Utleggstrekk for næringsdrivende: inntil 20 % av brutto

Er du selvstendig næringsdrivende, kan det tas utleggstrekk i det kundene og oppdragsgiverne betaler deg. Etter de nye reglene i dekningsloven § 2-7 kan trekket være på inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen. Det er den som betaler deg for oppdraget, som får beskjed om å holde igjen pengene.

Regelen er enklere enn for lønn, men den er ikke snillere. Trekket regnes av brutto, før utgifter. Og de som betaler deg, får vite at du har gjeld som er tvangsinndrevet.

Gjelder 20 prosent-regelen for deg nå?

Kanskje ikke ennå. Leddet kom inn i loven med innkrevingsloven, som trådte i kraft 1. januar 2026, men endringene om utlegg tas i bruk gradvis. I 2026 gjelder de bare skyldnere som oppfyller vilkårene i utrullingsforskriften, blant annet adresse eller forretningsadresse i Finnmark, Troms eller Nordland, unntatt Bindal. For alle andre gjelder de gamle reglene til senest 1. januar 2027.

Hvem som får de nye reglene allerede i år, står i artikkelen om utrullingen i Nord-Norge. Hva som blir annerledes for alle fra nyttår, står i artikkelen om utleggstrekk fra 2027.

Hva gjaldt før, og hva gjelder for de fleste ut 2026?

Under de gamle reglene var det et skille mellom skattekrav og andre krav. Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk beskriver det slik:

• Vanlige krav via namsfogden. Utbetalingen til en næringsdrivende består gjerne av en lønnsdel og betaling for bruk av driftsmidler og materialer. Trekk kunne bare tas i lønnsdelen, etter dekningsloven § 2-7 annet ledd bokstav a.
• Skatte- og avgiftskrav. Skattekontoret hadde en særregel i skattebetalingsloven § 14-4. Den ga adgang til å trekke inntil 20 prosent av bruttoytelsen, uten å regne ut hva som var lønnsdelen.

De nye reglene gjør i praksis skatteregelen generell. Inntil 20 prosent av brutto kan trekkes, uansett hvem kreditoren er. Samtidig kommer alle kravene inn i ett felles trekk, se artikkelen om innkrevingsloven og «ett trekk».

Brutto betyr brutto

Om den gamle skatteregelen skriver Skatteetaten at det ikke skal gjøres fradrag for merverdiavgift eller andre utgifter, og viser til en dom fra Borgarting lagmannsrett (LB-2007-133475). Regelen gjelder bare når godtgjørelsen etter sin art typisk inneholder en lønnsdel. Inneholder den ingen lønnsdel, kan det ikke tas utleggstrekk i den. Hvordan namsfogdene og Innkrevingsmyndigheten vil praktisere det nye leddet for andre krav, har vi ikke funnet beskrevet i noen primærkilde ennå.

Hvem trekker, og hvem får vite det?

Det er ikke deg trekket rettes mot i praksis, men den som betaler deg. Kunden eller oppdragsgiveren får pålegg om trekkplikt og skal holde igjen beløpet når fakturaen betales. Skatteetaten nevner drosjesjåfører, fastleger, artister og forfattere som eksempler på næringsdrivende som kan få trekk på denne måten.

For mange er dette det tyngste. En fast kunde får et brev om at det er tatt utlegg mot deg. Det kan ikke unngås hvis trekket først er besluttet, men du kan ofte gjøre det mindre dramatisk ved å si fra selv, kort og nøkternt, før brevet kommer.

Regneeksempel: tre ulike måneder

Fordelen med en prosentregel er at trekket følger inntekten. Kommer det lite inn, trekkes det lite. Tabellen viser tre måneder for en frilanser med 12 000 kroner i faste driftsutgifter. Alle beløp er eksempeltall, og trekket er satt til hele 20 prosent.

Per måned	God måned	Middels måned	Tom måned
Utbetalt fra kunder (brutto)	30 000 kr	12 500 kr	0 kr
Utleggstrekk, 20 %	− 6 000 kr	− 2 500 kr	0 kr
Driftsutgifter	− 12 000 kr	− 12 000 kr	− 12 000 kr
Igjen før skatt	12 000 kr	− 2 000 kr	− 12 000 kr

Den gode måneden gir 12 000 kroner igjen før skatt. Det er bare 612 kroner mer enn livsoppholdssatsen for en enslig, 11 388 kroner, og da er verken husleie eller skatt betalt. Middelsmåneden går i minus selv om trekket bare er 2 500 kroner.

Ordet «inntil» i loven betyr at 20 prosent er et tak, ikke et fast nivå. Viser regnskapet at du ikke har nok igjen til livsopphold og bolig, har du et konkret grunnlag for å be om lavere prosent. Bruk tallene, ikke bare ordene.

Skatten kommer i tillegg

Som næringsdrivende betaler du normalt forskuddsskatt selv. Det trekkes som regel ikke forskuddstrekk i det kundene betaler deg. Utleggstrekket tas altså før skatten er betalt.

Det er lett å glemme. Sett av til forskuddsskatten av det som er igjen etter trekket, ellers bytter du gjeld til kreditoren mot ny gjeld til Skatteetaten. Har du merverdiavgift, gjelder det samme for den.

Slik dokumenterer du inntekten

Som næringsdrivende har du ingen lønnsslipp å vise til. Namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten må derfor få et bilde av driften på andre måter. Innkrevingsloven § 10 gir deg plikt til å gi opplysninger om økonomien din, og § 39 setter straff for uriktige opplysninger. Det lønner seg å være grundig og ærlig.

Dette er papirene som gjerne gir et riktig bilde:

• Skattemeldingen med næringsspesifikasjon for siste år, eller årsregnskapet.
• Resultat hittil i år fra regnskapet, gjerne måned for måned, så sesongvariasjoner blir synlige.
• Utgående fakturaer og en oversikt over kunder som betaler deg jevnlig.
• Faste driftsutgifter med dokumentasjon: husleie for lokale, leasing, forsikring, lisenser.
• Kontoutskrifter for driftskontoen.
• Boutgiftene og husstanden din, på samme måte som for en lønnsmottaker.

Hva som teller som dokumentasjon av boutgifter og særlige utgifter, står i artikkelen om dokumentasjonen som avgjør saken. Hvordan livsoppholdet regnes ut, står i artikkelen om hvordan utleggstrekket beregnes.

Har du aksjeselskap?

Da er det selskapet som driver næringen, ikke deg. Tar du ut lønn fra ditt eget aksjeselskap, er det lønn, og trekket beregnes som for andre lønnsmottakere: lønn etter forskuddstrekk minus livsopphold og boutgifter. 20 prosent-regelen gjelder godtgjørelse for arbeid i selvstendig næringsvirksomhet.

Når driften ikke bærer gjelden

Går trekket ut over evnen til å holde driften i gang, er det et tegn på at gjelden er større enn virksomheten tåler. Da bør du snakke med NAVs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15, før situasjonen blir verre. Gjeldsordning kan være aktuelt også for næringsdrivende. Vilkårene står i artikkelen om vilkår for gjeldsordning.