Livsopphold.Com

Gjeldende livsoppholdssatser ved gjeldsordning og utleggstrekk.

Uncategorised

Livsoppholdssatser 2020/ 2021


Livsoppholdssatsene som brukes ved gjeldsordning og utleggstrekk blir indeksjustert 1. juli hvert år. Satsene nedenfor gjelder dermed fra 1.7.2020. til 30.6.2021.

Fra 1.7.2020. gjelder følgende satser til livsopphold ved gjeldsordning eller utleggstrekk:

  • Enslige skyldnere har krav på kr 8989,- pr måned til eget livsopphold.
  • For skyldnere som er gift eller samboere er satsen kr 7611,- (opp til det dobbelte dersom skyldner helt eller delvis forsørger ektefelle eller samboer).
  • For barn som ikke er fylt 6 år er satsen kr 2877,-.
  • For barn som er mellom 6 og 10 år er satsen 3816,-.
  • For barn som er 11 år eller eldre er satsen kr 4818,-.
  • Fra og med person nummer fire skal det gjøres et fradrag i ovenstående satser på 20 %. Dette fradraget gjøres på de yngste personene i husstanden. I praksis betyr det at livsoppholdssatsene for de voksne ikke vil bli berørt av dette.

I tilegg har man rett til å beholde nødvendige utgifter til bolig. Dette kan enten være husleie eller utgifter til eid bolig. Felleskostnader i borettslag, betjening av boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, nødvendig vedlikehold og lignende skal inkluderes i nødvendige utgifter til bolig. Innboforsikring, elektrisitet og oppvarming regnes ikke som boligutgifter og må tas av midler til livsopphold.
Satser for samvær med barn:

Det er også vedtatt egne satser for samvær med barn i samværsklasse 1, 2, 3 og 4 etter forskrift 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 9 femte ledd, gjøres det et tillegg i satsen per måned.

Utdrag fra § 5 i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning:

(Satsene er justert for 2019/ 2020 i forhold til det som fremgår av forskriften)


"a) for samværsklasse 1:
- kr 256 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 353 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 457 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 528 for barn fra 15 år og mer


b) for samværsklasse 2:
- kr 849 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 1 167 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 1 513 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 1 749 for barn fra 15 år og mer


c) for samværsklasse 3:
- kr 1 185 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 1 629 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 2 111 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 2 440 for barn fra 15 år og mer


d) for samværsklasse 4:
- kr 1 487 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 2 045 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 2 650 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 3 063 for barn fra 15 år og mer


Det gis ikke tillegg for samværsutgifter hos skyldnere som ikke har samvær eller mindre samvær enn samværsklasse 1.

Det gjøres et fradrag i tillegget på 20 prosent fra og med barn nummer tre som skyldner har samvær med. Fradraget skal gjøres i tillegget for de yngste barna.

Tillegg for samvær med barn gjelder så lenge foreldrene har underholdsplikt etter barneloven § 68."

Endringene i livsoppholdssatser har ikke tilbakevirkende kraft.


I tråd med ett av våre viktigste rettsprinsipper som er nedfelt i grunnloven så har endringene ikke tilbakevirkende kraft. Det betyr at gjeldsordninger og utleggstrekk vedtatt før 1.Juli 2014 ikke skal påvirkes av endringene i den aktuelle forskriften. Satsene skal justeres årlig med virkning fra 1 Juli hvert år i henhold til den generelle utviklingen i konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå.

Livsoppholdssatser 2019/ 2020


Livsoppholdssatsene som brukes ved gjeldsordning og utleggstrekk blir indeksjustert 1. juli hvert år. Satsene nedenfor gjelder dermed fra 1.7.2019. til 30.6.2020.

Fra 1.7.2019. gjelder følgende satser til livsopphold ved gjeldsordning eller utleggstrekk:

  • Enslige skyldnere har krav på kr 8874,- pr måned til eget livsopphold.
  • For skyldnere som er gift eller samboere er satsen kr 7513,- (opp til det dobbelte dersom skyldner helt eller delvis forsørger ektefelle eller samboer).
  • For barn som ikke er fylt 6 år er satsen kr 2840,-.
  • For barn som er mellom 6 og 10 år er satsen 3767,-.
  • For barn som er 11 år eller eldre er satsen kr 4756,-.
  • Fra og med person nummer fire skal det gjøres et fradrag i ovenstående satser på 20 %. Dette fradraget gjøres på de yngste personene i husstanden. I praksis betyr det at livsoppholdssatsene for de voksne ikke vil bli berørt av dette.

I tilegg har man rett til å beholde nødvendige utgifter til bolig. Dette kan enten være husleie eller utgifter til eid bolig. Felleskostnader i borettslag, betjening av boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, nødvendig vedlikehold og lignende skal inkluderes i nødvendige utgifter til bolig. Innboforsikring, elektrisitet og oppvarming regnes ikke som boligutgifter og må tas av midler til livsopphold.
Satser for samvær med barn:

Det er også vedtatt egne satser for samvær med barn i samværsklasse 1, 2, 3 og 4 etter forskrift 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 9 femte ledd, gjøres det et tillegg i satsen per måned.

Utdrag fra § 5 i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning:

(Satsene er justert for 2019/ 2020 i forhold til det som fremgår av forskriften)


"a) for samværsklasse 1:
- kr 219 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 318 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 400 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 460 for barn fra 15 år og mer


b) for samværsklasse 2:
- kr 727 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 1052 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 1 323 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 1 525 for barn fra 15 år og mer


c) for samværsklasse 3:
- kr 1 014 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 1 468 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 1 846 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 2 127 for barn fra 15 år og mer


d) for samværsklasse 4:
- kr 1 273 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 1 843 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 2 317 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 2 670 for barn fra 15 år og mer


Det gis ikke tillegg for samværsutgifter hos skyldnere som ikke har samvær eller mindre samvær enn samværsklasse 1.

Det gjøres et fradrag i tillegget på 20 prosent fra og med barn nummer tre som skyldner har samvær med. Fradraget skal gjøres i tillegget for de yngste barna.

Tillegg for samvær med barn gjelder så lenge foreldrene har underholdsplikt etter barneloven § 68."

Endringene i livsoppholdssatser har ikke tilbakevirkende kraft.


I tråd med ett av våre viktigste rettsprinsipper som er nedfelt i grunnloven så har endringene ikke tilbakevirkende kraft. Det betyr at gjeldsordninger og utleggstrekk vedtatt før 1.Juli 2014 ikke skal påvirkes av endringene i den aktuelle forskriften. Satsene skal justeres årlig med virkning fra 1 Juli hvert år i henhold til den generelle utviklingen i konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå.

Livsoppholdssatser 2018/ 2019


Livsoppholdssatsene som brukes ved gjeldsordning og utleggstrekk blir indeksjustert 1. juli hvert år. Satsene nedenfor gjelder dermed fra 1.7.2018. til 30.6.2019.

Fra 1.7.2018. gjelder følgende satser til livsopphold ved gjeldsordning eller utleggstrekk:

  • Enslige skyldnere har krav på kr 8658,- pr måned til eget livsopphold.
  • For skyldnere som er gift eller samboere er satsen kr 7330,- (opp til det dobbelte dersom skyldner helt eller delvis forsørger ektefelle eller samboer).
  • For barn som ikke er fylt 6 år er satsen kr 2771,-.
  • For barn som er mellom 6 og 10 år er satsen 3675,-.
  • For barn som er 11 år eller eldre er satsen kr 4640,-.
  • Fra og med person nummer fire skal det gjøres et fradrag i ovenstående satser på 20 %. Dette fradraget gjøres på de yngste personene i husstanden. I praksis betyr det at livsoppholdssatsene for de voksne ikke vil bli berørt av dette.

I tilegg har man rett til å beholde nødvendige utgifter til bolig. Dette kan enten være husleie eller utgifter til eid bolig. Felleskostnader i borettslag, betjening av boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, nødvendig vedlikehold og lignende skal inkluderes i nødvendige utgifter til bolig. Innboforsikring, elektrisitet og oppvarming regnes ikke som boligutgifter og må tas av midler til livsopphold.
Satser for samvær med barn:

Det er også vedtatt egne satser for samvær med barn i samværsklasse 1, 2, 3 og 4 etter forskrift 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 9 femte ledd, gjøres det et tillegg i satsen per måned.

Utdrag fra § 5 i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning:

(Satsene er justert for 2018/ 2019 i forhold til det som fremgår av forskriften)


"a) for samværsklasse 1:
- kr 215 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 312 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 390 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 450 for barn fra 15 år og mer


b) for samværsklasse 2:
- kr 712 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 1034 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 1 293 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 1 490 for barn fra 15 år og mer


c) for samværsklasse 3:
- kr 993 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 1 442 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 1 803 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 2 078 for barn fra 15 år og mer


d) for samværsklasse 4:
- kr 1 246 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 1 810 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 2 263 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 2 609 for barn fra 15 år og mer


Det gis ikke tillegg for samværsutgifter hos skyldnere som ikke har samvær eller mindre samvær enn samværsklasse 1.

Det gjøres et fradrag i tillegget på 20 prosent fra og med barn nummer tre som skyldner har samvær med. Fradraget skal gjøres i tillegget for de yngste barna.

Tillegg for samvær med barn gjelder så lenge foreldrene har underholdsplikt etter barneloven § 68."

Endringene i livsoppholdssatser har ikke tilbakevirkende kraft.


I tråd med ett av våre viktigste rettsprinsipper som er nedfelt i grunnloven så har endringene ikke tilbakevirkende kraft. Det betyr at gjeldsordninger og utleggstrekk vedtatt før 1.Juli 2014 ikke skal påvirkes av endringene i den aktuelle forskriften. Satsene skal justeres årlig med virkning fra 1 Juli hvert år i henhold til den generelle utviklingen i konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå.

Hva er utleggstrekk?

Livsoppholdsatsene, som dette nettstedet først og fremst handler om, regulerer hva skyldner har krav på å beholde av sin inntekt til nødvendige boutgifter samt midler til nødvendig livsopphold til seg og sin familie. Men hva er egentlig et utleggstrekk og hvilket lovverk regulerer når et utleggstrekk kan tas?

Et utleggstrekk betyr trekk i netto lønn, trygd eller pensjon som et resultat av en avholdt utleggsforretning. En kreditor som har et tvangskraftig tvangsgrunnlag kan begjære utlegg for å få avholdt en utleggsforretning. Det er namsmannen som har namsmyndighet til å avholde utleggsforretning på private pengekrav. En del offentlige kreditorer fungerer som særnamsmenn slik som kemnerkontoret (skatteoppkreveren), NAV Innkreving og andre offentlige krav som drives inn via Statens Innkrevingssentral.

Hvilke lover regulerer retten til utleggstrekk?

Mulighetene til at en kreditor kan kreve dekning for sitt krav via utleggsforretning, og dermed få et utleggstrekk, reguleres av tvangsfullbyrdelsesloven og dekningsloven.

Tvangsfullbyrdelsesloven regulerer hva som skal til for at det kan gjennomføres en utleggsforretning og hvordan denne prosessen skal gjennomføres.

Dekningsloven gir kreditor, via namsmyndighetene, rett til dekning i skyldners eiendeler og ved utleggstrekk i lønn. Samtidig er det en del unntak i dekningsloven, som blant annet sier at skyldner har rett til å beholde det av sin inntekt som er nødvendig for å sikre tilstrekkelig med midler til livsopphold.

Med dette utgangspunktet så er det igjen laget en egen forskrift som beskriver hvor mye skyldner har rett til å beholde til livsopphold. Av denne forskriften går det frem at skyldner skal beholde det som er nødvendige boutgifter, inkludert betjening av lån, husleie, kommunale avgifter, nødvendig vedlikehold, boligforsikring, felleskostnader og lignende.

I tillegg skal skyldner beholde den delen av nettoinntekten som er nødvendig til å forsørge seg og sin familie som denne har forsørgeransvar for. Med dette utgangspunktet er det fastsatt egne livsoppholdssatser som skal benyttes. Satsene skal fravikes men da må dette begrunnes hvorfor. Hvert år, med virkning fra 1. juli, justeres disse livsoppholdssatense i takt med den generelle prisstigningen.

Ektefellens eller samboers inntekt sin betydning ved utleggstrekk.

Som ett utgangspunkt legges det opp til at ektefeller og samboere forsørger seg selv samt halvparten av nødvendig livsopphold til egne barn. Det er imidlertid ikke alltid ektefelle eller samboer har egen inntekt, eller at deres inntekt ikke er høy nok til å forsørge seg selv eller sin andel av barns underhold.

Her spiller felles forsørgeransvar for barna inn, samt ektefellers gjensidige forsørger ansvar for hverandre, inn. Dette betyr at dersom den ene ektefellen ikke har inntekt, så har den andre ett gjensidig forsørger ansvar for denne. Det betyr at ved utleggstrekk hvor kun den ene ektefellen har inntekt, eller hvor den ene har lavere inntekt enn det som er nødvendig til sitt eget livsopphold og barns livsopphold, så skal det tas hensyn til hvor mye som er nødvendig til livsopphold for hele familien ved beregning av trekket for den som forsørger sin ektefelle.

Den samme forsørgerplikten gjelder ikke for samboere, men likevel er det en åpning i forskriften for at samboere som lever i ekteskapslignende forhold med, kan tas hensyn til når det gjelder gjensidig forsørgelse. Dette brukes samtidig mot dem, på den måten at det benyttes satser for ektefeller og samboende, i stedet for satsene for enslige ved beregning av hva man har rett til å beholde til nødvendig livsopphold.

Pass på dette ved utleggstrekk dersom du har fått etteroppgjør fra NAV på uføretrygd.

For få år siden ble deg gjort vesentlige endringer i ordningen med uføretrygd, en ordning som skal gjøre det lettere å jobbe ved siden av uføretrygd. Dette har ført til en endring i praksisen med en betydelig økning i antall etteroppgjør. Dersom skyldner ikke har mulighet til å betale et slikt etteroppgjør, gjøres dette opp ved ett månedlig trekk i uføretrygden, gjerne på 10 % av gjeldende uføretrygd.

Ett etteroppgjør i uføretrygden er ikke omtalt spesielt i dekningsloven og gis ikke noen spesiell prioritet foran andre kreditorer med utleggstrekk. Dette ser vi at har ført til at enkelte namsmenn ikke er villig til å redusere eksisterende trekk, når skyldner mottar etteroppgjør i uføretrygd. Dette er i så fall en feil vurdering av namsmannen.

Ett etteroppgjør i uføretrygd skal nemlig ikke ses på som et utleggstrekk men som en reduksjon i ytelsen. Dette betyr at namsmannen ikke skal redusere utleggstrekket på grunn av at dette er et krav med bedre prioritet etter dekningsloven, dog skal namsmannen se på dette som en reduksjon i inntekten, noe som igjen gir rett til en tilsvarende reduksjon av utleggstrekket.

Dette er det som nevnt en del namsmenn ikke klar over, og det er derfor viktig at du selv påpeker dette dersom namsmannen ikke er villig til å redusere trekket.

Hva er et tvangsgrunnlag?

Et tvangsgrunnlag er et dokument som oppfyller kravene i tvangsfullbyrdelsesloven til et tvangsgrunnlag. For at det skal kunnes avholdes en utleggsforretning så må tvangsgrunnlaget i tillegg være tvangskraftig.

Typiske eksempler på tvangsgrunnlag er misligholdt gjeldsbrev, dom, forfalt skattekrav, uomtvistede pengekrav m.m.

For at det skal kunne begjæres utlegg i en sak, så må det foreligge et tvangsgrunnlag. I tilegg må tvangsgrunnlaget være tvangskraftig. For at et krav skal være tvangskraftig så må gjelden være misligholdt, og de betalingsfrister som fremgår av tvangsgrunnlaget må være utløpt. I mange tilfeller må det også i løpet av de siste 12 månedene ha vært sendt et varsel om tvangsfullbyrdelse etter kravets forfall, med 14 dagers betalingsfrist.

Hvordan klage på utleggstrekket?

En klage på utleggstrekket sendes til namsmannen, sammen med dokumentasjon på forhold som har betydning for trekkets størrelse. Dersom namsmannen ikke imøtekommer klagen så kan du fremme en muntlig eller skriftlig undertegnet klage til tingretten via namsmannen, hvor du krever trekket endret. Husk å legge med nødvendig dokumentasjon på inntekter, utgifter og andre forhold som du mener har betydning for trekkets størrelse.

Vi har forøvrig skrevet en egen artikkel om hvordan du kan klage på et utleggstrekk.

Et utleggstrekk skal ikke begynne å løpe omgående.

Dersom namsmannen nedlegger et utleggstrekk i din inntekt, så skal dette trekket i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven § 7-17 ikke begynne å løpe omgående. Det er således normalt at dette begynner å løpe ca. en måned etter avholdelse av utleggsforretningen. På denne måten får skyldner en mulighet til å omstille seg, samt klage på trekkets størrelse, dersom det er lagt uriktige forutsetninger til grunn for trekkets størrelse.

Jeg er trukket for mye i utleggstrekk. Har jeg rett til tilbakebetaling?

Dersom du er trukket for mye ut ifra det du har rett til å beholde til nødvendige boutgifter og livsopphold til deg og din husstand, så er det dermed ikke sagt at du har rett på tilbakebetaling. Det er således svært viktig at du klager på et for høyt utleggstrekk så fort som mulig.

Dersom du er trukket feilaktig i lønn eller trygd, så kan du ha et krav mot arbeidsgiver eller kreditor, avhengig av årsaken til feilen.

 Dersom arbeidsgiver rett og slett har trukket et for høyt beløp, så kan du ha et gyldig krav mot arbeidsgiver. Vanligvis løses dette ved at du får et forskudd på neste måneds lønn samtidig som arbeidsgiver unnlater å trekke tilsvarende på neste lønning. Ved grov feil eller uaktsomhet fra arbeidsgiver sin side, så er dette et ulovlig trekk i lønnen i henhold til arbeidsmiljøloven, selv om trekket er gått til dekning av din gjeld.

Dersom et krav kjennes ugyldig ved dom, eller kreditor mottar et beløp større enn det kravet lyder på, så har denne plikt til å refundere det som er betalt for mye. Kreditor har ikke motregningsrett mot eventuelt andre krav. Det samme gjelder inkassobyrå, overbetalinger som følge av et uriktig utleggstrekk kan ikke brukes til motregning av andre krav hos inkassobyrået.

Hvor lenge løper et utleggstrekk?

Et utleggstrekk skal løpe til kravet er betalt, men ikke lenger enn maksimalt to år. Det finnes et unntak for skattekrav hvor utleggstrekket kan løpe i fem år. Dersom kravet ikke er innfridd i løpet av to eller fem år så betyr dette ikke at det resterende kravet faller bort. Det betyr kun at et nytt trekk må etableres ved å begjære utlegg på nytt.

Arbeidsgiveren din er pliktig til å gjennomføre et utleggstrekk.

Hensikten med et utleggstrekk er at det er et tvungent trekk. Dette medfører at det skal gjennomføres selv om du ikke ønsker dette. Således så er et ikke bare å be arbeidsgiver om å la være å trekke. Lovgiver har nemlig tatt hensyn til dette og dersom arbeidsgiver ikke gjennomfører et pålagt trekk, så kan kreditor fremme tilsvarende krav mot arbeidsgiver.

Den eneste måten du kan unngå et utleggstrekk på er å slutte hos arbeidsgiver. Dersom intensjonen din er å bytte jobb for å snike deg unna utleggstrekket så har lovgiver også tatt dette med i betraktningen.

Kreditor (eller inkassobyrået til kreditor) kan da be namsmannen om at trekket overføres til ny arbeidsgiver. Det eneste du kan ha å tjene på en slik handling er at du kan slippe et trekk eller to i en overgangsperiode frem til dette fanges opp og kreditor får flyttet trekket.

Din forrige arbeidsgiver er ikke forpliktet til å melde i fra til kreditor om at du har sluttet hos dem. Så lenge du ikke har noen lønn å trekke i, så er heller ikke arbeidsgiver forpliktet til å gjennomføre noe trekk, da det ikke er noe lønn å foreta trekk i.

Du bør således fokusere på at du ikke trekkes utover det du har rett til å beholde av din inntekt, i henhold til gjeldende livsoppholdssatser, fremfor å ta ukloke valg og leke en katt og mus lek med kreditorene og namsmannen.

Hvordan klage på utleggstrekk?

Mange opplever at de blir trukket utover gjeldende livsoppholdssatser i sin lønn eller trygd og lurer på hvordan dette kan skje, samt hvordan de skal gå frem for å få korrigert dette.

De vanligste årsaker til feil ilagt utleggstrekk.

Den vanligste årsaken til at man blir trukket utover de gjeldende livsoppholdssatsene er at skyldner har unnlatt å svare på foreleggelsen av utleggsbegjæringen fra aktuell trekkmyndighet. Saken vil da bli avgjort med skjønn, dog vil trekkmyndigheten normalt innhente opplysninger etter beste evne om din og din ektefelle sin inntekt samt antall barn du forsørger. Når skyldner ikke har svart har namsmannen heller ikke informasjon om skyldners boutgifter. Boutgifter blir da utelatt eller skjønnsmessig beregnet. Ved skjønnsmessig beregning av boutgifter vil det naturligvis benyttes beskjedne satser som vanligvis vil være vesentlig lavere en reelle boutgifter til skyldner. Manglende opplysninger om boutgifter er nok også den vanligste årsaken til at skyldnere blir ilagt for høyt utleggstrekk.

Trekkmyndigheter vil normalt være namsmannen, skatteetaten/ kemnerkontoret, Nav innkrevning eller Statens innkrevningssentral. Det kan også være at skyldner har svart ufullstendig eller at trekkmyndighetene av ulike årsaker ikke har tatt hensyn til dokumenterte utgifter. Det er da viktig å klage så fort som mulig. Vanligvis går det litt tid før utleggstrekket begynner å løpe.

Hvem kontakter jeg ved klage på utleggstrekk?

Dersom du har fått et utleggstrekk/ påleggstrekk som du mener går utover gjeldende livsoppholdssatser for deg og din familie så vil dette normalt ikke bli endret dersom du ikke foretar deg noe. Du må således ta kontakt med den aktuelle trekkmyndigheten som ditt utleggstrekk er besluttet fra. Du velger selv hvordan du velger å kontakte dem, det kan være ved besøk, telefon brev eller e-post. Du bør legge ved dokumentasjon på inntekt (kopi av lønnslipper på deg og eventuell samboer/ ektefelle), dette betyr ikke at det kan legges ned trekk for din gjeld i samboer eller ektefelle sin inntekt, men at denne sin inntekt skal legges til grunn for vurdering av husholdningens samlede inntekt.

Videre bør du sende inn dokumentasjon på boutgifter. Dersom du leier bolig kan dette være kopi av husleiekontrakt. Dersom du bor i eid bolig så er dette dokumentasjon på renter og avdrag på lån, forsikring av bolig (ikke innbo) og kommunale avgifter. Du kan også kreve at nødvendig vedlikeholdsutgifter tas hensyn til. Dersom du bor i borettslag så må dokumentasjon på husleie/ fellesutgifter til borettslaget dokumenteres, normalt vil kopi av siste faktura holde.

Dersom du har utgifter til barnepass som dagmamma, barnehage eller SFO så sender du dokumentasjon på dette. Dersom du har ekstra utgifter i forbindelse med sykdom, unormalt høye strømutgifter eller lignende så kan du be trekkmyndighetene om å vurdere å ta hensyn til dette også. Her utøves det mye skjønn fra sak til sak.

I mange tilfeller justeres trekket uten videre spørsmål dersom du sender inn ovenstående dokumentasjon. Noen vil imidlertid oppleve at trekkmyndigheten ber deg fylle ut et standard skjema over husholdningens økonomi, herunder inntekter og utgifter. Vi kan ikke se at dette bør være nødvendig men dersom du opplever dette er det tross alt enklest å imøtekomme dette kravet og fylle ut skjemaet slik at du unngår unødvendige utsettelser i endringen av lønnstrekket.

Husk å få endret utleggstrekk ved nedgang i inntekt!

Dersom du vet at du er i ferd med å bli arbeidsledig, pensjonist eller går ned i inntekt av andre årsaker bør du gi aktuelle trekkmyndighet beskjed med dokumentasjon på dette så fort som mulig. Ta høyde for saksbehandlingstid slik at du ikke blir trukket for mye en eller flere måneder etter nedgangen i inntekt.

Utleggstrekket mitt har vært for høyt, kan jeg kreve overskytende tilbakebetalt?

Det enkle svaret på dette er nesten alltid, nei. Selv om du kan dokumentere at du er trukket for mye er det svært vanskelig å få tilbakebetalt det du er trukket for mye, spesielt dersom du ikke har motsatt deg lønnstrekket i første omgang eller svart på foreleggelsen av utleggsbegjæringen. Satsene for livsopphold er ment å dekke kommende løpende utgifter og det er hva som du trenger dette til fremover som skal vurderes.

Copyright 2014. All Rights Reserved.