Frivillig og tvungen gjeldsordning: hvem bestemmer?

En frivillig gjeldsordning er en avtale mellom deg og alle kreditorene. Den er vedtatt når samtlige har godtatt forslaget, og en kreditor som ikke svarer innen fristen, regnes for å ha sagt ja. En tvungen gjeldsordning er en ordning tingretten stadfester når én eller flere kreditorer har sagt nei. Da bestemmer retten, uansett hva kreditorene mener, så lenge forslaget oppfyller lovens krav.

For hverdagen din er forskjellen liten. I begge tilfeller lever du på livsoppholdssatsen og rimelige boutgifter, og betaler det som er igjen til kreditorene, normalt i fem år. De aller fleste ordninger blir frivillige. I 2023 var under ti prosent av gjeldsordningene tvungne, ifølge departementet.

Forskjellen i én tabell

	Frivillig gjeldsordning	Tvungen gjeldsordning
Hvem sier ja	Alle berørte kreditorer, uttrykkelig eller ved å tie	Tingretten, ved kjennelse
Hvem lager forslaget	Du, med hjelp fra namsfogden	Du, med hjelp fra namsfogden; det må følge med begjæringen
Varighet	Normalt fem år	Fem år; retten kan sette en annen periode i særlige tilfeller, aldri over ti år
Livsopphold	Satsene i livsoppholdsforskriften	Satsene i livsoppholdsforskriften
Hva skjer med restgjelden	Det som står i avtalen; vanligvis faller den bort når perioden er over	Loven sier at du skal være fri for gjelden som er omfattet, unntatt pantegjeld innenfor pantets verdi
Hvor vanlig	Over ni av ti ordninger (2023)	Under én av ti ordninger (2023)

Slik blir en frivillig gjeldsordning vedtatt

Når gjeldsforhandlingen er åpnet og fristen på seks uker for å melde krav er ute, skal det lages et forslag så snart som mulig (§ 4-1). I praksis er det namsfogden som setter opp forslaget sammen med deg. Forslaget sier hvor mye du skal betale hver termin, hvor lenge, og hva som skjer med gjelden som ikke blir betalt. Beløpet skal som hovedregel være fast gjennom hele perioden (§ 4-2).

Namsfogden sender forslaget til alle kjente kreditorer som berøres. De bør få tre uker til å svare. Politiet skriver at kreditorene må svare innen tre uker. Det viktigste i paragrafen er at taushet teller som ja: en kreditor med andre krav enn bøter, som ikke har motsatt seg forslaget innen fristen, anses for å ha godtatt det (§ 4-12).

Kreditorene kan heller ikke si nei uten videre. Loven sier at en kreditor «skal ikke uten grunn motsette seg» et forslag, og den som sier nei, skal oppgi grunnen. Offentlige kreditorer, som Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, kan godta et forslag for andre krav enn bøter selv om andre regler ellers ville hindret dem.

Eksempel: ni kreditorer, ett nei

Kreditor	Svar innen tre uker	Regnes som
Bank A, B og C	Svarer ikke	Ja
Kredittkortselskap	Godtar	Ja
Inkassoselskap 1, 2 og 3	Svarer ikke	Ja
Innkrevingsmyndigheten	Godtar	Ja
Inkassoselskap 4	Motsetter seg, mener perioden bør være lengre	Nei

Åtte av ni er enige. Det holder ikke. Forslaget er bare vedtatt når samtlige berørte kreditorer har godtatt det. Namsfogden vil da først prøve å forhandle, for eksempel ved å justere forslaget. Politiet skriver at namsfogden hjelper deg med å forhandle når en kreditor ikke godtar. Hvis det ikke lykkes, er veien videre en begjæring om tvungen gjeldsordning.

Når tingretten bestemmer: tvungen gjeldsordning

Kommer dere ikke fram til en frivillig ordning, kan du be om tvungen gjeldsordning. Begjæringen skal ha med et forslag som oppfyller kravene i § 5-2, og den må være hos namsfogden før gjeldsforhandlingsperioden på fire måneder går ut. Namsfogden sender saken straks til tingretten. Når begjæringen er kommet inn i tide, forlenges perioden med to måneder (§ 5-1).

Tingretten gjør først en foreløpig vurdering av forslaget. Ser retten en hindring, får du en kort frist til å endre forslaget eller uttale deg, også muntlig. Ellers kalles du og alle kjente kreditorer som berøres, inn til et rettsmøte, en muntlig forhandling. Kreditorene får en frist til å sende inn skriftlige uttalelser før møtet. I rettsmøtet kan du endre forslaget hvis det trengs for å rydde av veien en hindring (§ 5-3). Hvordan et slikt rettsmøte foregår i praksis, er beskrevet i en egen artikkel om behandlingen i tingretten på søsternettstedet vårt.

Når retten skal si ja, og når den skal si nei

Retten skal stadfeste forslaget når vilkårene for gjeldsordning er oppfylt og forslaget følger reglene i § 5-2. Retten skal likevel nekte hvis (§ 5-4):

• det vil virke støtende å stadfeste den ordningen du har foreslått,
• det er gjort en saksbehandlingsfeil som ikke er rettet, og som åpenbart har påvirket forslaget, eller
• så mange av kravene er omstridt at forslaget ikke kan vurderes.

Merk ordbruken. Ved åpningen av gjeldsforhandlingen kreves det at det vil virke «åpenbart» støtende for å nekte. Ved stadfestelsen av en tvungen ordning står ikke ordet «åpenbart». Terskelen er altså lavere i retten. Avgjørelsen kommer som en kjennelse. Nekter retten å stadfeste, er det bare du som kan anke. Stadfester retten, kan en kreditor som er uenig, anke den.

Fem år, kortere eller lengre

En tvungen gjeldsordning skal være på fem år. Retten kan i særlige tilfeller stadfeste en annen lengde, men over åtte år bare i helt særegne tilfeller, og aldri over ti år. For en kortere periode skal det blant annet legges vekt på alder, helse, familiesituasjon, hvor lenge gjeldsproblemene har vart, og om du har måttet selge boligen. For en lengre periode teller blant annet stor studiegjeld og en bolig med mye friverdi som du får beholde (§ 5-2).

Lever du annerledes i en tvungen ordning?

Nei. Livsoppholdet settes etter den samme forskriften, med de samme satsene: 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026, pluss barnetillegg og rimelige boutgifter. Hva som ligger i satsen, og når den kan settes høyere, står i artikkelen om livsopphold i gjeldsordning. Satsene oppdateres hver 1. juli, men det faste beløpet til kreditorene følger avtalen eller kjennelsen.

Pliktene dine er også de samme. Du skal betale det faste beløpet, følge budsjettet og si fra når økonomien endrer seg. Får du en lønnsøkning, arv eller et inntektsfall, kan ordningen endres etter reglene i kapittel 6, uansett om den var frivillig eller tvungen. Det er omtalt i artikkelen om endret inntekt under gjeldsordningen, og hvordan de fem årene oppleves i praksis, står i artikkelen om hverdagen i gjeldsordning.

Hva hvis ingen ordning kommer i stand?

Blir det verken frivillig eller tvungen ordning før gjeldsforhandlingsperioden er ute, er saken slutt. Perioden kan aldri vare mer enn ett år totalt, selv med forlengelser og anke (§ 5-1). Betalingsutsettelsen faller bort, og kreditorene kan begynne å kreve inn igjen. Penger som er holdt av gjennom sikringstrekk i perioden, fordeles mellom kreditorene (§ 7-3).

Det er tungt å stå der. Men du kan ha lært mye om hva som skal til, og du kan søke på nytt. Hva du gjør etter et nei, står i artikkelen om avslag på gjeldsordning. Hele løpet fra søknad til gjeldfri er beskrevet i artikkelen hva er gjeldsordning.