Livsoppholdsatsene, som dette nettstedet først og fremst handler om, regulerer hva skyldner har krav på å beholde av sin inntekt til nødvendige boutgifter samt midler til nødvendig livsopphold til seg og sin familie. Men hva er egentlig et utleggstrekk og hvilket lovverk regulerer når et utleggstrekk kan tas?
Et utleggstrekk betyr trekk i netto lønn, trygd eller pensjon som et resultat av en avholdt utleggsforretning. En kreditor som har et tvangskraftig tvangsgrunnlag kan begjære utlegg for å få avholdt en utleggsforretning. Det er namsmannen som har namsmyndighet til å avholde utleggsforretning på private pengekrav. En del offentlige kreditorer fungerer som særnamsmenn slik som kemnerkontoret (skatteoppkreveren), NAV Innkreving og andre offentlige krav som drives inn via Statens Innkrevingssentral.
Hvilke lover regulerer retten til utleggstrekk?
Mulighetene til at en kreditor kan kreve dekning for sitt krav via utleggsforretning, og dermed få et utleggstrekk, reguleres av tvangsfullbyrdelsesloven og dekningsloven.
Tvangsfullbyrdelsesloven regulerer hva som skal til for at det kan gjennomføres en utleggsforretning og hvordan denne prosessen skal gjennomføres.
Dekningsloven gir kreditor, via namsmyndighetene, rett til dekning i skyldners eiendeler og ved utleggstrekk i lønn. Samtidig er det en del unntak i dekningsloven, som blant annet sier at skyldner har rett til å beholde det av sin inntekt som er nødvendig for å sikre tilstrekkelig med midler til livsopphold.
Med dette utgangspunktet så er det igjen laget en egen forskrift som beskriver hvor mye skyldner har rett til å beholde til livsopphold. Av denne forskriften går det frem at skyldner skal beholde det som er nødvendige boutgifter, inkludert betjening av lån, husleie, kommunale avgifter, nødvendig vedlikehold, boligforsikring, felleskostnader og lignende.
I tillegg skal skyldner beholde den delen av nettoinntekten som er nødvendig til å forsørge seg og sin familie som denne har forsørgeransvar for. Med dette utgangspunktet er det fastsatt egne livsoppholdssatser som skal benyttes. Satsene skal fravikes men da må dette begrunnes hvorfor. Hvert år, med virkning fra 1. juli, justeres disse livsoppholdssatense i takt med den generelle prisstigningen.
Ektefellens eller samboers inntekt sin betydning ved utleggstrekk.
Som ett utgangspunkt legges det opp til at ektefeller og samboere forsørger seg selv samt halvparten av nødvendig livsopphold til egne barn. Det er imidlertid ikke alltid ektefelle eller samboer har egen inntekt, eller at deres inntekt ikke er høy nok til å forsørge seg selv eller sin andel av barns underhold.
Her spiller felles forsørgeransvar for barna inn, samt ektefellers gjensidige forsørger ansvar for hverandre, inn. Dette betyr at dersom den ene ektefellen ikke har inntekt, så har den andre ett gjensidig forsørger ansvar for denne. Det betyr at ved utleggstrekk hvor kun den ene ektefellen har inntekt, eller hvor den ene har lavere inntekt enn det som er nødvendig til sitt eget livsopphold og barns livsopphold, så skal det tas hensyn til hvor mye som er nødvendig til livsopphold for hele familien ved beregning av trekket for den som forsørger sin ektefelle.
Den samme forsørgerplikten gjelder ikke for samboere, men likevel er det en åpning i forskriften for at samboere som lever i ekteskapslignende forhold med, kan tas hensyn til når det gjelder gjensidig forsørgelse. Dette brukes samtidig mot dem, på den måten at det benyttes satser for ektefeller og samboende, i stedet for satsene for enslige ved beregning av hva man har rett til å beholde til nødvendig livsopphold.
Pass på dette ved utleggstrekk dersom du har fått etteroppgjør fra NAV på uføretrygd.
For få år siden ble deg gjort vesentlige endringer i ordningen med uføretrygd, en ordning som skal gjøre det lettere å jobbe ved siden av uføretrygd. Dette har ført til en endring i praksisen med en betydelig økning i antall etteroppgjør. Dersom skyldner ikke har mulighet til å betale et slikt etteroppgjør, gjøres dette opp ved ett månedlig trekk i uføretrygden, gjerne på 10 % av gjeldende uføretrygd.
Ett etteroppgjør i uføretrygden er ikke omtalt spesielt i dekningsloven og gis ikke noen spesiell prioritet foran andre kreditorer med utleggstrekk. Dette ser vi at har ført til at enkelte namsmenn ikke er villig til å redusere eksisterende trekk, når skyldner mottar etteroppgjør i uføretrygd. Dette er i så fall en feil vurdering av namsmannen.
Ett etteroppgjør i uføretrygd skal nemlig ikke ses på som et utleggstrekk men som en reduksjon i ytelsen. Dette betyr at namsmannen ikke skal redusere utleggstrekket på grunn av at dette er et krav med bedre prioritet etter dekningsloven, dog skal namsmannen se på dette som en reduksjon i inntekten, noe som igjen gir rett til en tilsvarende reduksjon av utleggstrekket.
Dette er det som nevnt en del namsmenn ikke klar over, og det er derfor viktig at du selv påpeker dette dersom namsmannen ikke er villig til å redusere trekket.
Hva er et tvangsgrunnlag?
Et tvangsgrunnlag er et dokument som oppfyller kravene i tvangsfullbyrdelsesloven til et tvangsgrunnlag. For at det skal kunnes avholdes en utleggsforretning så må tvangsgrunnlaget i tillegg være tvangskraftig.
Typiske eksempler på tvangsgrunnlag er misligholdt gjeldsbrev, dom, forfalt skattekrav, uomtvistede pengekrav m.m.
For at det skal kunne begjæres utlegg i en sak, så må det foreligge et tvangsgrunnlag. I tilegg må tvangsgrunnlaget være tvangskraftig. For at et krav skal være tvangskraftig så må gjelden være misligholdt, og de betalingsfrister som fremgår av tvangsgrunnlaget må være utløpt. I mange tilfeller må det også i løpet av de siste 12 månedene ha vært sendt et varsel om tvangsfullbyrdelse etter kravets forfall, med 14 dagers betalingsfrist.
Hvordan klage på utleggstrekket?
En klage på utleggstrekket sendes til namsmannen, sammen med dokumentasjon på forhold som har betydning for trekkets størrelse. Dersom namsmannen ikke imøtekommer klagen så kan du fremme en muntlig eller skriftlig undertegnet klage til tingretten via namsmannen, hvor du krever trekket endret. Husk å legge med nødvendig dokumentasjon på inntekter, utgifter og andre forhold som du mener har betydning for trekkets størrelse.
Vi har forøvrig skrevet en egen artikkel om hvordan du kan klage på et utleggstrekk.
Et utleggstrekk skal ikke begynne å løpe omgående.
Dersom namsmannen nedlegger et utleggstrekk i din inntekt, så skal dette trekket i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven § 7-17 ikke begynne å løpe omgående. Det er således normalt at dette begynner å løpe ca. en måned etter avholdelse av utleggsforretningen. På denne måten får skyldner en mulighet til å omstille seg, samt klage på trekkets størrelse, dersom det er lagt uriktige forutsetninger til grunn for trekkets størrelse.
Jeg er trukket for mye i utleggstrekk. Har jeg rett til tilbakebetaling?
Dersom du er trukket for mye ut ifra det du har rett til å beholde til nødvendige boutgifter og livsopphold til deg og din husstand, så er det dermed ikke sagt at du har rett på tilbakebetaling. Det er således svært viktig at du klager på et for høyt utleggstrekk så fort som mulig.
Dersom du er trukket feilaktig i lønn eller trygd, så kan du ha et krav mot arbeidsgiver eller kreditor, avhengig av årsaken til feilen.
Dersom arbeidsgiver rett og slett har trukket et for høyt beløp, så kan du ha et gyldig krav mot arbeidsgiver. Vanligvis løses dette ved at du får et forskudd på neste måneds lønn samtidig som arbeidsgiver unnlater å trekke tilsvarende på neste lønning. Ved grov feil eller uaktsomhet fra arbeidsgiver sin side, så er dette et ulovlig trekk i lønnen i henhold til arbeidsmiljøloven, selv om trekket er gått til dekning av din gjeld.
Dersom et krav kjennes ugyldig ved dom, eller kreditor mottar et beløp større enn det kravet lyder på, så har denne plikt til å refundere det som er betalt for mye. Kreditor har ikke motregningsrett mot eventuelt andre krav. Det samme gjelder inkassobyrå, overbetalinger som følge av et uriktig utleggstrekk kan ikke brukes til motregning av andre krav hos inkassobyrået.
Hvor lenge løper et utleggstrekk?
Et utleggstrekk skal løpe til kravet er betalt, men ikke lenger enn maksimalt to år. Det finnes et unntak for skattekrav hvor utleggstrekket kan løpe i fem år. Dersom kravet ikke er innfridd i løpet av to eller fem år så betyr dette ikke at det resterende kravet faller bort. Det betyr kun at et nytt trekk må etableres ved å begjære utlegg på nytt.
Arbeidsgiveren din er pliktig til å gjennomføre et utleggstrekk.
Hensikten med et utleggstrekk er at det er et tvungent trekk. Dette medfører at det skal gjennomføres selv om du ikke ønsker dette. Således så er et ikke bare å be arbeidsgiver om å la være å trekke. Lovgiver har nemlig tatt hensyn til dette og dersom arbeidsgiver ikke gjennomfører et pålagt trekk, så kan kreditor fremme tilsvarende krav mot arbeidsgiver.
Den eneste måten du kan unngå et utleggstrekk på er å slutte hos arbeidsgiver. Dersom intensjonen din er å bytte jobb for å snike deg unna utleggstrekket så har lovgiver også tatt dette med i betraktningen.
Kreditor (eller inkassobyrået til kreditor) kan da be namsmannen om at trekket overføres til ny arbeidsgiver. Det eneste du kan ha å tjene på en slik handling er at du kan slippe et trekk eller to i en overgangsperiode frem til dette fanges opp og kreditor får flyttet trekket.
Din forrige arbeidsgiver er ikke forpliktet til å melde i fra til kreditor om at du har sluttet hos dem. Så lenge du ikke har noen lønn å trekke i, så er heller ikke arbeidsgiver forpliktet til å gjennomføre noe trekk, da det ikke er noe lønn å foreta trekk i.
Du bør således fokusere på at du ikke trekkes utover det du har rett til å beholde av din inntekt, i henhold til gjeldende livsoppholdssatser, fremfor å ta ukloke valg og leke en katt og mus lek med kreditorene og namsmannen.
