Når namsmannen skal beregne hvor mye som kan trekkes fra lønnen din, er det viktig å forstå hvilke utgifter som tas hensyn til og hvilke som ikke gjør det. Mange tror at alle deres månedlige utgifter vil redusere trekket, men slik er det ikke. De fleste dagligdagse utgifter må dekkes av det beløpet som er avsatt til livsopphold til deg og din familie. Det er som hevedregel kun nødvendige boutgifter som holdes utenfor.

Hva sier loven om utleggstrekk?

Dekningsloven og forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk regulerer hvor mye som minimum skal være igjen til skyldneren etter at kreditorene har fått sitt. Fra 1. juli 2024 er satsen for enslige voksne kr 10.724 per måned. Dette beløpet skal dekke alle ordinære levekostnader.

Det er viktig å merke seg at disse satsene ikke har noe med sosialstønad å gjøre. Livsoppholdssatsene ved utleggstrekk ligger faktisk betydelig høyere enn veiledende satser for sosialstønad. Dette er fordi formålet er å sikre en rimelig levestandard under gjeldsinnkreving, ikke bare overlevelse.

Mat, klær og daglige utgifter

Utgifter til mat og drikke må alltid dekkes av livsoppholdssatsen. Det spiller ingen rolle om du handler økologisk eller har spesielle kostvaner - namsmannen vil ikke ta hensyn til dette når trekket beregnes. Det samme gjelder klær og sko. Enten du kjøper merkevarer eller billige alternativer, må disse utgiftene dekkes av det avsatte beløpet.

Personlige hygieneprodukter, husholdningsartikler og vanlige kommunikasjonsutgifter som mobiltelefon og internett regnes også som ordinære utgifter. Disse skal dekkes av livsoppholdssatsen og påvirker ikke trekkets størrelse.

Transport og bilutgifter

Utgifter til offentlig transport må normalt dekkes av livsoppholdssatsen. Det samme gjelder som hovedregel alle bilutgifter, inkludert drivstoff, forsikring, årsavgift og vanlig vedlikehold. Hvis du vurderer å bytte bilforsikring for å spare penger, vil dette uansett ikke påvirke størrelsen på utleggstrekket.

Det finnes unntak dersom bilen er helt nødvendig for arbeidsreise og offentlig transport ikke er et reelt alternativ. Da kan namsmannen ta hensyn til bilutgiftene, men dette krever dokumentasjon fra arbeidsgiver eller legeerklæring ved medisinske behov.

Strøm, oppvarming og forsikringer

Strømutgifter og oppvarming skal dekkes av livsoppholdssatsen, selv om prisene har vært høye. Innboforsikring regnes også som en ordinær utgift som må tas av det avsatte beløpet. Det samme gjelder reiseforsikring og andre frivillige forsikringer utover det helt nødvendige.

Fritidsaktiviteter, underholdning og ferier må naturligvis også finansieres innenfor livsoppholdssatsen. Medlemskap på treningssenter, strømmetjenester og lignende abonnementer tas ikke hensyn til ved beregning av trekket.

I de senere år med ekstreme strømpriser er dette noe man kan søke om at hensyntas. Vi er kjent med at flere namsfogdskontor også har gjort dette på eget initiativ.

Hva kan faktisk påvirke trekket?

Selv om de fleste utgifter må dekkes av livsoppholdssatsen, finnes det noen unntak. Boutgifter som husleie, boliglån, kommnale avgifter m.m. får egen beskyttelse utover livsoppholdssatsenda det regnes som nødvendige boutgifter. Det samme gjelder dokumenterte ekstraordinære medisinske utgifter som ikke dekkes av det offentlige.

Nødvendige utgifter til barnepass utover skoletid kan også gi økt beskyttelse hvis det er nødvendig for å kunne jobbe eller av spesielle sosiale grunner. Fagforeningskontingent regnes som nødvendig og kan trekkes fra, men merkes ikke på samme måte da det normalt trekkes av direkte i forbindelse med lønssutbetaling. Men støtte til voksne barn, frivillige gaver og premier utover basisforsikringer godtas ikke.

Dokumentasjon er avgjørende

For alle utgifter som skal gi økt beskyttelse kreves god dokumentasjon. En regning eller kvittering holder gjerne ikke alene - men må underbygges av legeerklæring, arbeidsgiverbekreftelse eller lignende offentlig dokumentasjon som beviser at utgiften er nødvendig.

Namsmannen foretar en rimelighetsvurdering av alle krav. Sammenligning med tilsvarende husholdninger i området brukes ofte som målestokk. Premium-alternativer når billigere løsninger finnes vil sjelden godtas.

Systemet skiller tydelig mellom behov og ønsker. Mens grunnleggende behov er beskyttet gjennom livsoppholdssatsene, må ønsker om høyere levestandard vente til gjelden er nedbetalt. Dette sikrer en balanse mellom kreditorenes rett til oppgjør og skyldnerens behov for et verdig liv.

 

Livsoppholdssatsene som brukes ved gjeldsordning og utleggstrekk blir indeksjustert 1. juli hvert år. Satsene nedenfor gjelder dermed fra 1.7.2023. til 30.6.2024.

Nytt fra og med 1.7.2023. er at det innføres en egen sats for ungdom over 15 år, noe som gjør at dem med barn over denne alderen får det mer romslig økonomisk.

Fra 1.7.2023. gjelder følgende satser til livsopphold ved gjeldsordning eller utleggstrekk:

• Enslige skyldnere har krav på kr 10412,- pr måned til eget livsopphold.
• For skyldnere som er gift eller samboere er satsen kr 8817,- (opp til det dobbelte dersom skyldner helt eller delvis forsørger ektefelle eller samboer).
• For barn som ikke er fylt 6 år er satsen kr 3332,-.
• For barn som er mellom 6 og 10 år er satsen 4420,-.
• For barn som er mellom 11 og 14 år er satsen kr 5580,-.
• For barn som er eldre enn 15 år er satsen kr 6418,-.
• Fra og med person nummer fire skal det gjøres et fradrag i ovenstående satser på 20 %. Dette fradraget gjøres på de yngste personene i husstanden. I praksis betyr det at livsoppholdssatsene for de voksne ikke vil bli berørt av dette.

I tilegg har man rett til å beholde nødvendige utgifter til bolig. Dette kan enten være husleie eller utgifter til eid bolig. Felleskostnader i borettslag, betjening av boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, nødvendig vedlikehold og lignende skal inkluderes i nødvendige utgifter til bolig. Innboforsikring, elektrisitet og oppvarming regnes ikke som boligutgifter og må tas av midler til livsopphold. Det samme gjelder alt av mat, klær, underholdning, tipping og spill som krypto casinos og alt annet av daglige utgifter som må tas av midlene til livsopphold.

Satser for samvær med barn:

Det er også vedtatt egne satser for samvær med barn i samværsklasse 1, 2, 3 og 4 etter forskrift 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 9 femte ledd, gjøres det et tillegg i satsen per måned.

Utdrag fra § 5 i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning:

(Satsene er justert for 2023/ 2024 i forhold til det som fremgår av forskriften)

"a) for samværsklasse 1:
- kr 305 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 407 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 531 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 605 for barn fra 15 år og mer


b) for samværsklasse 2:
- kr 1 011 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 1 348 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 1 760 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 2 003 for barn fra 15 år og mer


c) for samværsklasse 3:
- kr 1 410 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 1 881 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 2 455 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 2 794 for barn fra 15 år og mer


d) for samværsklasse 4:
- kr 1 770 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 2 361 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 3 082 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 3 507 for barn fra 15 år og mer


Det gis ikke tillegg for samværsutgifter hos skyldnere som ikke har samvær eller mindre samvær enn samværsklasse 1.

Det gjøres et fradrag i tillegget på 20 prosent fra og med barn nummer tre som skyldner har samvær med. Fradraget skal gjøres i tillegget for de yngste barna.

Tillegg for samvær med barn gjelder så lenge foreldrene har underholdsplikt etter barneloven § 68."

Endringene i livsoppholdssatser har ikke tilbakevirkende kraft.

I tråd med ett av våre viktigste rettsprinsipper som er nedfelt i grunnloven så har endringene ikke tilbakevirkende kraft. Det betyr at gjeldsordninger og utleggstrekk vedtatt før 1.Juli 2014 ikke skal påvirkes av endringene i den aktuelle forskriften. Satsene skal justeres årlig med virkning fra 1 Juli hvert år i henhold til den generelle utviklingen i konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå.

Livsoppholdssatsene som brukes ved gjeldsordning og utleggstrekk blir indeksjustert 1. juli hvert år. Satsene nedenfor gjelder dermed fra 1.7.2024. til 30.6.2025.

Nytt fra og med 1.7.2023. er at det innføres en egen sats for ungdom over 15 år, noe som gjør at dem med barn over denne alderen får det mer romslig økonomisk.

Fra 1.7.2024. gjelder følgende satser til livsopphold ved gjeldsordning eller utleggstrekk:

• Enslige skyldnere har krav på kr 10724,- pr måned til eget livsopphold.
• For skyldnere som er gift eller samboere er satsen kr 9082,- (opp til det dobbelte dersom skyldner helt eller delvis forsørger ektefelle eller samboer).
• For barn som ikke er fylt 6 år er satsen kr 3432,-.
• For barn som er mellom 6 og 10 år er satsen 4553,-.
• For barn som er mellom 11 og 14 år er satsen kr 5747,-.
• For barn som er eldre enn 15 år er satsen kr 6611,-.
• Fra og med person nummer fire skal det gjøres et fradrag i ovenstående satser på 20 %. Dette fradraget gjøres på de yngste personene i husstanden. I praksis betyr det at livsoppholdssatsene for de voksne ikke vil bli berørt av dette.

I tilegg har man rett til å beholde nødvendige utgifter til bolig. Dette kan enten være husleie eller utgifter til eid bolig. Felleskostnader i borettslag, betjening av boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, nødvendig vedlikehold og lignende skal inkluderes i nødvendige utgifter til bolig. Innboforsikring, elektrisitet og oppvarming regnes ikke som boligutgifter og må tas av midler til livsopphold. Det samme gjelder alt av mat, klær, underholdning og alt annet av daglige utgifter som må tas av midlene til livsopphold.

Satser for samvær med barn:

Det er også vedtatt egne satser for samvær med barn i samværsklasse 1, 2, 3 og 4 etter forskrift 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 9 femte ledd, gjøres det et tillegg i satsen per måned.

Utdrag fra § 5 i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning:

(Satsene er justert for 2024/ 2025 i forhold til det som fremgår av forskriften)

"a) for samværsklasse 1:
- kr 317 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 443 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 547 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 623 for barn fra 15 år og mer


b) for samværsklasse 2:
- kr 1 048 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 1 467 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 1 813 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 2 063 for barn fra 15 år og mer


c) for samværsklasse 3:
- kr 1 410 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 2 047 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 2 529 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 2 877 for barn fra 15 år og mer


d) for samværsklasse 4:
- kr 1 836 for barn som ikke har fylt 6 år
- kr 2 570 for barn mellom 6 og 10 år
- kr 3 175 for barn mellom 11 og 14 år
- kr 3 612 for barn fra 15 år og mer


Det gis ikke tillegg for samværsutgifter hos skyldnere som ikke har samvær eller mindre samvær enn samværsklasse 1.

Det gjøres et fradrag i tillegget på 20 prosent fra og med barn nummer tre som skyldner har samvær med. Fradraget skal gjøres i tillegget for de yngste barna.

Tillegg for samvær med barn gjelder så lenge foreldrene har underholdsplikt etter barneloven § 68."

Endringene i livsoppholdssatser har ikke tilbakevirkende kraft.

I tråd med ett av våre viktigste rettsprinsipper som er nedfelt i grunnloven så har endringene ikke tilbakevirkende kraft. Det betyr at gjeldsordninger og utleggstrekk vedtatt før 1.Juli 2014 ikke skal påvirkes av endringene i den aktuelle forskriften. Satsene skal justeres årlig med virkning fra 1 Juli hvert år i henhold til den generelle utviklingen i konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå.

Noe de fleste med begynnende gjeldsproblemer gjør er å forsøke å få skattetrekket lavest mulig ned, selv om dette kan medføre restskatt. Dette hjelper der og da, men smellen kommer gjerne på et senere tidspunkt når de må betale restskatt fremfor å få penger igjen på skatten.

Det å justere skattekortet er også noe du bør vurdere når du har havnet i så alvorlige gjeldsproblemer, at du er i ferd med å få et utleggstrekk eller allerede har fått dette. Namsmannen tar nemlig ikke stilling til om skattetrekket du har er riktig eller ikke, de forholder seg bare til det som er fastsatt og beregner ut ifra dette hvor mye du skal ha i utleggstrekk etter at det er tatt hensyn til nødvendige boutgifter og livsopphold til deg og din familie.

Poenget med denne artikkelen er at dersom du får penger igjen på skatten, så fanger namsmannen normalt ikke dette opp og du vil ofte få skattepenger til gode utbetalt selv om du har et løpende utleggstrekk. Dette kan bli en kjærkommen ekstrautbetaling i en periode hvor du ellers må forholde deg til de tøffe livsoppholdssatsene.

Du vil med andre ord normalt få utbetalt skattepenger til gode selv om du har utleggstrekk via namsmannen.

Det kan derfor «lønne seg» å øke skattetrekket, slik at du får en slik ekstra utbetaling en gang i året. Dog medfører det at den misligholdte gjelden nedbetales tilsvarende mindre og tar lengre tid å bli kvitt, samt at det gjerne påløper mer i renter og eventuelle andre omkostninger.

Det kan tas utlegg i skattepenger til gode, men det skjer sjeldent via namsmannen.

Vær oppmerksom på at skattepenger på ingen måte er fredet fra at det kan tas beslag i dette ved utleggsforretning. Dersom det skal avholdes en utleggsforretning mot deg akkurat rundt tiden for utbetaling av skattepenger, så kan du i teorien risikere at namsmannen fanger opp dette og tar utlegg i skattepenger til gode, men vi har ikke hørt at dette har skjedd.

Dersom du har gjeld til det offentlige derimot, så fanges dette automatisk opp mot de fleste kravstyper, og du vil ikke få utbetalt skattepengene som heller går til dekning av det aktuelle offentlige kravet.

Nå er det ingen direkte krise dersom du ender opp med en restskatt i en slik situasjon. Ved tvangsinndrivelse av restskatt så har dette høyere prioritet enn krav som kreves inn via namsmannen. Dette betyr at dersom det ilegges et påleggstrekk på forfalt restskatt så skal dette prioriteres og vanlige utleggstrekk ilagt av namsmannen. Det betyr at pågående utleggstrekk vil bli satt i bero av namsmannen mens trekket for å dekke skattepengene løper. Dette skjer normalt automatisk da skatteetaten sender melding til namsmannen om at de igangsetter et trekk med bedre prioritet, men det er viktig at du følger med på posten din for å forsikre deg om at dette faktisk skjer.

Tvangsinndrivelse av restskatt medfører imidlertid at det påløper gebyrer. Et råd vi kan gi er at du selv kontakter Skatteetaten når restskatten er forfalt til betaling og opplyse at du ikke kan betale den da du allerede har et løpende utleggstrekk, men at du er villig til å gå med på et frivillig lønnstrekk. Da vil dette fortsatt få prioritet foran utleggstrekk via namsmannen, men du slipper at det påløper ekstra gebyr ved utleggsforretning.

Juster skattekortet med måte.

Tanken bak muligheten til å justere skattetrekket sitt via skatteetaten sine nettsider, er at du skal få et skattetrekk som er mest mulig riktig i forhold til din inntekt og dine fradrag. Det er ikke lov å bevisst oppgi feil tall for å få et feil skattetrekk, men det sier seg selv at det ikke alltid er like enkelt å vite nøyaktig hva summene vil bli på slutten av året. Du forventer kanskje at du får jobbet mye mer overtid enn det du ender opp med til slutt.

Ellers sier det seg selv at det er mer alvorlig å justere skattekortet feil slik at du ender opp med å betale for lite skatt, enn at det fører til at du betaler for mye skatt. Du kan nok med andre ord ta høyde for ganske mye overtid som muligens ikke blir en realteet, når du justerer skattekortet.

Sammenlign mobilabonnement og andre tjenester for å få bedre priser og dermed mer å rutte med, enn å justere skattekortet feil for å få mer utbetalt. Det er en dum og kortsiktig strategi dersom det vil føre til restskatt.

Du kan justere skattekortet etter at det er fastsatt utleggstrekk og dermed på trekket justert ned.

Det anbefales å justere skattetrekket før det avholdes en utleggsforretning slik at du slipper mest mulig plunder.

Dersom skattetrekket derimot justeres etter at det allerede er nedlagt et utleggstrekk via namsmannen, så har du full mulighet til å klage på utleggstrekkets størrelse på grunnlag av det nye og høyere skattetrekket. Det er utenfor namsmannens kompetanse å vurdere om skattetrekket er riktig eller ikke, men dersom det fremstår helt vilt så kan du risikere at namsmannen kontakter skatteetaten og ber dem kontrollere om det er hold i det som er lagt til grunn for skattekortet ditt.