Utleggstrekk fra 2027: dette blir annerledes for deg

Fra 1. januar 2027 skal alle nye utleggssaker i Norge behandles etter de nye reglene, uansett hvor du bor. Det betyr ett felles trekk for alle kravene dine, at Skatteetaten gjennomfører trekket, og at trekket ikke lenger har en fast sluttdato. Hvor mye du får beholde til livsopphold, endres ikke.

Har du et trekk i dag, skjer det ikke noe dramatisk natt til første nyttårsdag. Trekket ditt fortsetter, og overgangsreglene bestemmer når og hvordan det flyttes over til det nye systemet. Det kan ta opptil to år før alle gamle trekk er ute av systemet.

Hva endres for alle 1. januar 2027?

Delegeringsvedtaket fra juni 2025 sier at bestemmelsene i det nye regelverket for utlegg «kommer uansett til anvendelse for alle skyldnere fra 1. januar 2027». Utrullingsforskriftens vilkår om bosted, gamle trekk og bidragskrav faller da bort. Samme dag trer også innkrevingslovens nye regel om motregning i kraft.

Fra 1. januar 2027	Hva det betyr for deg	Hjemmel
Ett trekk for alle krav	Nye krav meldes inn i trekket du har, i stedet for å bli et nytt trekk	Dekningsloven § 2-8
Skatteetaten gjennomfører alle trekk	Arbeidsgiveren betaler trekket til Innkrevingsmyndigheten, som fordeler pengene	Innkrevingsloven §§ 28–29
Ingen fast trekkperiode	Trekket løper til kravene er betalt, men opphører etter to år uten innbetaling	Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28
Lengre uttalefrist	Minst tre uker fra foreleggelsen eller varselet før utlegg besluttes	Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6, innkrevingsloven § 25
Ny motregningsregel	Krav kan motregnes i skatt til gode, men beslagsfriheten skal vurderes hvis du krever det	Innkrevingsloven § 21
Næringsdrivende	Trekk på inntil 20 % av bruttogodtgjørelsen	Dekningsloven § 2-7

Livsoppholdssatsene står i en egen forskrift og justeres hvert år fra 1. juli. Satsene som gjelder ved nyttår, er de samme som i høst: 11 388 kroner i måneden for en enslig, pluss boutgifter og eventuelt barnetillegg. Se alle tallene i oversikten over livsoppholdssatsene 2026/2027.

Slik går det med trekket du har i dag

Overgangsforskriften for innkrevingsloven har regler for hver type trekk. Hovedregelen i § 3 er at et løpende utleggstrekk som er besluttet etter reglene fra før 2026, følger de gamle reglene. Men så snart det etableres ett trekk mot deg etter de nye reglene, skal løpende trekk fra namsfogden og Innkrevingsmyndigheten følge de nye reglene fra samme tidspunkt.

Tabellen viser hva som skjer i de vanligste situasjonene:

Din situasjon	Hva skjer	Overgangsforskriften
Du har et gammelt trekk, og det kommer ikke noe nytt krav	Trekket løper videre etter de gamle reglene og avsluttes når trekkperioden er ute	§ 3 første ledd, § 6 første ledd
Det kommer et nytt krav, og det etableres ett trekk etter nye regler	Gamle trekk fra namsfogden og Innkrevingsmyndigheten flyttes inn i det nye trekket	§ 3 første og fjerde ledd
Du ber om endring av trekket, klager eller bytter arbeidsgiver	Namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten kan beslutte å flytte trekket over til nye regler, og fastsetter da trekkets størrelse på nytt	§ 3 andre og femte ledd
Et krav fra namsfogden er flyttet over	Kravet tas ut av trekket når den opprinnelige trekkperioden er ute, senest to år etter 1. januar 2027	§ 5 andre ledd
Et statlig krav (skatt, SI-krav, bidrag) er flyttet over	Kravet blir i trekket også etter at den opprinnelige trekkperioden er ute	§ 5 første ledd
Du har et gammelt trekk med lengre periode enn to år, for eksempel for skatt eller bøter	Trekket avsluttes senest to år etter 1. januar 2027, hvis det ikke er flyttet over	§ 6 første ledd
Du har trekk fra kommunal namsmyndighet	Trekket faller bort når det etableres ett trekk; kommunen kan melde kravet inn i det	§ 7

Den viktigste forskjellen ligger i de to midterste radene. Et krav fra en privat kreditor, for eksempel en bank, som namsfogden har besluttet trekk for, følger fortsatt den gamle sluttdatoen. Et statlig krav som skatt eller bidrag blir derimot værende i trekket til det er betalt.

Køplassen beholdes en stund

Etter den tidligere dekningsloven § 2-8 tredje ledd hadde kravene tidsprioritet, slik at det eldste trekket gikk foran. Overgangsforskriften § 4 lar et krav som flyttes over, beholde denne tidsprioriteten som en fortrinnsrett ut den opprinnelige trekkperioden, men ikke lenger enn to år fra beslutningen om trekket. Deretter fordeles pengene bare etter de nye reglene.

Arbeidsgiveren får ett pålegg

Når trekket ditt er flyttet over, får arbeidsgiveren beskjed fra Innkrevingsmyndigheten om ett trekk, uansett hvor mange kreditorer du har. Arbeidsgiveren skal betale trekket senest første virkedag etter at du har fått lønn, rapportere det i a-meldingen og si fra når du slutter (innkrevingsloven § 30). For deg betyr det færre brev mellom arbeidsgiver og flere trekkmyndigheter, og at det er tydeligere hvem du skal kontakte.

Hva arbeidsgiveren får vite om gjelden din, og hvordan du kan ta samtalen, står i artikkelen om utleggstrekk og arbeidsgiveren din.

Skatt til gode kan gå til gjelden

Innkrevingsloven § 21 trer i kraft 1. januar 2027. Den gir Innkrevingsmyndigheten adgang til å motregne krav den krever inn, i det du har til gode på skatt og avgift. Loven sier uttrykkelig at Innkrevingsmyndigheten skal ta hensyn til reglene om beslagsfrihet i dekningsloven kapittel 2 dersom du krever det. Du kan altså be om å få beholde det du trenger til underhold.

Du skal få beskjed så snart som mulig om at det er motregnet, og beskjeden skal vise hvilke krav det gjelder og hvilke rettigheter du har. Fristen for å klage, og for å kreve beslagsfrihet, er én måned etter at du fikk beskjeden (§ 21 sjette ledd). For motregninger som besluttes før 1. januar 2027, gjelder de gamle reglene (overgangsforskriften § 12).

Trekket kan vare lenger, men ikke uten innbetaling

Etter de gamle reglene var det ofte en lettelse når to år var gått: Trekket stoppet, og kreditoren måtte til namsfogden igjen. Etter de nye reglene skjer ikke det automatisk. Trekket løper til alle kravene i det er dekket eller har falt bort på annen måte.

Det finnes likevel en sluttstrek. Har Innkrevingsmyndigheten ikke fått noen innbetaling under trekket på to år, opphører det (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28). Det kan skje hvis du lenge har hatt så lav inntekt at det ikke er noe å trekke. Innkrevingsmyndigheten skal da gi beskjed til deg og kreditorene om at trekket har opphørt, og slette registreringen i Løsøreregisteret. Gjelden er ikke borte av den grunn. Mer om dette står i artikkelen om hvor lenge et utleggstrekk varer.

Dette kan du gjøre før nyttår

Overgangen er ikke noe du må søke om eller melde fra om. Men den er en god anledning til å se over trekket ditt.

• Finn alle brevene. Legg trekkbeslutningene fra namsfogden og Skatteetaten ved siden av hverandre. Noter hvem som har besluttet hvert trekk, når, og hvor stort det er.
• Regn etter. Satsene ble hevet 1. juli 2026. Er trekket ditt beregnet med eldre satser, eller har boutgiftene økt, kan det være for høyt. Prøv tallene i kalkulatoren for utleggstrekk og livsopphold.
• Be om endring hvis tallene ikke stemmer. Inntekt, husstand og boutgifter som har endret seg, er gode grunner. Se artikkelen om å be om endring av utleggstrekket.
• Samle dokumentasjon. Husleiekontrakt eller oversikt over renter og avdrag, kommunale avgifter, boligforsikring og fakturaer for barnehage og SFO. Strømregninger hjelper som regel ikke, fordi strøm skal dekkes av satsen. Hva namsfogden vil se, står i artikkelen om dokumentasjonen som avgjør saken.
• Les fristene i nye brev. Etter de nye reglene er uttalefristen minst tre uker. Datoen i brevet er den som gjelder.

Er gjelden blitt større enn du klarer å betale ned, er ett trekk ingen løsning i seg selv. NAVs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på telefon 55 55 33 39 hverdager kl. 9–15, og kan hjelpe deg å vurdere om gjeldsordning er riktig vei.