Innkrevingsloven og «ett trekk»: dette endres for deg

Har du i dag to eller tre utleggstrekk i lønnen, fra namsfogden og fra Skatteetaten hver for seg, skal det etter de nye reglene bli ett. Alle kravene mot deg legges i det samme trekket, og Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten fordeler pengene mellom kreditorene. Du får én trekkbeslutning, arbeidsgiveren din får ett pålegg, og det er ett sted å henvende seg når noe er feil.

Det som ikke endres, er det viktigste for deg: Du skal fortsatt beholde det du trenger til livsopphold for deg og husstanden, pluss boutgiftene. Reformen gjør ikke trekket større, og den sletter ikke gjeld. Den endrer hvem som gjør hva, hvor lenge trekket kan løpe, og hvordan kreditorene deler på pengene.

Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, men de nye utleggsreglene gjelder ikke for alle ennå. De fleste skyldnere er i 2026 fortsatt under det gamle regelverket. Reglene gjelder fullt ut fra 1. januar 2027, og allerede nå for en del skyldnere i Nord-Norge.

Hva er innkrevingsloven?

Innkrevingsloven er lov 25. april 2025 nr. 12 om innkreving av statlige krav. Den samlet tre innkrevingsmiljøer i staten til én etat: Statens innkrevingssentral (SI), Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav (tidligere NAV Innkreving) og skatteinnkrevingen i Skatteetaten. Fra 1. januar 2026 heter dette Innkrevingsmyndigheten, og den ligger i Skatteetaten. Hva den krever inn og hvordan du kontakter den, står i artikkelen om Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten.

Loven sier selv hva den skal oppnå. Paragraf 1 lyder: innkrevingen skal være effektiv og samtidig ivareta hensynet til skyldneren. Det er verdt å ha i bakhodet når du skriver til Innkrevingsmyndigheten. Hensynet til deg er en del av lovens formål, ikke en vennlighet.

Samtidig ble flere andre lover endret. Dekningsloven fikk en ny § 2-8 om ett felles trekk, tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 ble skrevet om og omnummerert, og SI-loven og skattebetalingslovens kapitler om innkreving ble opphevet. Det er disse endringene om utlegg som rulles ut gradvis.

Gamle og nye regler side om side

Tabellen viser de endringene som merkes mest for den som har trekk. «Gamle regler» er det som fortsatt gjelder for de fleste i 2026.

Spørsmål	Gamle regler	Nye regler
Hvor mange trekk kan du ha?	Flere kreditorer kan ha hvert sitt trekk, som samordnes	Alle krav deltar i det samme trekket (dekningsloven § 2-8)
Hvem gjennomfører og fordeler?	Hvert trekk for seg, samordnet slik at du samlet beholder livsoppholdet	Innkrevingsmyndigheten gjennomfører alle trekk, også dem namsfogden etablerer, og fordeler etter prioritet og forholdsmessighet (innkrevingsloven §§ 28–29)
Hvor lenge kan trekket løpe?	Normalt inntil to år fra beslutningen, lenger for blant annet bøter, skatt og bidrag	Til kravene er dekket; trekket opphører når det er gått to år uten innbetaling (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28)
Frist for å uttale seg før utlegg	To uker hos namsfogden	Minst tre uker (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6, innkrevingsloven § 25)
Hvor mye du beholder	Det som med rimelighet trengs til underhold, etter livsoppholdssatsene	Samme norm og samme satser

Fristen for å uttale deg står alltid i brevet fra namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten. Det er den datoen som gjelder for deg, uansett hvilket regelverk saken følger.

Er du selvstendig næringsdrivende, gir den nye dekningsloven § 2-7 en egen regel: Det kan trekkes inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen for arbeid eller oppdrag i virksomheten. Det gjelder også for deg i 2026 bare hvis du er med i utrullingen.

Gjelder de nye reglene for deg allerede i 2026?

Bare hvis du er registrert bosatt (eller har forretningsadresse) i Finnmark, Troms eller Nordland, og ikke i Bindal kommune, og samtidig oppfyller noen flere vilkår. Du kan for eksempel ikke ha et løpende trekk etter de gamle reglene eller en utleggssak under behandling etter dem. Bor du i resten av landet, følger saken din de gamle reglene til og med 2026.

Vilkårene står i utrullingsforskriften, og den er endret fire ganger siden nyttår. Hele utviklingen, fra én kommune i januar til tre fylker i april, og hva bostedet ditt betyr, er gjennomgått i artikkelen om utrullingen i Nord-Norge.

Én regel er verdt å merke seg her: Har du først fått et utleggstrekk etter de nye reglene, gjelder de nye reglene også i senere saker mot deg. Du går ikke tilbake til det gamle systemet, selv om du flytter sørover.

Slik fungerer «ett trekk» i praksis

Etter dekningsloven § 2-8 deltar alle kravene i det samme trekket når flere krav mot deg skal dekkes ved utleggstrekk. Kommer det et nytt krav mens du har trekk, blir det ikke et trekk til. Kravet meldes inn i det trekket som allerede løper.

Trekket blir ikke større av at det kommer flere krav. Hvor mye som trekkes, avhenger av inntekten din og hva du trenger til livsopphold og bolig, ikke av hvor mange som har krav på deg. Flere kreditorer betyr at pengene må deles på flere, og at det tar lenger tid før alle er betalt.

Er trekket ikke stort nok til å dekke alt, bestemmer loven rekkefølgen:

1. Bidrag som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt, som barnebidrag
2. Erstatning eller oppreisning for skade voldt ved straffbar handling
3. Bøter
4. Skatt og offentlige avgifter, og enkelte regresskrav fra staten og folketrygden
5. Alle andre krav, for eksempel inkassosaker fra banker og nettbutikker

Et regneeksempel: hvem får pengene først?

Tenk deg at namsfogden har regnet ut at du kan betale 3 000 kroner i måneden. Du skylder en bot på 6 000 kroner, restskatt på 20 000 kroner og et inkassokrav på 15 000 kroner. For å gjøre det oversiktlig ser vi bort fra renter og gebyrer, som i virkeligheten kommer i tillegg.

Måned	Til boten	Til restskatten	Til inkassokravet
1–2	3 000 kr per måned (betalt etter måned 2)	0 kr	0 kr
3–8	–	3 000 kr per måned (18 000 kr)	0 kr
9	–	2 000 kr (betalt)	1 000 kr
10–13	–	–	3 000 kr per måned (12 000 kr)
14	–	–	2 000 kr (betalt)

Summen går opp: 6 000 + 20 000 + 15 000 = 41 000 kroner, og 13 måneder à 3 000 kroner pluss 2 000 kroner i måned 14 er også 41 000 kroner. For deg er det fjorten måneder med samme trekk. For inkassobyrået betyr det åtte måneder uten en krone, og det kan være grunnen til at du får brev fra dem i den perioden. Det er ikke noe du har gjort feil.

Har du barnebidrag som forfaller hver måned, kommer det løpende bidraget foran alt annet. Da blir det mindre igjen til de andre kravene. Mer om rekkefølgen og hva som skjer når kravene har samme prioritet, står i artikkelen om flere utleggstrekk samtidig.

Hvem gjør hva etter reformen?

Det er lett å blande sammen hvem som bestemmer og hvem som håndterer pengene. Etter de nye reglene er rollene delt slik:

Aktør	Oppgave i trekket
Namsfogden (tidligere kalt namsmannen)	Behandler begjæringer om utlegg fra private kreditorer, beslutter trekk og melder krav inn i et trekk som allerede løper
Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten	Beslutter trekk for statlige krav den selv krever inn, gjennomfører alle trekk, tar imot pengene og fordeler dem, og registrerer trekket i Løsøreregisteret
Arbeidsgiveren eller Nav (den trekkpliktige)	Trekker beløpet i lønnen eller ytelsen, betaler det inn senest første virkedag etter utbetalingen, og rapporterer trekket i a-meldingen
Kreditoren	Melder fra om endringer i kravet, og må bekrefte at kravet fortsatt finnes hvis det har gått over ett år uten utbetaling

Et poeng som gir trygghet: Et trekk som er tatt av lønnen din, regnes som betalt av deg, også om arbeidsgiveren ikke sender pengene videre (innkrevingsloven § 34). Lar arbeidsgiveren være å trekke, er det som hovedregel arbeidsgiveren som blir ansvarlig for beløpet.

Hvor lenge kan trekket løpe etter de nye reglene?

Her er den største forskjellen, og den er ikke bare til fordel for deg. Etter de gamle reglene varer et utleggstrekk normalt i inntil to år fra beslutningen. Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk beskriver at det tidligere regelverket ga inntil fem år for bøter og skattekrav, og ingen grense for bidrag. Når perioden er ute, må kreditoren begjære nytt utlegg for å fortsette.

Etter de nye reglene er det ingen fast sluttdato. Trekket løper til alle kravene i det er betalt eller har falt bort. Det opphører dessuten når det har gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist fikk en innbetaling under trekket (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28). Har du jevn inntekt, kan trekket altså vare lenger enn før. Til gjengjeld slipper du en ny runde hos namsfogden hvert annet år, med nytt gebyr på kravet.

Detaljene, og hva som skjer når trekket opphører, er forklart i artikkelen om hvor lenge et utleggstrekk varer.

Livsoppholdet ditt beregnes som før

Dekningsloven § 2-7 sier fortsatt at trekk bare kan tas i den delen av inntekten etter skattetrekk som overstiger det du med rimelighet trenger til underhold av deg selv og husstanden. Namsfogden og Innkrevingsmyndigheten bruker de samme livsoppholdssatsene som før. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig, 9 644 kroner for hver av to som er gift eller samboere, og 19 288 kroner for den som forsørger ektefelle eller samboer. Barnetillegg og boutgifter kommer i tillegg. Alle tallene står i oversikten over livsoppholdssatsene 2026/2027.

Det betyr også at tipsene som virket før, virker nå. Et høyere skattetrekk gir mindre igjen å trekke i, og dokumenterte boutgifter gir et lavere trekk. Regnestykket er det samme som før: inntekt etter skatt, minus livsopphold og boutgifter.

Hva skjer med trekket du allerede har?

Et løpende trekk som ble besluttet etter reglene fra før 2026, fortsetter etter de gamle reglene. Det følger av overgangsforskriften for innkrevingsloven § 3. Det blir ikke slått sammen over natten.

Når det etableres ett trekk etter de nye reglene, skal løpende trekk fra namsfogden og Innkrevingsmyndigheten følge med inn i det nye systemet. Et gammelt trekk kan også flyttes over når du ber om endring, klager eller bytter arbeidsgiver. Trekk som ikke flyttes over, avsluttes når trekkperioden er ute, og et trekk med lengre periode enn to år avsluttes senest to år etter 1. januar 2027. Hva dette betyr i praksis neste år, er gjennomgått i artikkelen om utleggstrekk fra 2027.

Når du mener trekket er feil

Du kan be om at trekket endres hvis inntekten din eller utgiftene dine har endret seg, hvis opplysningene trekket bygger på var feil, eller hvis det er regnet feil (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21). Er Innkrevingsmyndigheten en av kreditorene i trekket, er det den som avgjør. Ellers er det namsfogden. Hvordan du ber om endring og hva du bør legge ved, står i artikkelen om å be om endring av utleggstrekket.

Du kan også klage, og etter de nye reglene kan du klage på trekket så lenge det løper (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-24). Mener du at pengene er fordelt feil mellom kreditorene, er det Innkrevingsmyndigheten som behandler den klagen. Det er gratis å levere klagen. Sendes den videre til tingretten, koster det ett rettsgebyr, 1 345 kroner i 2026. Selve klagegangen er forklart i artikkelen om klage på utleggstrekk.

Det reformen ikke gjør

Ett trekk er ikke det samme som en gjeldsordning. Kravene blir ikke mindre, rentene løper som før, og ingen gjeld slettes fordi den legges i samme trekk. Når alt er betalt, er det betalt. Klarer du ikke å betale ned gjelden innen rimelig tid, er gjeldsordning hos namsfogden fortsatt veien å se på.

Innkrevingsloven gir likevel noen muligheter som er verdt å kjenne til. Innkrevingsmyndigheten kan inngå betalingsavtale (§ 17), og den kan helt eller delvis ettergi statlige krav når du er varig ute av stand til å betale på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende (§ 19). Private kreditorers krav kan den ikke ettergi.

Til slutt: Inkassoloven gjelder ikke for Innkrevingsmyndigheten (innkrevingsloven § 4). Reglene om inkassosalær og inkassovarsel gjelder altså ikke for krav som Skatteetaten krever inn selv. For en annen vinkel på hvordan reformen påvirker betalingsanmerkningene, har søsternettstedet Betalingsanmerkning.com en egen gjennomgang av innkrevingsloven og «ett trekk».