Slik regnes betalingsevnen i gjeldsordning – med fem års eksempel

Betalingsevnen er det som står igjen av inntekten din når livsoppholdet og de rimelige boutgiftene er trukket fra. Det beløpet betaler du til kreditorene hver måned i gjeldsordningsperioden, normalt i fem år. Er det ingenting igjen, betaler du ingenting, men du må likevel følge ordningen.

Gjeldsordningsloven § 4-2 sier at forslaget til gjeldsordning skal bygge på «en virkelighetsnær vurdering» av betalingsevnen. Det betyr at tallene skal være dine egne, ikke et gjennomsnitt. Inntekten skal være den du faktisk har, og utgiftene skal være dem du faktisk må ha.

Formelen: inntekt minus livsopphold minus bolig

Regnestykket har tre ledd:

1. Inntekten etter skatt, for hele husstanden.
2. Livsoppholdet etter forskriften: voksensats, barnetillegg, eventuelt samværstillegg, og faktiske utgifter til barnehage og SFO.
3. Rimelige boutgifter: husleie eller renter på boliglånet, felleskostnader, kommunale avgifter, festeavgift og boligforsikring.

Det som blir igjen, er betalingsevnen. Strøm og innboforsikring skal ikke føres som boutgift, de dekkes av satsen. Har du utgifter som ikke passer inn i satsen, for eksempel bil du trenger til jobben eller faste utgifter på grunn av sykdom, må du dokumentere dem og be om at de tas med. Forskriften § 2 åpner for å fravike satsen etter en konkret vurdering, og fraviket skal begrunnes. Hvilke boutgifter som godtas, står i artikkelen om boutgifter i gjeldsordning.

Eksempel: alene med to barn på 4 og 9 år

Kari er alene med to barn på 4 og 9 år. Hun har 38 000 kroner i måneden etter skatt, alle inntekter regnet med. Husleien er 13 000 kroner, og barnehagen koster 1 500 kroner i måneden. Hun har 600 000 kroner i usikret gjeld. Tallene er eksempeltall, satsene er de som gjelder fra 1. juli 2026.

Post	Per måned
Inntekt etter skatt	38 000 kr
Livsoppholdssats, enslig	− 11 388 kr
Barnetillegg, barn på 4 år	− 3 645 kr
Barnetillegg, barn på 9 år	− 4 835 kr
Barnehage	− 1 500 kr
Husleie	− 13 000 kr
Betalingsevne	3 632 kr

Livsoppholdet hennes er 19 868 kroner. Med barnehage og husleie blir de godkjente utgiftene 34 368 kroner. Husstanden har tre personer, så 20 prosent-fradraget i barnetillegget slår ikke inn. Det gjør det først fra og med person nummer fire, som forklart i artikkelen om 20 prosent-regelen.

Hva kreditorene får over fem år

Med et fast beløp på 3 632 kroner i 60 måneder betaler Kari 217 920 kroner. Det er 36,3 prosent av gjelden. Pengene fordeles forholdsmessig etter størrelsen på kravene, slik gjeldsordningsloven § 4-8 sier.

Kreditor	Krav	Andel	Per måned	Over fem år	Slettes til slutt
Forbrukslån	300 000 kr	50 %	1 816,00 kr	108 960 kr	191 040 kr
Kredittkort	180 000 kr	30 %	1 089,60 kr	65 376 kr	114 624 kr
Krav hos inkassobyrå	120 000 kr	20 %	726,40 kr	43 584 kr	76 416 kr
Sum	600 000 kr	100 %	3 632,00 kr	217 920 kr	382 080 kr

Når de fem årene er gått og alle innbetalingene er gjort, slettes de 382 080 kronene som ikke er betalt. Det er hele poenget med ordningen: et endelig oppgjør, ikke en nedbetalingsplan uten slutt.

Barna blir eldre i løpet av perioden

Eksemplet over har en svakhet som mange ordninger har. Barnetillegget følger alderen, og i løpet av fem år bytter begge barna aldersgruppe. Fireåringen fyller 6 og går fra 3 645 til 4 835 kroner. Niåringen fyller 11 og går fra 4 835 til 6 102 kroner. Til sammen øker livsoppholdet med 2 457 kroner i måneden.

Står det et fast beløp på 3 632 kroner i ordningen, må Kari betale det samme selv om barna koster mer. Da går regnestykket ikke opp. Gjeldsordningsloven § 4-2 åpner for å fravike kravet om et fast beløp når det er grunn til å tro at betalingsevnen vil endre seg mer enn det som er alminnelig. Et forslag med trappetrinn kan da se slik ut, med satsene fra 2026 og den samme inntekten hele tiden:

Periode	Livsopphold	Barnepass	Husleie	Til kreditorene per måned	Måneder	Sum
År 1–2 (barn 4 og 9 år)	19 868 kr	1 500 kr	13 000 kr	3 632 kr	24	87 168 kr
År 3–5 (barn 6 og 11 år)	22 325 kr	1 500 kr	13 000 kr	1 175 kr	36	42 300 kr
Fem år					60	129 468 kr

I trappetrinnsplanen får kreditorene 129 468 kroner i stedet for 217 920, og 470 532 kroner slettes. For Kari er forskjellen at planen faktisk lar seg gjennomføre. Eksemplet forenkler: i virkeligheten justeres satsene hvert år, og lønnen hennes kan stige. Barnepass er satt likt hele perioden, men barnehage blir til SFO når barnet begynner på skolen, og prisen kan bli en annen. Poenget er å se gjennom hele perioden før du foreslår et beløp.

Når inntekten ikke dekker livsoppholdet

Hadde Kari hatt 33 000 kroner i stedet for 38 000, ville utgiftene på 34 368 kroner vært 1 368 kroner høyere enn inntekten. Da er betalingsevnen null, og forslaget blir en ordning uten dividende. Kreditorene får ingenting, men gjelden slettes likevel når perioden er gjennomført.

Det er ikke uvanlig. En SIFO-undersøkelse av gjeldsordningene som kom i stand i 2004, viste at 71 prosent ikke ga kreditorene noe. Det sier noe om hvem som søker gjeldsordning: mange har lav inntekt i utgangspunktet. Gjeldsordning.org har en praktisk gjennomgang av budsjettet under gjeldsordning, måned for måned.

Noen krav skal betales fullt ut før resten fordeles

Hovedregelen er at alle kreditorer får samme andel av kravet sitt. Gjeldsordningsloven § 4-8 har likevel unntak som påvirker betalingsevnen til de vanlige kreditorene:

• Barnebidrag du er pålagt å betale, skal ha full dekning, med unntak av bidragsgjeld til det offentlige. Bidragsgjeld som oppsto mer enn fem år før søknaden, kan i visse tilfeller settes ned.
• Bøter fastsatt ved dom og erstatning for straffbare handlinger skal som hovedregel dekkes fullt ut.
• Små krav kan innfris fullt ut når det gjør ordningen enklere å gjennomføre.
• Pantelån i andre ting enn boligen, for eksempel billån med salgspant, betjenes med renter og avdrag så langt lånet er sikret innenfor verdien av pantet.

Disse beløpene tas ut av betalingsevnen før resten fordeles. Har Kari et billån innenfor bilens verdi på 1 200 kroner i måneden, blir det 2 432 kroner igjen til de usikrede kreditorene i de to første årene. Om bilen kan beholdes, står i artikkelen om bil i gjeldsordning.

Loven har også en sikkerhetsventil. Kan kravene som har rett på full dekning ikke betales i perioden, og de ikke frivillig går med på en nedsettelse, kan gjeldsordning ikke oppnås. Men er det realistisk at du får kontroll over økonomien selv om noen krav holdes utenfor, kan du likevel få gjeldsordning. Da skal budsjettet ta hensyn til de kravene.

Skattekortet påvirker betalingsevnen

Betalingsevnen regnes av inntekten etter skatt. Er skattetrekket for lavt, blir betalingsevnen kunstig høy, og du ender med restskatt. Skatt som oppstår etter at gjeldsforhandlingen er åpnet, er ikke med i gjeldsordningen. Har det for lave forskuddet ført til at kreditorene fikk mer enn de skulle, dekkes restskatten ved at dividenden settes ned.

Er skattetrekket for høyt, får du penger til gode. Har det ført til at kreditorene fikk for lite, skal tilgodebeløpet fordeles på dem. Har det ført til at du selv har hatt mindre å leve av enn ordningen forutsatte, beholder du pengene. Det gjelder uansett hvor stort beløpet er. Den sikreste veien er et skattekort som stemmer med inntekten. Skatteetaten oppdaterer det ikke av seg selv, så sjekk det når inntekten endrer seg.

Betalingsevnen kan endres underveis

Betalingsevnen fastsettes når ordningen lages, men livet står ikke stille i fem år. Blir økonomien din vesentlig bedre i perioden, for eksempel ved en stor lønnsøkning eller en arv, kan kreditorene be retten om å omgjøre ordningen. Du har plikt til å si fra til kreditorene og namsfogden innen rimelig tid når noe skjer som kan gi dem den retten. Blir økonomien dårligere på grunn av noe du ikke burde forutse, kan du selv be om endring. Les mer om endret inntekt under gjeldsordningen og om arv, gaver og gevinster i gjeldsordning.

Vil du regne på dine egne tall, kan du bruke kalkulatoren for gjeldsordning. Satsene den bygger på, står i oversikten over satsene for 2026/2027.