Endret inntekt under gjeldsordningen: plikter og muligheter

Stiger inntekten din mye under gjeldsordningen, må du si fra til kreditorene og namsfogden, og kreditorene kan be retten om å omgjøre ordningen. Faller inntekten, kan du selv be om at ordningen endres, så du ikke må betale mer enn du har. Ingen av delene skjer av seg selv. Gjør du ingenting, gjelder det beløpet som står i ordningen.

Det er den viktigste regelen å ta med seg: beløpet til kreditorene er fast, og det er du som må ta initiativet når livet endrer seg. En lønnsøkning gir ikke automatisk mer til kreditorene, og et inntektsfall gir ikke automatisk lavere terminbeløp.

Hva skjer når lønnen stiger?

En vanlig lønnsøkning endrer ikke gjeldsordningen. Du betaler det samme beløpet som før, og det du tjener ekstra, beholder du. Det er først når forbedringen er vesentlig at kreditorene kan be retten om å omgjøre ordningen. Det står i gjeldsordningsloven § 6-2 første ledd.

Loven sier ikke hvor stor forbedringen må være. Det avgjørende er om økonomien din er vesentlig bedre enn det ordningen bygget på. En ny og bedre betalt jobb, overgang fra deltid til full stilling eller en ny inntekt i husstanden er typiske eksempler på endringer som kan være store nok. Et generelt lønnsoppgjør på noen prosent er noe annet.

Ta Ole, som er enslig og leier for 9 000 kroner i måneden. Da ordningen ble laget, hadde han 30 000 kroner etter skatt. Tallene er eksempeltall, satsen er den som gjelder fra 1. juli 2026.

Per måned	Da ordningen ble laget	Etter lønnsoppgjør	Etter ny jobb
Inntekt etter skatt	30 000 kr	30 900 kr	38 000 kr
Livsoppholdssats, enslig	− 11 388 kr	− 11 388 kr	− 11 388 kr
Husleie	− 9 000 kr	− 9 000 kr	− 9 000 kr
Betalingsevne	9 612 kr	10 512 kr	17 612 kr
Fast beløp i ordningen	9 612 kr	9 612 kr	9 612 kr
Mer enn ordningen bygget på	0 kr	900 kr	8 000 kr

Lønnsoppgjøret gir Ole 900 kroner mer i måneden. Den nye jobben gir ham 8 000 kroner mer, eller 96 000 kroner i året. Det siste er den typen endring loven tar sikte på. Om retten faktisk ville omgjort ordningen, avhenger av hele situasjonen hans, også hvor lang tid det er igjen av perioden.

Du har plikt til å si fra

Gjeldsordningsloven § 6-4 sier at du skal opplyse kreditorene og namsfogden «innen rimelig tid på betryggende måte» når det skjer noe du forstår, eller må forstå, kan gi dem rett til omgjøring. Plikten gjelder altså ikke hver eneste lønnsendring, men den gjelder når endringen er av den størrelsen som kan ha betydning.

«På betryggende måte» betyr i praksis skriftlig, slik at du kan dokumentere at du har sagt fra. Send e-post eller brev til namsfogden som har saken din, og til hver kreditor i ordningen. Legg ved arbeidsavtale eller lønnsslipp som viser den nye inntekten. Ta vare på kopien. Kontaktopplysninger til alle namsfogdene står i oversikten over namsfogdene.

Når kreditorene har fått beskjed, har de to måneder på seg til å begjære omgjøring. Det står i § 6-5. Begjæringen må dessuten settes fram mens gjeldsordningsperioden løper. Sier du fra i tide og ingen kreditor gjør noe innen fristen, fortsetter ordningen som før. Sier du ikke fra, begynner tomånedersfristen aldri å løpe.

Når inntekten faller, kan du be om endring

Blir du sykmeldt, mister jobben eller går over på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, kan det bli umulig å betale det avtalte beløpet. Da kan du be om at gjeldsordningen endres. Gjeldsordningsloven § 6-1 første ledd gir deg den retten når det i perioden har skjedd noe du ikke burde forutse, eller når andre særlige omstendigheter svekker evnen din til å oppfylle ordningen.

Departementet sier det enkelt på sine sider: har du fått økte utgifter eller reduserte inntekter som gjør det vanskelig å følge betalingsplanen, kan avtalen endres. Det viktigste er å kontakte namsfogden med en gang, før du slutter å betale.

Slik ser det ut for Ole hvis han blir langvarig syk og inntekten etter skatt faller til 21 000 kroner. Også dette er eksempeltall.

Per måned	Før sykdommen	Etter inntektsfallet
Inntekt etter skatt	30 000 kr	21 000 kr
Livsoppholdssats og husleie	− 20 388 kr	− 20 388 kr
Betalingsevne	9 612 kr	612 kr
Fast beløp i ordningen	9 612 kr	9 612 kr
Mangler hver måned	0 kr	9 000 kr

Fortsetter Ole å betale 9 612 kroner, har han 9 000 kroner mindre enn livsoppholdssatsen og husleien til sammen. Det går ikke i mer enn noen uker. Slutter han å betale uten å si fra, risikerer han at ordningen blir opphevet. Den riktige veien er å be om at beløpet settes ned til det han faktisk kan betale, i dette eksemplet 612 kroner. Har inntektsfallet ført til at du også har fått ekstra utgifter, for eksempel til medisiner eller behandling, tas det med i den samme vurderingen.

Slik går en endring for seg

1. Kontakt namsfogden. Namsfogden skal sørge for at du får nødvendig veiledning for å komme fram til en endring. Det står i § 6-1 fjerde ledd.
2. Lag et nytt forslag med nytt budsjett. Legg ved dokumentasjon på den nye inntekten, for eksempel vedtak fra NAV eller sykmelding, og på eventuelle nye utgifter.
3. Forslaget sendes til kreditorene. Reglene for frivillig gjeldsordning gjelder tilsvarende. Kreditorer som ikke protesterer innen fristen, regnes for å ha godtatt forslaget.
4. Namsfogden stadfester endringen skriftlig. En frivillig endring er bare gyldig når den er stadfestet ved skriftlig beslutning av namsfogden. Namsfogden skal nekte hvis forslaget vil virke urimelig.
5. Blir dere ikke enige, kan du gå til tingretten. Da begjærer du tvungen endring. Begjæringen må settes fram i gjeldsordningsperioden, og forslaget kan ikke stadfestes hvis det vil virke støtende.

Det du bør merke deg, er at det tar tid. Betal det du kan mens saken pågår, og ha skriftlig dokumentasjon på at du har bedt om endring.

Skatteoppgjøret kan gi penger tilbake eller en regning

Skatteoppgjøret kommer hvert år, og i en gjeldsordning har både tilgodebeløp og restskatt egne regler. Utgangspunktet er at betalingsevnen ble regnet ut fra inntekten etter skatt. Var skattetrekket feil, var også betalingsevnen feil, og loven retter opp i det i etterkant.

Situasjon	Hva skjer	Hjemmel
Du får penger igjen fordi du betalte for mye i forskudd, og kreditorene fikk derfor for lite	Tilgodebeløpet skal fordeles på kreditorene	§ 6-2 første ledd
Du får penger igjen, og det for høye trekket gjorde at du selv hadde mindre å leve av enn ordningen forutsatte	Du beholder tilgodebeløpet	§ 6-2 første ledd
Du får restskatt fordi forskuddet var for lavt, og kreditorene fikk derfor mer enn de skulle	Dividenden til kreditorene settes ned til skatten er betalt	§ 4-8 bokstav c
Du får restskatt, men kreditorene fikk ikke mer av den grunn	Skatten er ikke med i gjeldsordningen, og du må betale den selv	§ 4-8 bokstav c

Reglene om tilgodebeløp gjelder uansett hvor stort beløpet er. Det er altså ikke slik at små beløp er dine og store beløp kreditorenes. Det avgjørende er hvorfor du fikk pengene tilbake.

Restskatt er den farligste av de to. Skatte- og avgiftskrav som har oppstått etter at gjeldsforhandlingen ble åpnet, er ikke med i gjeldsordningen. Loven sier at det også gjelder krav som fastsettes ved vedtak etter åpningen. Restskatt du må betale selv, er i praksis ny gjeld midt i perioden. Spør namsfogden hvordan reglene slår ut for skatteoppgjøret ditt, særlig det første året. Hvordan ny gjeld kan true ordningen, står i artikkelen om ny gjeld i gjeldsordning.

Andre endringer som påvirker betalingsevnen

Det er ikke bare lønnen som endrer betalingsevnen. Også endringer i husstanden kan gjøre at livsoppholdet blir et annet enn det ordningen bygget på:

• Du får barn, eller et barn flytter inn. Barnetillegget kommer i tillegg til voksensatsen, fra 3 645 kroner i måneden for barn under 6 år.
• Et barn flytter ut, eller underholdsplikten din etter barneloven opphører. Da faller tillegget bort, og betalingsevnen øker.
• Du flytter sammen med noen. Satsen for gift eller samboende er 9 644 kroner, mot 11 388 kroner for enslige, og boutgiftene deles kanskje.
• Du flytter fra en samboer. Da går du tilbake til enslig sats, og boutgiften blir ofte høyere.

Det samme prinsippet gjelder: blir økonomien din svekket av noe du ikke kunne forutse, kan du be om endring. Blir den vesentlig bedre, har du plikt til å si fra. Hvordan betalingsevnen regnes ut fra bunnen av, står i artikkelen om betalingsevnen i gjeldsordning, og alle satsene finner du i oversikten over livsoppholdssatsene for 2026/2027.

Arv, gaver og gevinster er også endringer i økonomien, men de er engangsbeløp og har sine egne vurderinger. Det er forklart i artikkelen om arv, gaver og gevinster i gjeldsordning.

Les hvordan ordningen din er skrevet

Mange gjeldsordninger har et fast kronebeløp hver måned. Andre er skrevet slik at livsoppholdet følger de til enhver tid gjeldende satsene, eller har ulike beløp for ulike deler av perioden. En arbeidsgruppe nedsatt av departementet beskrev allerede i 2011 at begge typene, «statiske» og «dynamiske» ordninger, var i bruk. Hvordan din ordning er formulert, avgjør hvor mye en endring i inntekt eller satser slår ut for deg.

Finn fram det stadfestede vedtaket eller avtalen og les punktene om betaling, inntekt og opplysningsplikt. Står det særskilte vilkår om at du skal sende inn lønnsslipper eller skattemelding hvert år, gjelder de i tillegg til loven. Er du i tvil, kan du få gratis hjelp fra NAV-kontoret i kommunen din eller på Navs økonomi- og gjeldsveiledningstelefon, 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15. Vil du regne på nye tall selv, kan du bruke kalkulatoren for gjeldsordning.