Livsopphold.Com

Gjeldende livsoppholdssatser ved gjeldsordning og utleggstrekk.

Velkommen til livsopphold.com

Selv om man er sosialklient, under offentlig gjeldsordning eller har trekk i lønn eller trygd har man alltid krav på å beholde et minimum av sin inntekt til å dekke nødvendig livsopphold til seg og sin familie som man har forsørgeransvar for. Det samme gjelder for personer som er under konkursbehandling eller det foreligger andre forhold som gir grunnlag for å begrense tilgangen til egen inntekt. Det man trenger til livsopphold bergenes ut i fra forhåndsbestemte satser som betegnes som livsoppholdssatser.

Livsoppholdssatser som har vært benyttet i forhold til påleggstrekk eller utleggstrekk i lønnen har vært forskjellige fra de forskjellige namsmenn, statens innkrevningssentral, kemnerkontorene og andre instanser gjennom årenes løp. Dette har ført til at bosted har vært avgjørende for mange personer hvor det er nedlagt trekk i lønn eller trygd i forhold til hvor mye de har fått beholde av sin inntekt til nødvendig livsopphold. Det har heller ikke vært noe logisk sammenheng i forhold til de forskjellige satsene som har vært benyttet og kostnadsnivået på det aktuelle bostedet. Sagt med andre ord så har det vært litt "fingeren i luften" i forhold til hva skyldner har krav på å beholde til nødvendig bolig og livsopphold.

På bakgrunn av ovenstående har mange instanser over flere år jobbet for at det skal innføres felles livsoppholdssatser ved gjeldsordning og utleggstrekk uavhengig av hvor man bor i landet og uavhengig av hvilken innstans som nedlegger utleggstrekk. Den 13.6.2014. førte dette arbeidet endelig frem og regjeringen la frem ny forskrift som var gjeldende fra 1.juli 2014 for å gi en nasjonal samordning av satser til livsopphold ved gjeldsordning og utleggstrekk etter denne dato. Dette var et viktig steg for rettsikkerheten til enkeltindividene i Norge som tidligere i stor grad måtte forholde seg til de lokale trekkinstansene, gjerne små lensmannskontor, sin individuelle vurderinger av hva som var nødvendige midler til livsopphold.

Det som er nytt er at det er fastsatt felles livsoppholdssatser for hele landet som skal brukes som et utgangspunkt for beregningen av hva skyldner skal beholde til å sikre tilstrekkelig med midler til bolig og livsopphold til seg selv og sin familie som denne forsørger. Selv om det er fastsatt satser så er disse et utgangspunkt som fortsatt kan fravikes. Det er imidlertid i forskriftens § 2 bestemt at fravikelse av satsene skal begrunnes. Det skal relativt tungtveiende grunner for å fravike dem, spesielt i skyldners disfavør.

Et eksempel som kan være tilstrekkelig grunnlag for å bruke lavere satser er dersom skyldner har bosatt seg i et lavkostland hvor denne lever på trygdeytelser fra Norge og samtidig vil leve et atskillig mer romslig økonomisk liv enn denne ville gjort her hjemme og i forhold til lokale forhold i landet denne personen har bosatt seg. Dette kan imidlertid være problematisk da det er lett for namsmyndighetene, eller andre instanser som har hjemmel til å nedlegge trekk i lønn, å forholde seg til uriktige eller ufullstendige data vedrørende levekostnadene i de forskjellige landene.

På den andre siden kan forhold som ekstra høye utgifter til medisiner eller lignende være typiske utgifter som kan gi grunnlag for at det legges noe høyere satser til grunn en det som er fastsatt i forskrift. Andre forhold kan være at skyldner er helt avhengig av bil til komme seg på jobb og eller holde på en jobb så kan det vurderes om bilkostnader skal tas med. Det er i slike vurderinger vesentlig at det også for kreditorene normalt vil være mer gunstig at skyldner kan beholde sin jobb og inntekt for at kreditor/ kreditorene skal få raskest og høyest mulig trekk i skyldners lønn.

Copyright 2014. All Rights Reserved.