Gjeldsregisteret: hva det viser – og hva det ikke viser

Gjeldsregisteret viser forbrukslånene, kredittkortene og de andre usikrede kredittene dine, med saldo, effektiv rente og navnet på banken. Du kan logge inn med BankID og se det gratis. Bankene ser det samme når du søker om lån.

Det registeret ikke viser, er like viktig. Boliglån, billån med pant, studielån, skatt, inkassosaker og ubetalte regninger står ikke der. Har du gjeldsproblemer, er det ofte nettopp de kravene som haster mest.

Hva står i Gjeldsregisteret?

Bare gjeld som ikke er sikret med pant. Loven definerer en gjeldsopplysning som gjeld eller ubenyttet kredittramme som ikke er sikret ved registrert panterett. Departementet har adgang til å ta med pantesikret gjeld i forskrift, men har ikke gjort det. Loven ble sist endret i 2022 og forskriften i 2019.

Forskriften sier nøyaktig hva bankene skal rapportere:

Type kreditt	Dette står i registeret
Nedbetalingslån (forbrukslån)	Opprinnelig lånebeløp, saldo, nedbetalingstid, effektiv rente og navn på banken
Rammekreditt (kredittkort, brukskreditt)	Kredittgrense, rentebærende og ikke-rentebærende saldo, effektiv rente og navn på banken
Faktureringskort	Rentebærende og ikke-rentebærende saldo og navn på kortutstederen

Saldoen omfatter hovedkrav, renter og omkostninger. Nye kreditter og endringer skal rapporteres uten ugrunnet opphold, så registeret er som regel oppdatert. Det er altså ikke bare det du har brukt som vises. En kredittramme på 50 000 kroner står i registeret selv om kortet ligger ubrukt i en skuff.

Hva står ikke i registeret?

Nav sier det kort: det er bare kredittkort og forbrukslån som vises. Resten må du finne andre steder.

• Boliglån og billån med pant. De står i skattemeldingen og i nettbanken.
• Studielån. Lånekassen er ikke et finansforetak, og studielånet står i skattemeldingen og på Lånekassens sider.
• Skatt, bøter og andre statlige krav. Logg inn hos Skatteetaten under «Se krav og betalinger».
• Inkassosaker. De finner du hos Inkassoregisteret eller hos hvert byrå. Hvordan en sak går fra purring til namsfogden, står i inkassoløpet steg for steg.
• Betalingsanmerkninger. De ligger hos kredittopplysningsforetakene etter en annen lov, kredittopplysningsloven. Gjeldsregisteret har ingen oversikt over dem. Les mer om utleggstrekk og betalingsanmerkning.
• Husleie, strøm, mobil og andre regninger. De finnes bare i posten din.

Hvordan du setter alt dette sammen til én liste, står i artikkelen om å lage en gjeldsoversikt.

Hvem kan se gjelden din i registeret?

Langt færre enn mange tror. Loven har en uttømmende liste i § 12. Står en mottaker ikke på listen, kan registeret ikke gi den opplysningene.

Hvem	Får se?	Når
Bank og andre finansforetak, Husbanken, Statens pensjonskasse	Ja	Når du søker om lån eller om å endre vilkårene på et lån
Kommunen	Ja	Når du søker om startlån eller endrede vilkår på startlånet
Kredittopplysningsforetak	Ja, med begrensninger	Ved kredittvurdering for en bank, eller for å lage en kredittscore. Selve gjeldsopplysningen kan ikke gis videre til andre.
Du selv	Ja, gratis	Når du vil
Utleier	Nei	–
Arbeidsgiver	Nei	–
Inkassobyrå	Nei	–

Selv om en utleier tar en kredittsjekk av deg, får den ikke se forbrukslånene dine. Kredittopplysningsforetaket kan bruke gjeldsopplysningene til å regne ut en score, men det kan ikke gi utleieren selve tallene. Opplysningene kan heller ikke brukes til markedsføring.

Lån sammen med noen? Da står hele lånet på begge

Har du og samboeren et felles forbrukslån, står hele saldoen i registeret på hver av dere. Det skal markeres at det er en medlåntaker, men hvem det er, skal ikke vises. Det følger av forskriften § 2.

Skattemeldingen gjør det motsatt. Der deles felles lån som hovedregel likt mellom dere. Et felles forbrukslån på 120 000 kroner ser derfor slik ut:

Hvor	Din andel	Samboerens andel
Gjeldsregisteret	120 000 kr	120 000 kr
Skattemeldingen	60 000 kr	60 000 kr

Begge tallene er riktige, de svarer bare på ulike spørsmål. Gjeldsregisteret viser hva banken kan kreve av hver av dere, og det er hele beløpet. Det er dette tallet en annen bank ser når en av dere søker om lån. Lager du en gjeldsoversikt, skriv hele lånet og noter at det er felles.

Slik ser du dine egne opplysninger

Gå til nettsiden til Gjeldsregisteret eller Norsk Gjeldsinformasjon og logg inn med BankID. Du får se alle lån og kreditter som er rapportert på fødselsnummeret ditt. Det koster ingenting. Søker du om lån og banken slår deg opp, skal du få et gjenpartsbrev som viser hvilke opplysninger banken fikk.

Finansforetakene skal gjøre opplysningene tilgjengelige for gjeldsinformasjonsforetakene. Vil du være helt sikker på at ingenting mangler, kan du sjekke begge tjenestene. Det er gratis begge steder.

Hva gjør du hvis noe er feil?

Kontakt banken eller kortutstederen, ikke registeret. Norsk Gjeldsinformasjon skriver at de henter opplysningene direkte fra finansforetakene og ikke kan slette eller endre dem selv. Er et lån betalt, men står fortsatt, eller står det et lån du ikke kjenner igjen, skal finansforetaket rette det. Kjenner du ikke igjen et lån i det hele tatt, kan det være ID-tyveri. Kontakt banken med en gang og vurder å anmelde det.

Hvorfor bankene bruker registeret

Formålet med loven er bedre kredittvurderinger og å forebygge gjeldsproblemer. Banken ser hvor mye usikret gjeld og hvor store rammer du har, før den gir deg mer.

For deg som allerede har gjeldsproblemer, betyr det at et nytt forbrukslån sjelden er en vei ut. Har du mye usikret gjeld, får du som regel avslag eller et svært dyrt tilbud. Refinansiering med sikkerhet i bolig kan være et alternativ, men har du betalingsanmerkninger, blir det vanskeligere. Det går vi gjennom i artikkelen om refinansiering med betalingsanmerkning. Er du usikker på hvor du skal begynne, les om første steg ved gjeldsproblemer.

Søsternettstedet kredittsjekk.org har en egen oversikt over gjeldsregistrene i Norge.