Klage over namsfogden til tingretten: gebyr 1 345 kr

Er du uenig i utleggstrekket, klager du alltid først til den som har besluttet det: namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Det koster ingenting. Gir de deg ikke medhold, får du et brev med en begrunnelse og en frist til å si om du vil opprettholde klagen. Sier du ja, sendes saken til tingretten.

Når klagen er oversendt tingretten, skal du betale ett rettsgebyr. Det er 1 345 kroner i 2026. Tingretten ser på saken på nytt, lar begge parter uttale seg og avgjør den ved kjennelse. Mens dette pågår, løper trekket som før, med mindre namsfogden eller retten bestemmer noe annet.

Hvordan du skriver selve klagen til namsfogden, står i den arvede artikkelen hvordan klage på utleggstrekk. Denne artikkelen handler om det som skjer etterpå.

Slik går klagen fra namsfogden til tingretten

Steg	Hva skjer	Frist	Kostnad
1. Du klager	Klagen settes fram for namsfogden, muntlig eller skriftlig	Så lenge trekket løper	Gratis
2. Namsfogden vurderer	Finner namsfogden klagen berettiget, skal avgjørelsen omgjøres	–	Gratis
3. Du får nei	Brev med begrunnelse og frist for å opprettholde klagen	Står i brevet	Gratis
4. Du opprettholder	Klagen og dokumentene sendes uten opphold til tingretten der du bor	Innen fristen i brevet	1 rettsgebyr, 1 345 kr
5. Tingretten behandler	Partene får så vidt mulig uttale seg. Retten avgjør ved kjennelse	–	–
6. Eventuell anke	Kjennelsen kan ankes til lagmannsretten	Som hovedregel én måned	Spør retten før du anker

Du kan også be om at klagen sendes rett til tingretten. Loven sier at namsfogden da ikke skal gi deg den ekstra runden med begrunnelse og frist. Det sparer tid, men du mister muligheten til å se namsfogdens begrunnelse før du bestemmer deg for å betale gebyret.

Hvorfor du får et brev før saken sendes videre

Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 sier at du skal få beskjed med en begrunnelse og en frist til å opprettholde klagen hvis namsfogden ikke omgjør avgjørelsen. Skatteetaten skriver i sin retningslinje for utleggstrekk at særnamsmennene gjør dette fordi mange som klager ikke vet, eller ikke ønsker, at saken skal til retten om de ikke får medhold. Bare hvis du svarer at du trekker klagen, blir den ikke sendt videre.

Les begrunnelsen nøye. Den viser hvilke utgifter namsfogden har godtatt, og hvilke som er avvist. Ofte er det én bestemt post det står på, for eksempel boutgiftene eller en bil. Mangler det dokumentasjon, kan det være bedre å sende den til namsfogden og be om ny vurdering enn å gå til retten. Står uenigheten om hvordan reglene skal forstås, er tingretten stedet.

Lønner det seg å betale 1 345 kroner?

Gebyret er det samme uansett hvor mye det gjelder. Derfor er det lurt å regne på det. Sammenlign det du mener blir trukket for mye hver måned, med hvor lenge trekket kommer til å løpe.

Uenighet per måned	Trekket løper 6 måneder til	Trekket løper 12 måneder til
300 kr	1 800 kr	3 600 kr
1 000 kr	6 000 kr	12 000 kr
2 500 kr	15 000 kr	30 000 kr

Ved 300 kroner i måneden og et halvt år igjen er det 1 800 kroner du kan vinne, mot 1 345 kroner i gebyr. Da er saken tynn med mindre du er helt sikker. Ved 1 000 kroner i måneden over et år er det 12 000 kroner, og regnestykket ser helt annerledes ut. Beløpene er eksempler.

Hva tingretten vurderer

Tingretten prøver om namsfogdens avgjørelse er riktig. I en sak om trekkets størrelse vil det typisk være spørsmål som disse:

• Er inntekten riktig, og er det tatt utgangspunkt i lønn etter skattetrekk, slik dekningsloven § 2-7 sier?
• Er riktig livsoppholdssats brukt for husstanden, med barnetillegg og samværstillegg?
• Er boutgiftene rimelige, og er alle tatt med?
• Burde satsen ha vært fraveket etter forskriften § 2, og er et fravik eller et avslag begrunnet?
• Er saken behandlet riktig, og har du fått uttale deg?

Retten skal så vidt mulig gi partene anledning til å uttale seg før den avsier kjennelsen. Det betyr at kreditoren også kan komme med sitt syn. Hvordan fravik fra satsene vurderes, står i artikkelen om når livsoppholdssatsene kan fravikes.

Kan du klage på at du ikke skylder pengene?

Det avhenger av hva trekket bygger på. Er grunnlaget en dom, for eksempel fra forliksrådet, kan du i svært liten grad få prøvd innvendinger mot selve kravet i en klage over trekket. Skatteetaten viser til tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2. Bygger trekket på et særlig tvangsgrunnlag, som et skattekrav eller et annet krav der loven selv gir grunnlag for utlegg, er utgangspunktet at du kan komme med alle innvendinger. For skattekrav er det likevel en tidsgrense på tre måneder, som etter innkrevingsloven § 37 regnes fra den første beslutningen om tvangsinnkreving for trekk besluttet etter 2025.

Mener du at kravet er feil, bør du derfor finne ut hva slags grunnlag trekket bygger på. Det står i beslutningen om utleggstrekk. Hvem som kan ta trekk på hvilket grunnlag, står i artikkelen hvem kan ta utleggstrekk.

Formkravene må være i orden

Namsfogden kan behandle en klage selv om den har mangler. Skal klagen sendes til tingretten, må formkravene derimot følges, skriver Skatteetaten. En skriftlig klage skal være undertegnet. Har du klaget muntlig, skal namsfogden skrive den ned, og du skal undertegne. Klager du med e-post, bør du spørre om klagen må signeres på nytt før den sendes videre.

Bruker du advokat eller en med inkassobevilling som fullmektig, skal klagen alltid være skriftlig. Du trenger ikke advokat for å klage. Det viktigste er at det kommer tydelig fram hva du er uenig i, og hvorfor.

Hvilken tingrett får saken?

Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 sendes klagen til tingretten i rettskretsen der du bor. For utleggstrekk som Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten har besluttet, sier innkrevingsloven § 38 det samme: Klager som er satt fram etter 31. desember 2025, går til tingretten der du bor eller har forretningsadresse. Du trenger ikke finne fram til retten selv. Namsfogden sender saken.

Om du er under de gamle eller nye utleggsreglene, har lite å si for selve klageveien. Paragrafnumrene er forskjellige: Etter de gamle reglene står klageadgangen ved utleggstrekk i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-26, etter de nye i § 7-24. Begge sier at du kan klage så lenge trekket løper. Hvem som er under hvilke regler i 2026, står i artikkelen om utrullingen i Nord-Norge.

Mens du venter: trekket løper

En klage stopper ikke trekket. Loven sier at klagen ikke har oppsettende virkning med mindre namsfogden eller retten bestemmer det. Du kan be om det, og Skatteetaten skriver at det da særlig legges vekt på hvor sannsynlig det er at du får medhold. Begrunn det, og forklar hva det betyr for deg å bli trukket for mye i månedene saken tar.

Har forholdene dine endret seg mens klagen behandles, for eksempel fordi du har mistet jobben, send en egen begjæring om endring i tillegg. Den kan avgjøres uten å vente på retten. Se slik ber du om endring av utleggstrekket og dokumentasjonen som avgjør saken.

Sjekklisten før du opprettholder klagen

1. Har du lest begrunnelsen, og vet du hvilken post det står på?
2. Har namsfogden fått all dokumentasjon? Hvis ikke, send den først.
3. Har du regnet på hva du kan vinne, målt mot 1 345 kroner?
4. Er klagen undertegnet?
5. Har du svart innen fristen i brevet?
6. Har du bedt om at trekket stanses eller settes ned mens saken behandles, hvis det haster?

Gratis råd om saken og budsjettet får du hos NAVs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15. En annen gjennomgang av regulering og klage finner du hos søsternettstedet vårt Gjeldsordning.org, i artikkelen om å redusere utleggstrekket.