Gjeldsforhandling og akkord: avtale med alle kreditorene
Ingen kreditor kan tvinges inn i en frivillig avtale, men et godt forslag kan gi deg en sluttdato på gjelden. Her er fremgangsmåten NAVs rådgivere bruker, regnet ut med kroner.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

En akkord, eller utenrettslig gjeldsordning, er en avtale der alle kreditorene dine godtar å få mindre enn de har krav på. Enten betaler du et engangsbeløp, eller du betaler det du kan i en avtalt periode, som regel fem år, og resten blir ettergitt. Avtalen inngås uten namsfogden og uten domstolen.
Det er to ting du bør vite før du begynner. Avtalen er frivillig: Hver kreditor bestemmer selv om den vil være med, og én som sier nei, kan velte hele forslaget. Og siden 2025 er hovedregelen at den som ser ut til å fylle vilkårene for gjeldsordning, skal gå rett til namsfogden. En frivillig avtale er først og fremst for deg som ikke kvalifiserer for gjeldsordning, eller som har så få kreditorer at en avtale er enklere.
Kort fakta: NAV-kontoret har plikt til å hjelpe deg med en frivillig gjeldsordning (gjeldsordningsloven § 1-5). Hjelpen er gratis. Ring 55 55 33 39 (hverdager 9–15), eller finn kontoret ditt i registeret over hjelp der du bor.
Akkord, betalingsavtale eller gjeldsordning?
Ordene brukes om hverandre, men det er tre ulike løsninger med ulik virkning:
| Betalingsavtale | Akkord (utenrettslig gjeldsordning) | Gjeldsordning hos namsfogden | |
|---|---|---|---|
| Hvem er med | Én kreditor | Alle kreditorene | Alle kreditorene |
| Betaler du alt? | Ja, over lengre tid | Nei, resten ettergis | Nei, restgjelden faller bort når ordningen er oppfylt |
| Kan kreditor tvinges? | Nei | Nei | Ja, tingretten kan fastsette en tvungen ordning |
| Stopper inkasso og utlegg? | Bare for den kreditoren | Ikke automatisk | Ja, betalingsutsettelse i fire måneder når forhandlingen åpnes |
| Lovgrunnlag | Avtalen | Avtalen | Gjeldsordningsloven |
Skylder du bare én eller to kreditorer og kan betale alt med litt mer tid, er en betalingsavtale med kreditor det enkleste. Er gjelden så stor at du ikke kan betale den innen rimelig tid, bør du lese om vilkårene for gjeldsordning før du forhandler på egen hånd.
Når er en frivillig avtale riktig vei?
NAVs standard for utenrettslig gjeldsordning, oppdatert i april 2026, er rådgivernes fagstandard. Den sier at skyldnere som antas å ha varige gjeldsproblemer og kan komme inn under gjeldsordningsloven, fortrinnsvis skal henvises til namsfogden. Først når gjeldsordning ikke er aktuelt, skal NAV-kontoret vurdere frivillige forhandlinger.
Det betyr ikke at frivillige avtaler er borte. Departementet skrev da regelen om egenforsøk ble opphevet, at bare en mindre andel av folk med gjeldsproblemer kvalifiserer for gjeldsordning, og at de andre fortsatt trenger hjelp til å få en avtale. Standarden nevner også saker som ikke egner seg for en frivillig avtale:
- ubehandlet spilleavhengighet eller rusproblemer
- svært mange kreditorer, fordi forhandlingene da kan bli uforholdsmessig tunge, særlig når det trengs flere runder
- saker der det er satt i gang tvangstiltak som bare en gjeldsordning kan stoppe, for eksempel tvangssalg av en nøktern bolig
Slik bygger du et forslag kreditorene kan godta
Standarden sier at et betalingsforslag skal være «balanserte, realistiske og rettferdige». I praksis betyr det at alle kreditorene behandles likt, og at forslaget bygger på et budsjett som faktisk holder i fem år.
- Få full oversikt. Alle krav, med saldo, renter og hvem som eier kravet i dag. Bruk gjeldsregisteret, Inkassoregisteret og skattemeldingen.
- Rens listen. Foreldede krav skal tas ut, og omtvistede krav skal avklares først. Se artiklene om foreldelse av gjeld og om å bestride et inkassokrav.
- Sjekk om lånene burde vært avslått. Har en bank gitt deg lån etter 1. januar 2023 selv om den burde sett at du ikke kunne betale, kan avslagsplikten i finansavtaleloven § 5-4 være brutt. Standarden råder til å avklare dette med kreditoren, eventuelt Finansklagenemnda, før forhandlingene starter.
- Sett opp budsjettet. Standarden anbefaler å ta utgangspunkt i livsoppholdssatsene, i 2026 11 388 kroner i måneden for en enslig, pluss rimelige boutgifter.
- Regn ut betalingsevnen. Det som er igjen hver måned, ganger med antall måneder i perioden, er det kreditorene kan få.
- Fordel forholdsmessig. Hver kreditor får samme prosent av kravet sitt, kalt dividende.
- Send samme forslag til alle, skriftlig, med budsjett og dokumentasjon, og be om skriftlig svar innen en frist.
Vil du regne på egen betalingsevne, kan du bruke kalkulatoren for betalingsevne. Den bygger på de samme livsoppholdssatsene.
Regneeksempel: 800 000 kroner i gjeld, 4 000 kroner til fordeling
Du er enslig, har 27 388 kroner i måneden etter skatt og betaler 12 000 kroner i husleie. Med livsoppholdssatsen på 11 388 kroner blir regnestykket slik: 27 388 − 12 000 − 11 388 = 4 000 kroner i måneden. Over fem år, 60 måneder, blir det 240 000 kroner. Du skylder 800 000 kroner til fire kreditorer. Kreditorene får da 30 prosent av kravene sine.
| Kreditor | Krav | Andel av gjelden | Får over 5 år (30 %) | Per måned |
|---|---|---|---|---|
| Forbrukslån 1 | 380 000 kr | 47,5 % | 114 000 kr | 1 900 kr |
| Forbrukslån 2 | 220 000 kr | 27,5 % | 66 000 kr | 1 100 kr |
| Kredittkort | 120 000 kr | 15 % | 36 000 kr | 600 kr |
| Inkassokrav (kjøpt opp) | 80 000 kr | 10 % | 24 000 kr | 400 kr |
| Sum | 800 000 kr | 100 % | 240 000 kr | 4 000 kr |
Når de 60 betalingene er gjort, ettergis de resterende 560 000 kronene. Det er dette som gjør en akkord så verdifull, og det er også derfor kreditorene ser nøye på budsjettet. Er husleien høy, kan de spørre om du kan bo billigere. Har du mange år igjen i arbeidslivet, kan de be om lengre tid. Standarden gjengir et eksempel der en kreditor avviste fem år for en 35-åring og ba om sju.
Akkord med engangsbeløp
En akkord kan også gjøres opp med ett beløp, for eksempel hvis familien kan stille med penger, eller du selger noe av verdi. Standarden tar i sine eksempler utgangspunkt i hva kreditorene ville fått gjennom en femårig nedbetaling. Et engangsbeløp har en fordel for kreditorene: de får pengene nå og slipper risikoen for at du ikke klarer fem år. Det kan gjøre at de godtar noe mindre enn de 240 000 kronene i eksempelet, men det er et forhandlingsspørsmål.
Pass på: Lån ikke penger til et engangsbeløp på en måte som gir ny gjeld du ikke klarer. Og la familien vite at en gave er en gave: får de pengene tilbake som et lån, har du bare byttet kreditor.
Hva skjer hvis én kreditor sier nei?
Da finnes det ingen måte å tvinge den kreditoren på utenfor gjeldsordningsloven. Du kan prøve en ny runde, kanskje med lengre periode eller et justert budsjett. Standarden sier selv at flere runder ikke er sjelden. Mens dere forhandler, stopper ikke inkasso eller utlegg av seg selv. Det er bare når namsfogden åpner gjeldsforhandling at loven gir deg betalingsutsettelse (gjeldsordningsloven § 3-4).
Går det ikke, er neste steg gjeldsordning. Tiden i en frivillig avtale er da ikke bortkastet. Gjeldsordningsloven § 5-2 sier at det ved vurderingen av en kortere gjeldsordningsperiode enn fem år blant annet skal legges vekt på om du i lengre tid har betalt etter en utenrettslig gjeldsordning. Et søsternettsted har en gjennomgang av vilkårene for gjeldsordning.
Kan staten og Skatteetaten være med på en akkord?
Ja. Krav fra det offentlige, som skatt, avgifter og mange statlige krav, kreves inn av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Etter innkrevingsloven § 18 kan Innkrevingsmyndigheten helt eller delvis ettergi et krav når det antas å gi like god eller bedre dekning enn fortsatt innkreving, og det ikke virker støtende eller svekker den alminnelige betalingsmoralen. NAVs standard skriver at også ordninger der du ikke betaler noe til dette kravet, kan godtas etter de nye reglene. En beslutning om ettergivelse etter § 18 kan ikke påklages.
Bøter er et unntak. Innkrevingsforskriften åpner ikke for at Innkrevingsmyndigheten ettergir bøter, og mislighold kan føre til krav om soning. Har du bøter, må de håndteres for seg.
Må du betale skatt av gjeld som blir ettergitt?
Som hovedregel nei. Skatteetaten skriver i Skatte-ABC at ettergivelse som følge av manglende betalingsevne etter rettspraksis ikke regnes som en skattepliktig fordel for skyldneren. To ting kan likevel slå inn. Gjeld som er endelig ettergitt ved årsskiftet, kan ikke lenger trekkes fra i formuen. Og har du underskudd til fremføring, for eksempel fra et nedlagt enkeltpersonforetak, skal underskuddet reduseres med det beløpet som ettergis (skatteloven § 14-6).
Slik holder du avtalen
En akkord som ryker etter to år, kan gjøre situasjonen verre enn før. Sørg for at avtalen er skriftlig, at det står når restgjelden skal falle bort, og hva som skjer hvis du ikke klarer en betaling, for eksempel ved sykdom. Ta ikke opp ny kreditt mens avtalen løper. Endrer inntekten seg mye, bør du si fra til kreditorene og til NAV-rådgiveren med en gang, i stedet for å la betalinger gå tapt. Les mer om hjelpen du kan få underveis, i artikkelen om gratis gjeldsrådgivning i kommunen.
Ofte stilte spørsmål
Hva er en akkord?
En akkord er en frivillig avtale der kreditorene godtar å få mindre enn de har krav på, enten som et engangsbeløp eller som betalinger over en periode, og resten ettergis.
Kan en kreditor nekte å være med på en akkord?
Ja. En utenrettslig avtale binder bare de kreditorene som sier ja. Bare i en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven kan tingretten fastsette en ordning som binder kreditorer som er imot.
Hvor mye må jeg betale i en frivillig gjeldsordning?
Det du har igjen når livsopphold etter livsoppholdssatsene og rimelige boutgifter er trukket fra, normalt i fem år. Beløpet fordeles likt i prosent mellom kreditorene.
Må jeg prøve en frivillig avtale før jeg søker gjeldsordning?
Nei. Kravet om egenforsøk ble opphevet 1. januar 2025. Kvalifiserer du for gjeldsordning, skal NAV som hovedregel sende deg direkte til namsfogden.
Blir ettergitt gjeld regnet som inntekt på skattemeldingen?
Normalt ikke når den ettergis fordi du ikke kan betale. Men fremførbart underskudd reduseres, og ettergitt gjeld kan ikke trekkes fra i formuen.
Kilder
- Gjeldsordningsloven § 1-5 Kommunens plikt til å bistå
- Gjeldsordningsloven § 3-4 Betalingsutsettelse
- Gjeldsordningsloven § 5-2 Gjeldsordningsperioden
- Arbeids- og velferdsdirektoratet: Veileder for økonomisk rådgivning – Standard for utenrettslig gjeldsordning (april 2026)
- Innkrevingsloven § 18 Ettergivelse av hensyn til kreditor
- Prop. 67 L (2023–2024), punkt 5.7.2
- Finansavtaleloven § 5-4 Kredittyterens plikt til å avslå
- Skatte-ABC: Gjeldsettergivelse, foreldelse mv. (G-6)
- Forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.