfogden til tingretten.

Et avslag stenger heller ikke for en ny begjæring senere. Endrer forholdene seg igjen, kan du be om ny regulering så lenge trekket løper.